Video
Video (latin jeg ser) er et system for innspilling, redigering, gjengivelse og kringkasting av bilde og lyd.
Informasjonen ble opprinnelig kun lagret analogt men senere også digitalt på en videotape i en kassett. Avhengig av kostnad i forhold til kvalitet brukes ulike bredder, lengder og hastighet på tapen. Til forskjell fra vanlig lydtape (lydkassetter) for hjemmebruk brukes videotapens hele bredde samtidig, og inn- og avspilles derved kun i én retning.
Innhold |
[rediger] Teknikk
Teknikken for inn- og avspilling på tapen består blant annet av oppdeling av bilde og lydsignalene. Bildesignalene er videre delt opp i ulike frekvensområder som skiller mellom svarthvit- og fargeinformasjon.
Tapen transporteres i jevn hastighet ved inn- og avspilling og trekkes da av to vertikale "pigger" i en U-form rundt en relativt stor skråstilt roterende skive med en eller flere magnethoder montert i periferien av skiven. Ved hjelp av varierende elektriske signaler polariseres magnetisk følsomme partikler på tapen. Ved hurtigspolning frem og tilbake går "piggene" til utgangsposisjonen og tapen passerer da godt adskilt fra det roterende systemet.
Bildesignalet: På grunn av skråstillingen blir lydhodenes vei over tapen lenger enn ellers, og skivens rotasjonshastighet vil da være betydelig høyere over tapen enn tapens fremdrifts-hastighet. Derved oppnår mann den tilsiktede effekten at mer informasjon per tidsenhet kan lagres, det vil si at signaler med høyere frekvens kan lagres, hvilket er nødvendig for å oppnå god bildekvalitet. Omvendt avspilles videoinformasjonen ved at tapen passerer roterende magnethoder. Den elektriske strøm som da oppstår blir så forsterket med ulike teknikker og sendt til en monitor eller TV-skjerm.
Lydsignalet: Lydinformasjonen lagres og avspilles med separate magnethoder på et spor parallelt på tapens ytterkant og frekvensområdet blir derved lavere. Her er prinsippet det samme som ved inn- og avspilling av lydkassetter. Som nevnt ovenfor kan man på lydtape imidlertid velge å bruke deler av bredden av gangen slik at tapen kan transporteres i begge retninger (med fordoblet spilletid) eller for å kunne separere ulike lydkilder i flere parallelle og derved tidsmessig eksakt synkroniserte spor.
[rediger] Marked
Ulike teknikker har siden begynnelsen av 60-årene konkurrert på både forbruker- og det profesjonelle markedet. På forbrukersiden var det VHS (Video Home System) som var det dominerende på 1980- og 1990-tallet, men ulike typer digitale DVD-systemer begynte etter 2000 å overta forbrukermarkedet. Lagringsmediet er her DVD-plater i stedet for kassetter med tape. En av fordelene ved den digitale på DVD og harddisker kvalitet samt muligheten til å finne og forflytte seg til ulike steder på innspillingen uten lang ventetid.
[rediger] I Norge
Videospilleren begynte å gjøre sitt inntog i Norge høsten 1978.[1] På dette tidspunkt var det rundt 6000 spillere i Norge, og rundt halvparten av disse var å finne i private husholdninger, mens resten befant seg på diverse institusjoner, TV-produksjonsselskaper osv.[1] Det ble solgt 2000 videospillere i Norge i 1977.[1] I 1980 ble det solgt 11 000.[2] Videosystemene som var tilgjengelig på slutten av 1970-tallet var VCR, VHS og Betamax.[1]
Videospilleren var å finne å relativt få hjem på begynnelsen av 1980-tallet, men utover tiåret ble den allemannseie. Movieboxens inntog i 1985 bidro i tillegg til at langt flere en tidligere kunne leie videofilmer. I 1985 foregikk halvparten av de 20 millioner videofilmutleier ved at kunden leide en Moviebox.[3]
- Videoforretninger
Rene utleieforretning for videofilmer begynte å etablere seg rundt 1980. I løpet av tiåret økte denne typen forretninger betraktelig og i begynnelsen av 1988 var det registrert bortimot 2400 videobutikker i Norge. I tillegg kom et stort antall uregistrerte utsalgssteder som førte tallet opp i rundt 3000.[4]
- Utleiefilm
Utleiemarkedet hadde en stor vekst på 1980-tallet. I 1991 hadde den en omsetning 260 millioner kroner. I 2000 hadde den falt til 171 millioner og i 2009 var omsetningen på 119 millioner.[5]
[rediger] Ulike videotapeformater
- U-matic
- Betacam (proff)
- Betamax
- VHS
- Hi8
- Mini DV
- DVCPRO
- DVCPRO50
- DVCPRO HD
- HDV
- Betacam SP
- SX
- IMX
- HDCAM
- HDCAM SR
- XDCAM (Blu-ray, disk basert, men brukes som videotape i dag)
- Video 2000
- VCR
[rediger] Referanser
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
