Trykking
Trykking er en industriell eller håndverksmessig prosess for å produsere og mangfoldiggjøre tekst og bilder, typisk med trykkfarge på papir ved hjelp av en trykkpresse. Trykking er en absolutt nødvendighet ved utgivelse og distribusjon av informasjon på papir.
I Norge er boktrykkerfaget et fag en kan ta mesterbrev i, og det kan omtales som et mesterfag.
Innhold |
Trykking i historien [rediger]
Boktrykkerkunsten med løse typer ble først oppfunnet i Song-dynastiets Kina i 1040-årene av Bi Sheng. Men de kinesiske tegnenes høye antall og intrikate sammensetning forhindret teknikken fra å bli tatt skikkelig i bruk før mange århundrer etter; man foretrakk å trykke fra hele treplater side for side på rispapir. Denne teknikken krevde mange treplater, og det ble ikke rasjonelt, slik at produksjon av trykksaker ble alminnelig. I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Han kom med ideen om at man heller kunne trykke bokstav for bokstav, og det ble mye lettere enn å skjære ut hele sider av gangen. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykte fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
Moderne trykkeprosesser [rediger]
Vi har fire forskjellige trykkteknikker:
- Høytrykk (boktrykk), hvor de elementene som trykker ligger høyere enn de andre.
- Dyptrykk, hvor de elementene som trykker ligger dypere enn de andre.
- Flattrykk/Plantrykk (litografi, offset) hvor det ikke er høydeforskjell på de trykkende og ikke trykkende felter i trykkformen.
- Silketrykk (serigrafi), hvor fargen presses gjennom hull i en duk.
Alle fire teknikker kan brukes både til industriell og kunstnerisk trykking.
Litteratur [rediger]
- John Man: The Gutenberg Revolution: The Story of a Genius and an Invention That Changed the World, 2003