Hulemaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dette hulemaleriet av en hest fra de omfattende grottesystemene i Lascaux i Frankrike er malt år 15 000 til 13 000 år før Kristi fødsel, altså mot slutten i perioden kalt senpaleolitikum.
Dette bergveggmaleriet av en langhalset skilpadde finnes i Kakadu National Park i Australia og er malt av aboriginer i en tradisjonell, dekorativ «røntgenstil», det vil si med de indre organene synlig. Flere stder i parken er det tusenår gamle boplasser under hellere som er dekorert med malerier.

Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malthule- eller steinvegger i forhistorisk tid.

De eldste kjente maleriene er de omtrent 32 000 år gamle hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver, og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.

I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Gravvik i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland. Hellemalerier finnes spredt over hele landet. Bergmalerier i Norge dateres til bronsealder/tidlig metalltid, omkring 1800–500 f.Kr. Motivene er forholdsvis ensartede og stiliserte. De vanligste er strekformete menneskefigurer.

Hula med mest hulemalerier i Norge, og sannsynligvis hele Nord-Europa, er Fingalshula i Gravvik i Nærøy kommune.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:cave art – bilder, video eller lyd
Commons-logo.svg Commons: Kategori:rock art – bilder, video eller lyd