Hulemaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Dette hulemaleriet av en hest fra de omfattende grottesystemene i Lascaux i Frankrike er malt år 15 000 til 13 000 år før Kristi fødsel, altså mot slutten i perioden kalt senpaleolitikum.
Dette bergveggmaleriet av en langhalset skilpadde finnes i Kakadu National Park i Australia og er malt av aboriginere i en tradisjonell, dekorativ «røntgenstil», det vil si med de indre organene synlig. Flere stder i parken er det tusenår gamle boplasser under hellere som er dekorert med malerier.

Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malthule- eller steinvegger i forhistorisk tid.

De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden si egen malerkunst.

I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Leka i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland, mens hellemalerier finnes noe mer spredt. Denne typen bergkunst dateres som regel til eldre bronsealder, ca. 1800 - 1500 f.Kr., selv om enkelte kan være yngre. Motivene er relativt ensartede og stiliserte. De mest vanlige motivene er strekformete menneskefigurer.

[rediger] Se også

Commons: Kategori:cave art – bilder, video eller lyd
Commons: Kategori:rock art – bilder, video eller lyd


Personlige verktøy
Opprett en bok