Collage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Juan Gris' Die Jalousie (The Sunblind) fra 1914 er en kubistisk collage (materialbilde).
Collagen «Nostalgia“ (110 x 70 cm) viser den iranske reormpolitikeren Majid Farahani
Denne dataskapte collagen, med tittelen "Sterk Mjød", er satt sammen av malerier av Chr. Krohg og Salvador Dali. Den kvalifiserte til finaleplass i NM i fotofikling i 2006. ©Robert E. Haraldsen.

Collage eller kollasj er et helhetlig bilde, som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt. I videre forstand betegner collage alle slags kunstneriske sammenstillinger av løse elementer, for eksempel også det å sammenføre ulike mindre tekster eller filmklipp til en sammenhengende enhet. Begrepet dekker både teknikken og det ferdige verket eller produktet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet collage kommer fra det franske coller som betyr å «klistre». Collage er dermed synonymt med klistrebilde, men kan også kalles materialbilde. Collage kan også kalles montasje, et begrep som er noe videre og betegner bilder, filmklipp eller annet som er montert, satt sammen eller stilt opp til en helhet.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Collageteknikken går ut på å lime inn forskjellige materialer i det samme bildet. Det kan være tøybiter, tapeter, utklipp fra trykksaker og fotografier, men også tredimensjonale biter som glassskår og taustumper. Arbeidet utføres enten ved å klippe og lime eller ved bruk av datamaskin og programvare. De første utøverne var særlig opptatt av komposisjonen og det reint formmessige og mindre av innholdet, men fordi bildene får et fantasifullt og sammensatt uttrykk, ble teknikken etterhvert ofte brukt til surrealistiske motiver.

Papier collé er en collage som er satt sammen av papirbiter i forskjellige farger. Tredimensjonale collager kalles ofte assemblager. Decoupage er en teknikk der gjenstander pålimes dekorpapir.

Historie[rediger | rediger kilde]

I moderne bildekunst ble collageteknikken særlig dyrket innenfor kubismen og seinere dadaismen rundt 1920. Fotomontasjen oppstod under påvirkning fra disse retningene, blant annet med John Heartfields antinazistiske fotomontasjer fra 1930-tallet.

I nyere tid har bilderedigeringsprogram gjort det enda enklere å lage collager, og sammensatte, dataskapte bildekomposisjoner og fragementariske lag-på-lag-bilder er blitt svært vanlig i alle bildemedier.

Kjente kunstnere som har arbeidet med collager og montasjer[rediger | rediger kilde]

Innen kubismen[rediger | rediger kilde]

Kubismen var den første fullstendig abstrakte kunstretningen, 1907-1921/1940

Innen dadaismen[rediger | rediger kilde]

Dadaismen var en protestbevegelse mot krig, korttenkthet og borgerskap, 19161922/1925

Höch regnes som oppfinneren av den moderne fotomontasjen, en teknikk som hun videreutviklet sammen med Raoul Hausmann (1886–1971) og som snart ble tatt opp av Johannes Baader, John Heartfield, George Grosz, Alexander Rodtschenko (1891–1956) og konstruktivisten Laszlo Moholy-Nagy.

Innen ekspresjonismen[rediger | rediger kilde]

Ekspresjonismen var en kunstretning særlig i Tyskland fra 1900 til 1940

Innen surrealismen[rediger | rediger kilde]

Surrealismen var en kunstretning inspirert av Sigmund Freuds tanker om det ubevisste, 1924-1930

Innen popkunsten[rediger | rediger kilde]

Popkunsten var en kunstretning påvirket av populærkultur, massekommunikasjon og industriprodukter, 1958-1968

Fluxus[rediger | rediger kilde]

Fluxusbevegelsen var en postmoderne, nydadaistisk strømning blant annet med såkalt aksjonskunst, 1960-1975 og til i dag

Situasjonismen[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: category:Collage – bilder, video eller lyd