Fantombilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
FBIs etterlysningsplakat og fantombilder av den uidentifiserte amerikanske flykapreren kjent som D. B. Cooper. Han hoppet fra et fly og forsvant med 200 000 dollar i løsepenger i 1971.
FBIs oppdaterte fantombilder av flykapreren D. B. Cooper viser utseendet hans da forbrytelsen ble begått og sannsynlig aldring. Politiet tror forøvrig mannen ikke overlevde falmskjermhoppet da han rømte.

Fantombilde, fantomtegning eller fantomportrett er et konstruert portrett, særlig av en ukjent, ettersøkt person som lages på grunnlag av vitneforklaringer. Fantombilder brukes da som et hjelpemiddel for politiet for å identifisere og finne en etterlyst gjerningsperson eller for å advare folk mot en eventuell serieforbryter.

Ordleddet fantom betyr «fantasiforestilling» eller «spøkelse», et begrep som er dannet fra det greske ordet phántasma, «tilsynelatelse» eller «drømmesyn», og er språklig beslektet med begreper som fantasi og andre. Fantombilde kalles Phantombildtysk og facial compositeengelsk.

Framstillingsteknikk[rediger | rediger kilde]

Fantombilder lages av politiet i samarbeid med vitnene. De kan lages som tradisjonell frihåndstegning av tegnere eller ved å sette sammen ulike typer ansiktselementer (ansiktsformer, hårtyper, øyne, neser, munner og liknende) slik at det endelige portrettet blir mest mulig likt det vitnene forklarer. Dette ble tidligere gjort ved hjelp av egne identifiseringssett der forskjellige varianter av ansiktselementer var ferdig trykt, ofte på gjennomsiktige folier. Et slikt system ble utviklet blant anet av den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson under varenavnet Identi-Kit. I dag blir sammensatte portretter oftest bygd opp ved å bruke spesielle dataprogram. Mange politietterforskere foretrekker imidlertid å bruke en dyktig tegner.

Eksempler på bruk av fantombilder[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke kjente kriminalsaker både i Norge og utlandet der politiet har sendt ut etterlysninger i form av vitnebeskrivelser og fantombilder. Norske Kripos har særlig brukt VGs reportasjetegner Harald Nygård som fantomtegner i jakten på ettersøkte.

I forbindelse med jakten på Lommemannen, en norsk sedelighetsforbryter som ble pågrepet i 2008 etter tretti år med overgrep, sendte Kripos i 2006 ut flere tegninger av mannen basert på vitneobservasjoner. Politiet presiserte da at «en slik tegning vil vanligvis aldri kunne bli billedlik den observerte, da den er avhengig av omstendighetene ved selve observasjonen, vitnets hukommelse og eventuell påvirkning, evne til å gjengi observasjon, og tegnerens evne til å feste dette på papiret». Politiet ønsket derfor at publikum ikke skulle se for mye på detaljer i tegningene, men heller fokusere på helhetsinntrykket. Tegningene av Lommemannen var utført av Harald Nygård.

Karikaturtegneren Lars Slettebø ble brukt som fantomtegner i fjernsynsprogrammet «Fornemmelse for mord» som ble sendt på TVNorge i 2003 og 2004. I programserien beskriver angivelige synske personer ukjente gjerningspersoner.

Av en mengde utenlandske og internasjonale saker der fantombilder av uidentifiserte personer har blitt spredt og godt kjent i offentligheten, kan nevnes Palme-moderen, Lasermannen og Hagamannen i Sverige samt sakene knyttet til seriemorderen Zodiac Killer og den unge Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh i USA.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]