Bildeanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bildeanalyse er en metode for å systematisk avdekke meningen eller budskapet i et bilde.

Analyse er et viktig innslag i humanistisk og vitenskapelig kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.

Det finnes mange måter å analysere et bilde på og fremgangsmåten kan variere etter hvordan innfallsvinkel og metode man velger. Men generelt burde se på bildet som en visuelt kommunikasjonsuttrykk og hvordan det kommuniserer mening. Her er to måter å analysere på knyttet opp til metodens opphavsmann.

Erwin Panofskys modell[rediger | rediger kilde]

Konsentrer seg om bildets form og innhold. Den er mer uttømmende i motsetning til hvordan man kan fokusere på stilelementer eller konteksten det er satt i. Han deler bildeanalyse i tre:

  • Pre-ikonigrafiske nivå

Her fokuseres det på det naturlige som er bildets primære betydning. Det skal være en beskrivelse basert på elementær bildeerfaring.

  • Ikonografisk

Her skal man gå dypere inn på den konvensjonelle og sekundære betydningen bildet har. Det skal ikke bare være en registrering, men en identifisering av objektene og bildets form.

  • Perspektivering

Her skal det fokuseres på konteksten bildet er satt inn i. Den samfunnsmessigere årsaken til at det er utformet slik, eller den historiske, kulturelle eller ide-historiske sammenhengen det ble malt i.

Roland Barthes' modell[rediger | rediger kilde]

Mener bilder er retoriske og ikke uskyldige. Det er ladet med meninger og føringer. Slik burde man se på det når man analyserer.

Barthes mener bildet er åpen. Ved å analysere det lukker man det ved tolkningen det vil si, man gir det en spesiell mening. Han mener en bildeanalyse burde deles opp i to nivåer.

  • Denotativt

I det denotative nivået skal man beskrive form og farge slik det umiddelbart fremstår for øyet. Det er snakk om en registrering av virkemidlene.

  • Konnotativt

Her skal man se nærmere på hvilke betydninger bildets tegn får sammen. Man skal se på hvordan det oppstår og fremstilles med andre tegn. Hvilke assosiasjoner det gir og hvilken mening det skal gi.

Se også[rediger | rediger kilde]