Aalborg
| Aalborg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Eldre bygninger i Aalborg
|
|||||
|
|
|||||
| Land | |||||
| Region | Region Nordjylland | ||||
| Kommune | Aalborg Kommune | ||||
| Tidssone | CET | ||||
| Areal | 712,37 km² | ||||
| Bef.tetthet | 171.00 innb./km² | ||||
| Politikk | |||||
| Borgermester | Henning G. Jensen | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
|
|
|||||
- Denne artikkelen omhandler byen Aalborg, for kommunen. Se Aalborg kommune
Aalborg eller Ålborg er en by ved Limfjorden, som ligger i Nordjylland. Aalborg er Danmarks fjerde største by med 122 461 innbyggere (2009). Aalborg ble grunnlagt i vikingtiden. Byen er sete for Aalborg stift og Region Nordjylland. Byområdet på nordsiden av Limfjorden heter Nørresundby.
Innhold |
Historie [rediger]
I folkevandringstiden var det hektisk virksomhet med metallarbeid på alle de kritthøydene som utgjør Aalborg – Lindholm Høje, Tranders og Hasjeris. De tre bakkene markerer det mest naturlige overfartsstedet i den østlige Limfjorden, og hadde stor handelsmessig betydning. Lindholm Høje er Danmarks største forhistoriske gravsted og hadde permanent bebyggelse 400-1000. I fjorden rant en elv ut på sørbanken (Østerå), og en på nordbanken (Lindhiolm Å). Dette ga meget gunstige havneforhold.
Aalborg er en av Danmarks eldste byer, trolig bebodd fra 600-tallet. I tidlig middelalder stod den likevel i skyggen av Ribe på Sør-Jylland. Fra begynnelsen av 700-tallet har en rekke håndverkere hatt arbeid i området ved dagens Gråbeinbrødre-gårder i Aalborg. Bydannelsen virker derimot ikke uavbrutt på denne tiden, fra 700 til 1000 e.Kr er det skiftevise lag av bygninger og åkermark som starter hele fire meter under dagens gatenivå.
I andre halvdel av 1000-tallet trer en umiskjennelig og regulær by fram. Over Østerå rant gikk den plankedekkede gaten Algade, ved en antatt elvehavn. På hver side lå en kirke, og graver er datert til 995-1025. Omkring 1040 anla kong Hardeknut (1035–1042) myntverk i Aalborg (Alabu) og Århus. Også under Knut den hellige og Erik Eiegod ble det slått mynt i byen. Handelen med Norge og Vest-Sverige var viktig.
Gråbrødreklosteret som lå på østsiden av Østerå, er nevnt i 1268 og var et fransiskanerkloster. Det ble trolig bygget omkring 1240, mens fransiskanerklosteret i Ribe fra 1232 er Danmarks eldste. De grå kappene ga navnet til Frans av Assisis brødre her oppe i nord. Det antas at Gråbrødreklosteret var dedikert til Sta Katerina av Alexandria. Klosteret ble stengt i 1530, altså allerede før reformasjonen. Byens tredje kloster, det delte munke- og nonneklosteret Helligåndsklosteret, ble stiftet 1451 for å hjelpe syke, foreldreløse og fattige, og ble omgjort til sykehus ved reformasjonen.
Bondeopprørerne under Skipper Clement inntokt byen under grevefeiden og slo adelshæren til Christian III ved Svendstrup like sør for Aalborg i 1534. Som hevn ble Aalborg ble brent ned til grunnen av den nye kongens leietropper på høsten samme år. Reformasjonen i 1536 satte en stopper for Danmarks og Aalborgs katolske kirke- og klosterliv.
Kjøpmanns- og handelsforeningen Guds Legems Laug ble opprettet i 1481, etter lang tids handel med hanseatene. Gammeltorv fra ca. 1300 vitner om rikdommen fra denne handelen, likeså den mektige gotiske steinkirken Skt. Budolfi.
I århundrene som fulgte vokste Aalborg gradvis fram på det rike sildefisket rundt Jylland, som fikk et særlig sterkt oppsving fra 1680-årene.
Næringsliv og forskning [rediger]
I året 1787 ble sigarfabrikken C.W. Obel startet, og ble etter hvert Europas nest største tobakksfabrikk. Fabrikken hadde 2 000 ansatte i 1950, mest kvinner. Tobakkshandelen med Amerika la grunnlag for en betydelig industriell utvikling i Aalborg. Den viktigste bedriften ble likevel Stuhrs Verft, grunnlagt i 1912, og sentrum i byens skipsfartsindustri i mer enn femti år. Det ble 1937 omdøpt til Aalborgs Verft og hadde 4 000 ansatte så sent som i 1980.
På 1980-tallet opplevde også Aalborg en industriell krise, blant annet ved at Aalborgs Verft be nedlagt i 1988. Tre nedleggingstruede bedrifter gikk i 1989 sammen og opprettet Nordjyllands Videncenter (NOVI), som knyttet seg til Aalborgs Universitet (grunnlagt 1975) og utgjør et av de sterkeste høyteknologiske forskningssentrene i Danmark.
Byen er i dag kjent for snaps, i det De Danske Spritfabrikker ble grunnlagt i 1881 av C.F. Tietgen og C. A. Olesen.
Aalborg tårn står ved en høyde i byen og har en utrolig utsikt med en høyde på over 100 meter.
Vennskapsbyer [rediger]
Aalborg har en rekke vennskapsbyer:
- Almere, Nederland
- Antibes, Frankrike
- Edinburgh, Skottland
- Fredrikstad, Norge
- Fuglafjørður, Færøyene
- Galway, Irland
- Gdynia, Polen
- Haifa, Israel
- Hefei, Kina
- Húsavík, Island
- Innsbruck, Østerrike
- Karlskoga, Sverige
- Lancaster, England
- Nuuk, Grønland
- Pushkin, Russland
- Racine, USA
- Rapperswil, Sveits
- Rendsburg, Tyskland
- Riga, Latvia
- Riihimäki, Finland
- Scoresbysund, Grønland
- Solvang, California, USA
- Tulcea, Romania
- Varna, Bulgaria
- Vilnius, Litauen
- Wismar, Tyskland
Kilder [rediger]
- Skalk nr 5, 1997: Alabu, side 5-9.
- Stig Bergmann Møller: The Fransiscan Friary of Aalborg, museumshefte, Aalborg.