Vintereventyret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vintereventyret
orig. The Winter's Tale
TekstWilliam Shakespeare
SprogEngelsk
Tilblivelse1611
GenreSkuespill
Annen informasjon
Antigonus, Leontes, Perdita

Vintereventyret (eller Vintersoga, original The Winter's Tale) er et av de siste skuespillene av William Shakespeare, antagelig skrevet i 1610 eller 1611.

The Winter's Tale er klassifisert som en komedie, men de tre første aktene er mer en tragedie om sjalusi og skuespillet inneholder en del dødsfall av uskyldige mennesker. De to siste aktene er imidlertid komedie og foregår seksten år etter de tre første aktene.

Stykket ble først oversatt til nynorsk som Vintersoga i 1933, av Henrik Rytter, og senere til riksmål av André Bjerke i 1973.

Handling[rediger | rediger kilde]

Skuespillet åpner på Sicilia der Kong Leontes og Dronning Hermione har vært vertskap for Kong Polixenes av Böhmen. Polixenes skal snart reise tilbake til Böhmen, og Leontes prøver å overtale ham til å bli litt til. Først når Hermione snakker med Polixenes blir han overtalt.

Leontes blir grepet av en ukontrollert og helt irrasjonell sjalusi, og overbeviser seg selv om at Hermione har vært utro. Han beordrer en av de adelige, Camillo, til å ta Polixenes av dage, men i stedet rømmer Camillo sammen med Polixenes til Böhmen.

Leontes kaster så Hermione i fengsel og planlegger en rettssak for å få henne brent på bålet. Når Hermione føder en prinsessedatter i fengselet beordrer Leontes enda en av lordene, Antigonus, til å kaste spedbarnet ut av landet, til et sted der hun kan dø. Antigonus gjør dette, og legger spedbarnet ved Böhmens kyst, men blir selv drept av en bjørn.

Under rettssaken mot Hermione kommer det frem at den unge prinsen, syk av bekymring for sin mor har dødd. Sjokket får Hermione til å besvime, og Leontes til å innse at han har tatt feil hele tiden. Hermione omkommer av sjokket og Leontes, med sin kone og sine to barn borte, går inn i 16 sorgfulle år.

Spedbarnet Leontes sendte vekk, Perdita, blir funnet av en gjeter i Böhmen og hun vokser opp der som en vanlig bondejente. Hun og den böhmiske prins Florizel, sønn av Polixenes, har forelsket seg. Når Polixenes får vite om dette mister han besinnelsen og truer med å drepe Perdita, fremfor å tillate prinsen å gifte seg med en bondejente.

Camillo, som reddet Polixenes fra Leontes vrede, hjelper nå Perdita og Florizel, samt resten av gjeterens familie, med å rømme fra Böhmen til Sicilia. En illsint Polixenes følger etter, men på Sicilia blir det avslørt at Perdita er datter av Leontes. Det blir videre oppdaget at Hermione ikke var død, men har blitt holdt skjult i de 16 årene, og skuespillet ender med en lykkelig gjenforening.

Sitat fra skuespillet[rediger | rediger kilde]

  • Et trist eventyr er best for vinteren – Prins Mamillius
  • Hermione har vært tro, Polixenes er uten skyld, Camillo er en tro undersått, Leontes er en sjalu tyrann...Orakelet i Delfi

Geografisk feil[rediger | rediger kilde]

Antigonus etterlater spedbarnet Perdita ved Bøhmens kyst. Bøhmen ligger midt inne i Sentral-Europa og utgjør den vestlige delen av dagens Tsjekkia, og har ingen kystlinje.