Forfatterforeningen av 1952
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forfatterforeningen av 1952 ble stiftet den 28. april 1952 av 32 forfattere som meldte seg ut av Den norske Forfatterforening i protest mot at denne lot seg representere i Norsk språknemnd, som hadde som formålsparagraf å arbeide for samnorsk. Forfatterne mente at forfatterforeningen skulle arbeide til beste for alle sine medlemmer, og at en representasjon i Norsk språknemnd ville motarbeide interessene til dem som motsatte seg en statlig styrt sprogpolitikk. Arnulf Øverland, som hadde vært formann i Den norske Forfatterforening (1923–28), ble den nye foreningens formann, mens Sigurd Hoel ble formann i dens litterære råd. Andre forfattere som meldte seg ut, var André Bjerke. Blant medlemmene var Agnar Mykle, Claes Gill (som tok initiativet til bruddet), Terje Stigen og Carl Keilhau. Medlemskapet besto stort sett, men ikke utelukkende, av riksmålsforfattere. Blant annet var nynorskforfatteren Aslaug Vaa medlem. Forfatterforeningen av 1952 gikk tilbake til Den norske Forfatterforening i 1966 efter opprettelse av den såkalte Vogt-komiteen.
Opprettelsen av Norsk språknemnd førte for øvrig ikke bare til full splittelse i Forfatterforeningen, men også til Foreldreaksjonen mot samnorsk i skolen, som i 1952 rakk å samle over 400 000 underskrifter mot den offentlige språkpolitikken.
