Rivertonprisen
Rivertonprisen – «Den gyldne revolver» – deles ut hvert år av Rivertonklubben, og skal gå til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid enten det gjelder en roman, novellesamling, skuespill, originalmanus for spillefilm, fjernsynsdrama, eller radioteater. Prisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Bokhandlerforeningen, Den norske Forleggerforening og De norske Bokklubbene. Det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren.[1] Prisen og klubben er oppkalt etter forfatteren Stein Riverton, som var Sven Elvestads psevdonym som krimforfatter.
Nils Nordberg skriver om Rivertonklubbens historie at klubben startet som en idé hos Bjørn Carling som ble fulgt opp av Sigurd B. Hennum. Disse to etablerte klubben våren 1972 sammen med Gerd Nyquist, Tor Edvin Dahl og Nordberg. «Tre ting syntes opplagte fra starten: Klubbens fremste oppgave skulle være å fremme kvantitet og kvalitet i norsk kriminallitteratur, og den burde derfor dele ut en årlig pris til beste verk i genren (Hennums idé); klubben måtte ta sitt navn etter den fremste norske kriminalforfatter gjennom tidene, vår (til da) eneste internasjonale stjerne, Stein Riverton; og Gerd Nyquist var selvskreven som Rivertonklubbens første formann.»[2]
Selve prisen er en Nagantrevolver.[3] Nordberg skriver «At prisen ble en gylden revolver, eller rettere sagt en revolver med forgylt skjefte, har sin egen bakgrunn. Forslaget var Bjørn Carlings, som viste til at Rivertons detektiv Asbjørn Krag var den stolte besitter av to gullbelagte duellpistoler».[2] Det var Kjell Hallbing som foreslo Nagant, en belgisk pistol som ble brukt av det norske politiet på Asbjørn Krags tid. Klubben kjøpte først et restlager av Nagant fra forsvaret, men «denne beholdningen er forlengst oppbrukt og nå må prisgjenstandene kjøpes inn for en ganske annerledes ublu samlerpris.»[2]
Rivertonklubbens ærespris – også den en gylden revolver – gis til personer som «har gjort en særlig innsats for norsk kriminallitteratur, her hjemme eller utenlands.»[2]
Fram til 2001 kunne en person ikke motta prisen mer enn én gang.[4] Etter 2001 kan forfattere få prisen to ganger, forutsatt at den andre tildelingen gjelder en bok som vurderes som et klart høydepunkt i karriéren, eller er et markant comeback. To forfattere har mottatt prisen to ganger: Gunnar Staalesen i 1975 og 2002, og Jon Michelet i 1981 og 2001 – begge for markante comeback. Torolf Elster er den eneste som har mottatt både ordinær pris (1982) og ærespris (1997).
Innhold |
Prisvinnere [rediger]
- 1972 – Sigrun Krokvik, for romanen Bortreist på ubestemt tid
- 1973 – David Torjussen (Tor Edvin Dahl), for romanen Etterforskning pågår
- 1974 – Anker Rogstad, for romanen Lansen
- 1975 – Gunnar Staalesen, for romanen Rygg i rand, to i spann
- 1976 – Pio Larsen, for romanen Den hvite kineser
- 1977 – Ingen pris utdelt
- 1978 – Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, for tv-serien Blindpassasjer
- 1979 – Helge Riisøen, for romanen Operasjon
- 1980 – Fredrik Skagen, for romanen Kortslutning
- 1981 – Jon Michelet, for romanen Hvit som snø
- 1982 – Torolf Elster, for romanen Thomas Pihls annen lov
- 1983 – Kim Småge, for romanen Nattdykk
- 1984 – Ingen pris utdelt
- 1985 – Michael Grundt Spang, for romanen Spionen som lengtet hjem
- 1986 – Edith Ranum, for hørespillserien Ringer i mørkt vann
- 1987 – Lars Saabye Christensen, for romanen Sneglene
- 1988 – Alf R. Jacobsen, for romanen Kharg
- 1989 – Idar Lind, for romanen 13 takters blues
- 1990 – Ingvar Ambjørnsen, for romanen Den mekaniske kvinnen
- 1991 – Audun Sjøstrand, for romanen Valsekongens fall
- 1992 – Arild Rypdal, for romanen Orakel
- 1993 – Morten Harry Olsen, for romanen Begjærets pris
- 1994 – Anne Holt, for romanen Salige er de som tørster
- 1995 – Kolbjørn Hauge, for romanen Død mann i boks
- 1996 – Karin Fossum, for romanen Se deg ikke tilbake
- 1997 – Jo Nesbø, for romanen Flaggermusmannen
- 1998 – Jan Mehlum, for romanen Kalde hender
- 1999 – Unni Lindell, for romanen Drømmefangeren
- 2000 – Kjell Ola Dahl, for romanen En liten gyllen ring
- 2001 – Jon Michelet, for romanen Den frosne kvinnen
- 2002 – Gunnar Staalesen, for romanen Som i et speil
- 2003 – Kurt Aust, for romanen Hjemsøkt
- 2004 – Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen for tv-serien Svarte penger - hvite løgner
- 2005 – Frode Grytten, for romanen Flytande bjørn
- 2006 – Tom Kristensen for romanen Dødsriket
- 2007 – Jørgen Gunnerud, for romanen Høstjakt
- 2008 – Vidar Sundstøl, for romanen Drømmenes land
- 2009 – Tom Egeland for romanen Lucifers evangelium
- 2010 – Chris Tvedt for romanen Dødens sirkel
- 2011 – Torkil Damhaug for romanen Ildmannen
- 2012 – Jørn Lier Horst for romanen Jakthundene
Rivertonklubbens ærespris [rediger]
- 1973 – André Bjerke
- 1976 – Bjørn Carling
- 1978 – Gerd Nyquist
- 1990 – Tage la Cour
- 1992 – Nils Nordberg
- 1997 – Willy Dahl, Sigurd B. Hennum og Torolf Elster
- 2012 – Varg Veum[5] (karakter i Gunnar Staalesens verker)
Rivertonklubbens internasjonale ærespris [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ «Rivertonprisen er utdelt», Den norske Forleggerforening 4. mars 2008
- ^ a b c d Nils Nordberg. «Mordets muntre søskenflokk, Rivertonklubbens historie» I: Rivertonbiblioteket, tidenes beste kriminal- og spenningsbøker. Bokklubbene, 1993. ISBN 82-598-0174-4 (ebok)
- ^ «Ny revolverpresident i gammel krimklubb», Dagbladet 28. mars 2001
- ^ «Uten at det står i statuttene, har det festet seg den skikk at en forfatter bare kan få prisen én gang. Etter hvert er det derfor blitt mange forfattere som ikke kan konkurrere, og prisen går altså til den mest lovende blant de yngre». Willy Dahl. Dødens fortellere, den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie. Eide forlag, 1993. ISBN 82-514-0403-7. Side 205.
- ^ "Varg Veum tildelt æres-Riverton" NRK nett 16. oktober 2012
Se også [rediger]
- Glassnøkkelen, en kriminallitterær pris fra Skandinaviska kriminalsällskapet
Eksterne lenker [rediger]
- Rivertonklubben
- Ny revolverpresident i gammel krimklubb. Om Rivertonprisens og Rivertonklubbens historie, Dagbladet 28. mars 2001
