Christian H. Grosch
| Christian Heinrich Grosch | |||
|---|---|---|---|
Christian Grosch. Bildet tilhører Oslo Museum
|
|||
| Født | 21. januar 1801 København |
||
| Død | 4. mai 1865 (64 år) Christiania |
||
| Yrke | Arkitekt | ||
|
|
|||
Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var en norsk arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.
Innhold |
Liv og arbeid [rediger]
Faren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Linstow under prosjekteringen av Det Kongelige Slott. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis.
Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Børsen fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838–1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840–1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859 (gjenværende bygning nå del av Oslo legevakt). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i Halden og Tollboden i Stavanger. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes. Omkring ti åttekantede kirker ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet Hval kirke og Rogne kirke.
Groschs tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker.
Kjente byggverk [rediger]
- 1828 Børsen
- 1828 Søylegården, Halden
- 1828–1830 Latinskolen, Halden
- 1830 Norges Banks Christiania-avdeling
- 1833 Immanuels kirke i Halden
- 1833 - Krohgstøtten
- 1834 Observatoriet
- 1836 Trefoldighetskirken (Arendal)
- 1837 Christiania Theater
- 1838–1854 Universitetsbygningen
- 1840 Gamle Tollbod i Stavanger
- 1840–1859 Basarhallene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke
- 1848 Gjerstad kirke i Aust-Agder
- 1858 Skåre kirke i Haugesund
- 1851 Tjøtta kirke
- 1855 Horten kirke (Horten Garnisonskirke 1855-1962)
- 1855 Rødbygget, Trondheim (døveskole 1855-1991, i dag bl.a. Norsk Døvemuseum)
- 1857 Børsa kirke
- 1858 Birkenes kirke i Aust-Agder
- 1859 Geitastrand kirke
- 1859 Krohgstøtten sykehus (nå Oslo legevakt)
- 1860 Nes kirke på Ringerike
- 1861 Tangen kirke i Stange
- 1861 Domkirke i Tromsø
- 1862 Hval kirke
- 1862 Brekke kirke
- 1864 Randesund kirke i Kristiansand
Litteratur [rediger]
- Aslaksby, T. & U. Hamran: Arkitektene C.H.G. og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet. 1986.
- Bugge, A.: Arkitekten, stadskonduktør C.H.G.: hans slekt, hans liv, hans verk. 1928.
- Seip, E., red.: Chr.H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. 2001.
- Aslaksby, Truls: «Hvem tegnet Universitetet - Grosch eller Schinkel?». I Byminner nr.3-2011, s.22-27
