Christian Michelsen
Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857–1925) var en norsk politiker og skipsreder fra Bergen. Michelsen er mest som kjent som Norges statsminister ved unionsoppløsningen med Sverige i 1905.
Arbeid
[rediger | rediger kilde]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1892 til 1894 og for Søndre Bergenhus amt (Hordaland) fra 1904 til 1906. Han var også ordfører i Bergen i to perioder. Michelsen tilhørte den moderate delen av partiet Venstre som ved stortingsvalget 1903 brøt ut og stilte som Samlingspartiet.
Michelsen fikk sin første statsrådspost – i Francis Hagerups andre regjering, som tiltrådte høsten 1903. Her var han først ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 1. september 1904 ledet han Finansdepartementet.
Han var norsk statsminister fra 13. mars 1905 til 23. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 27. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.
Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.
I 1909 var Christian Michelsen en av grunnleggerne av partiet Frisinnede Venstre.
I 1925 var han med på å stifte det konservative og antikommunistiske Fedrelandslaget.
Chr. Michelsens Institutt
[rediger | rediger kilde]Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr eller 120 mill. kr i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.
Gamlehaugen
[rediger | rediger kilde]I 1900 fikk Michelsen bygget Gamlehaugen, et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for Vestlandet.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Michelsen ble 25. november 1905 tildelt storkors av St. Olavs Orden og var fra samme dato kansler for de kongelige norske ridderordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.
Michelsen mottok også en rekke utenlandske ordener. Han bar storkors av Dannebrogordenen, av Æreslegionen og av Den røde ørns orden (Preussen), var innehaver av 2. klasse av Sankta Annas orden (Russland), kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, og var innehaver av Den hellige skatts orden (Japan) og Den dobbelte drageorden (Kina).[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40557[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 596[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Peter Chr.istian Hersleb Kjerschow Michelsen, Norsk biografisk leksikon ID Chr._Michelsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Микельсен Кристиан, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 37[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 17.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christian Michelsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Christian Michelsen hos Virksomme ord
- (no) Christian Michelsen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1857
- Dødsfall i 1925
- Norske statsministre
- Norske finansministre
- Norske revisjonsministre
- Venstre-statsråder
- Norske statsråder 1884–1905
- Stortingsrepresentanter fra Venstre
- Stortingsrepresentanter fra Samlingspartiet
- Stortingsrepresentanter for Hordaland
- Stortingsrepresentanter for Bergen
- Stortingsrepresentanter 1892–1894
- Stortingsrepresentanter 1904–1906
- Frisinnede Venstre-politikere
- Ordførere i Bergen
- Venstre-ordførere i Hordaland
- Storkors av St. Olavs Orden
- Medaljen for borgerdåd
- Mottakere av Dannebrogordenen
- Nordstjerneordenen
- Æreslegionen
- Sankta Annas orden
- Personer avbildet på norske pengesedler
- Personer fra Bergen kommune
- Fedrelandslaget
- Alumni fra Bergen katedralskole
- Begravelser på statens bekostning