Yellowstone nasjonalpark

Yellowstone National Park
UNESCOs verdensarv
Innskrevet	Ved UNESCOs 2. sesjon i 1978 som det 28. verdensarvsted
Referanse	UNESCO nr. 28

Yellowstone nasjonalpark
Land	USA
Ligger i	Wyoming; Idaho; Montana
Område	Idaho, Wyoming og Montana
Nærmeste bosetning	Billings, Montana
Areal	8983 km²
Opprettet	1. mars 1872
Årlig besøkstall	2 870 295 (i 2006)
	; 1 = Yellowstone Lake; 2 = Yellowstone-vulkanen; Yellowstone nasjonalpark; 44°36′N 110°30′V
	Yellowstone nasjonalpark på Commons

Yellowstone nasjonalpark er en nasjonalpark og et verdensarvområde i delstatene Idaho, Montana og Wyoming i USA. Yellowstone ble etablert 1. mars 1872 og er med det verdens eldste nasjonalpark. Den dekker 8983 km², for det meste i Wyomings nordvestlige hjørne. De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er geysirer, varme kilder og andre geotermiske egenskaper. Parken er blant annet hjem for flere store rovpattedyr og hjortedyr, samt en rekke andre dyr. Den er kjernen i Greater Yellowstone økosystem, en av jordas største gjenværende tempererte økosystemer.

Lenge før mennesker kom til Yellowstone, var det et enormt vulkanutbrudd som førte til at massive mengder aske dekket det vestlige USA, mye av Midtvesten, nordlige Mexico og noe av stillehavskysten. Utbruddet var flere ganger så stort som det ved Mount St. Helens i 1980, og resulterte i en enorm kaldera som er 70 km langt og 30 km bred, som ligger over et enormt magmakammer (se Yellowstone-vulkanen). Yellowstone har hatt tre store utbrudd de siste 2,2 millioner årene, den siste av disse for 640 000 år siden. Disse utbruddene er de største på jorda innen denne tidsrammen, og førte til drastiske klimaendringer.

Parken er navngitt etter de gule steinene sett i Yellowstones Grand Canyon – en dyp flenge i Yellowstone-platået som ble formet av oversvømmelser i tidligere istider og fra elveerosjon fra Yellowstone River.

Menneskelig historie

Parkens menneskelige historie daterer seg 12 000 år tilbake. Den var kjent av de innfødte som «Mitzi-a-dazi», som betyr «De gule steiners elv», på grunn av de jernholdige gule steinene i Yellowstones Grand Canyon (mange tror feilaktig at gulfargen kommer fra svovel).

Indianerne som levde i Yellowstone-området utnyttet også de store kvanta av obsidian i parken til å lage verktøy og våpen. Faktisk har pilspisser laget av obsidian fra Yellowstone blitt funnet så langt borte som i Mississippi-dalen, noe som indikerer at obsidian-handel mellom Yellowstone-indianere og stammer lenger øst har eksistert.

I 1806 forlot John Colter Lewis og Clark-ekspedisjonen til fordel for ei gruppe pelsjegere, og var trolig den første ikke-indianer til å komme til Yellowstone og få kontakt med indianerne der. Etter å ha overlevd sår han fikk i kamper mot stammene Absarokee og Blackfoot, fortalte han om et sted av «ild og svovel», men dette ble feid bort som et delirium. Dette antatte fantasistedet fikk kallenavnet «Colters helvete».

Fjellmannen Jim Bridger kom i 1857 tilbake fra en ekspedisjon i parkens område og rapporterte om kokende kilder, sprutende vann, et fjell av glass og gul stein. Dette ble ignorert av de fleste, fordi Bridger var kjent for å ha god fantasi. Hans historier interesserte likevel utforskeren og geologen Ferdinand Vandeveer Hayden som i 1859 startet en to-årig undersøkelse av den øvre Missouri River-regionen sammen med W.F. Raynolds fra U.S. Army. De nådde utkanten av Yellowstone, men kunne ikke gå videre på grunn av massivt snøfall. Den følgende borgerkrigen stanset alle forsøk på å utforske området, og det gikk 11 år før Hayden igjen kunne dra til Yellowstone.

Senere arrangerte folk fra Montana Washburn-Langford-Doane-ekspedisjonen, ledet av surveyor-general Henry Washburn. Med i gruppa var Nathaniel P. Langford, senere kjent som «National Park» Langford, og en militærdetasjement kommandert av løytnant Gustavus Doane. Ekspedisjonen tilbrakte én måned i området i 1870, og samlet prøver og ga navn til interessante steder.

I 1871 ledet Hayden en andre større ekspedisjon, nå regjeringsstøttet, til Yellowstone-regionen. Han skrev en sammensatt rapport, som inkluderte store fotografier gjort av William Henry Jackson og malerier av Thomas Moran. Denne rapporten overbeviste Kongressen til å trekke regionen fra offentlig auksjon. 1. mars 1872, underskrev president Ulysses S. Grant et dokument som opprettet Yellowstone nasjonalpark.

Langford arbeidet siden i fem år uten betaling som den første direktøren, og ble etterfulgt av flere andre bestyrere (som arbeidet med minimal lønn). Langford ble etterfulgt av Philetus Norris, som meldte seg frivillig til stillingen, etter å ha reist gjennom Yellowstone og opplevd parkens problemer selv. Under hans styre begynte endelig Kongressen å gi lønn til direktøren, og penger til å styre parken. Han brukte disse pengene til å utvide tilgjengeligheten og videre utforske parken. Norris ansatte også Harry Yount (kalt «Rocky Mountain Harry») for å stoppe krypskyting og vandalisme i parken. I dag regnes Yount som den aller første parkvokteren.

Tre direktører fulgte, men ingen av disse klarte å sette en effektiv stopper for ødeleggingen av Yellowstones naturlige ressurser.

Dette fortsatte inntil 1886, da Hæren ble gitt ansvaret for driften av parken (se Fort Yellowstone). Hæren forvaltet parken fram til 1916, da ansvaret ble overført til National Park Service.

26. oktober 1976 ble parken til et biosfærereservat, og 8. september 1978 ble den del av UNESCOs verdensarv.

Skogbranner

Sommeren 1988 var svært tørr, og en serie skogbranner starta av lyn begynte å herje. Tusener av brannmenn ble satt inn for å redde menneskelagde strukturer fra flammene, men – kontroversielt nok – ble få ressurses satt inn på å stoppe skogbrannene fullstendig. Økologer argumenterte for dette ved å si at brannene er del av Yellowstones økosystem, og at om man stopper skogbrannene, vil resultatet ble en syk og igjengrodd skog. Relativt få store dyr i parken ble drept av brannene, og etter brannene har nytt liv begynt å spire. Brannene gjorde også at interessante arkeologiske og geologiske områder som tidligere var ukjente ble oppdaget og katalogisert av viteskapsmenn. National Park Service pleier nå å tenne på mindre, kontrollerte branner, for å hindre nye opphopninger av brennbart materiale som i 1988.

Geografi

Det nordamerikanske kontinentskillet går diagonalt gjennom den sørvestlige delen av parken. Skillet er en topografisk linje som er grensa mellom hvor vannet drenerer til Stillehavet og hvor det drenerer til Atlanterhavet (en tredel av parken drenerer til Stillehavet).

For eksempel har Yellowstone River og Snake River utspring i nærheten av hverandre, men de løper i hver sin retning fra kontinentskillet – Snake River på vestsiden, Yellowstone River på østsiden. Resultatet er at Snake River ender opp i Stillehavet, mens Yellowstone River går til Atlanterhavet (via Mexicogolfen).

Parken ligger på et høyt platå som i gjennomsnitt ligger 2400 moh., og nesten omringet av fjellkjeder fra Rocky Mountains, med høyder fra 3000 til 4300 moh. Disse fjellkjedene er Gallatin Range (i nordvest), Beartooth Mountains (i nord), Absaroka Mountains (i øst), Wind River Range (i sørøst), Teton Mountains (i sør, se Grand Teton nasjonalpark) og Madison Range (i vest).

Like utenfor parkens sørvestlige grense ligger Island Park-kalderaen, som er et platå omgitt av lave åser. Forbi denne ligger sørlige Idahos Snake River Plain, som er dekket av flodbasalt og heller mot sørvest (se Craters of the Moon nasjonalmonument).

Hovedseverdigheten ved Yellowstone-parken er Yellowstone-kalderaen; en veldig stor kaldera nesten helt dekket av vulkanske rester, og måler 50×60 km. Inne i denne kalderaen ligger det meste av Yellowstone Lake, som er den største høytliggende innsjøen i Nord-Amerika.

Sør i parken, litt nord for Lake Yellowstone, ligger Upper Geysir Basin, og Old Faithful, samt Old Faithful Inn. Old Faithful er parkens mest kjente geysir, og den største turistattraksjonen. Geysiren kan sprute over 30 m. Det er ikke så veldig høyt, men det spesielle er at den får et nytt utbrudd hvert 72. minutt.

Old Faithful Inn er en av verdens mest verneverdige bygninger. Den originale bygningen er av 100 % tre, bortsett fra steinpeisen (som har åtte fyringssteder). I dag er det foruten overnattingsmuligheter, også souvernirbutikk, restaurant, bad og kiosk i huset. Det er også bygd på en nyere, mer moderne del.

Klima

Klimaet i Yellowstone er i stor grad påvirket av høyden over havet, hvor de lavereliggende områdene generelt er varmere året rundt. Den høyeste temperaturen som er målt var 37 ℃ i 1936, mens den laveste målte temperaturen var −54 ℃ i 1933. I sommermånedene fra juni til tidlig i september ligger høyeste dagtemperatur vanligvis rundt 20–25 ℃, mens nattetemperaturen kan gå under frysepunktet, spesielt i høyereliggende områder. Sommerstid er det ofte en del tordenvær på ettermiddagene. Vår- og høsttemperaturen varierer gjerne i området 0–20 ℃, med kalde netter vanligvis mellom −5 og −20 ℃. Vinteren i Yellowstone er svært kald, med høyeste temperatur vanligvis mellom −20 og −5 ℃, og nattetemperatur under −20 ℃.

Nedbørsmengdene i Yellowstone er svært variable, og kan være mellom 380 mm/år i nærheten av Mammoth Hot Springs og 2 000 mm/år i de sørvestlige deler av parken. Nedbøren kan komme som snø i alle årets måneder, med gjennomsnittsmengder varierende fra 380 cm/år rundt Yellowstone Lake til omtrent dobbelt så mye i høyereliggende områder.

Det er sjelden tornadoer i Yellowstone, men 21. juli 1987 slo den kraftigste tornadoen som noen gang er registrert i Wyoming ned i Teton Wilderness i Bridger-Teton National Forest, og traff Yellowstone nasjonalpark. Tornadoen ble klassifisert som en F4, med vindhastigheter anslått til mellom 333 og 418 km/t. Tornadoen forårsaket store ødeleggelser i et område som var 1,6–3,2 km bred og 38 km lang, og blåste ned 61 km² med voksen furuskog.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Yellowstone National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yellowstone National Park – galleri av bilder, video eller lyd på Commons