Haleakala nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haleakala nasjonalpark
Kipahulu coast.jpg
Kysten ved Kipahulu
LandUSA USA
OmrådeHawaii
Nærmeste byPukalani, Maui County
Areal122 km²
Opprettet1. juli 1961
Besøkstall1 426 068 (2006)

Haleakala nasjonalpark er en nasjonalpark og et biosfærereservat på øya Maui i delstaten Hawaii, USA. Parken ble etablert 1. juli 1961, og er på 122 km². Den viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er den sovende vulkanen Haleakalā som hadde sitt siste utbrudd rundt 1490.

Nasjonalparken består av to områder: vulkanen og kystområdet ved Kipahulu. Haleakalāvulkanens krater er 11 km i diameter og 700 meter dypt.

Kystsonen Kipahulu, med sårbar regnskog og de idylliske badedammene i ʻOheʻo Gulch, er delvis sperret for ferdsel.

Fordi parken er et vulkansk område, er alle plantene og dyrene som nå er til stede på øya blitt fraktet dit av fugler eller mennesker, eller naturlig gjennom luften eller sjøen. De fleste artene er lokalt tilpassede underarter som er endemiske for området, og det finnes flere truede arter i Haleakala nasjonalpark enn i noen annen nasjonalpark i USA.

Vulkanen og området rundt den ble først fredet som en del av Hawaii National Park i 1916, sammen med vulkanene i Mauna Loa og Kilauea i den nåværende Hawaii Volcanoes nasjonalpark. Denne første nasjonalparken ble delt i de to nåværende i 1961.

Parken har gjennomsnittlig 1 450 000 besøkende hvert år.

Panoramabilde av Haleakala-vulkanens krater.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]