Skogbrann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skogbrann i en nasjonalpark i Montana, USA i august 2000

En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan – i tillegg til å forstyrre naturens gang – kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. De kan også forårsake store utslipp av klimagasser.[1]

Det er en mobil brann, det vil si at den kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn de fleste andre branner. Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.[2] Dette kan være ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved f.eks. grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. Etterhogst-branner skyldes hogst, eller blir kraftigere enn de ellers ville ha blitt pga. forutgående hogst.[3] Skogbranner kan ha naturlige årsaker (særlig lynnedslag, men også vulkanutbrudd), og skogbranner har vært naturlige deler av mange økosystemer lenge før menneskene kom. El Niño, hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner.

Buskbranner, krattbranner og lyngbranner oppfører seg ofte som de egentlige skogbranner. Engelsk wildfire omfatter alle slags branner i naturen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skogbrann med toppbrann (kronebrann) i fjellet i Jackson, Wyoming

Skogbrannfaren er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med tordenvær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør, men av og til forekommer «tørre tordenvær», det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før det når bakken - eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.

Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for vegetasjon, men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk vind øker også faren for skogbrann, og hurtigere spredning hvis de først har oppstått.

Vassdrag, våtmarker, nakne fjell og noen former for frisk vegetasjon kan virke som naturlige branngater eller brannrefugier, og hindre eller iallfall sinke spredning av skogbranner. Men en myr inneholder ofte mye organisk materiale, i tillegg til at den av og til kan lekke metanholdig gass i varmt vær. I langvarige tørkeperioder kan tørrlagte myrer derfor heller fremme enn hindre sprednigen av en skogbrann.

Skogbrann i Norge[rediger | rediger kilde]

Lav løpebrann i Brandenburg, Tyskland. Noen trær, f.eks. store furutrær med nålene på grener høyt hevet over flammene, tar ikke skade av slike branner. De fleste skogbranner i Norge er av denne typen.

Også i Norge hører skogbranner naturen til, men iallfall i historisk tid har de vært små i forhold til dem som har hjemsøkt f.eks. Australia, Indonesia og USA. Det skyldes dels et kjølig klima, dels at skoger og annen brannfarlig vegetasjon gjerne er stykket opp av vassdrag, fjorder og nakne fjell – eller i det minste fjellområder hvor sommeren er så kort at vegetasjonen sjelden rekker å tørke ut. I tillegg er vinden sjelden sterk om sommeren, når skogbrannfaren gjerne er størst. Skogbrannfaren kan like fullt bli stor om våren ved rask og tidlig snøsmelting, når det er mye tørre planter i skogbunnen fra fjoråret, før nye grønne planter har vokst opp. Størst blir skogbrannfaren hvis en mild og tørr ettervinter og vår etterfølges av en tørr sommer. Dette er vanligst i de laveste strøkene på Østlandet og Sørlandet, hvor våren ofte kommer tidlig. Slikt vær preget f.eks. 1959, 1976 og 2008 – tre år med store skogbranner i norsk målestokk. Men skogbranner forekommer i alle Norges fylker, og også (riktignok sjeldnere) i fjellet.

Tilløp til brann kan nå ofte slukkes mye tidligere enn før. Dette skyldes bl.a.:

  • Bedre slukkeutstyr.
  • Bedre skogsbilveinett, kanskje også ved at de stadig flere veiene virker også som branngater[4].
  • Slukking fra fly eller helikopter.
  • Raskere varsling fordi nesten alle går med en mobiltelefon på seg.

Skogbranner om vinteren[rediger | rediger kilde]

Skogbranner forekommer normalt i tørkeperioder om våren og sommeren[5]. Dette gjenspeiler seg i det generelle forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15 april til 15 september[6]. Allerede Pontoppidan beskrev i 1752 skogbranner som et sommerfenomen i Norge[7]. Men de siste årene har vestkysten hatt en rekke lyng- og skogbranner midt på vinteren, etter at uvanlig varme for årstiden gjorde at snøen ikke la seg. Disse brannene har vært satt i sammenheng med klimaendringene[8] De har vist seg farlige både fordi vinden gjerne er sterkere om vinteren, og fordi de få timene med dagslys har gjort det vanskelig å angripe brannen fra luften[9]. I 2014 var Flatanger-brannen og brannen på Frøya de største av mange slike branner i en periode da en meldte om meget stor gress- og skogbrannfare langs kysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag. Flatanger-brannen ødela 64 bygninger, mer enn noen annen brann i Norge siden 2. verdenskrig. Det var ekstremt tørt ikke bare på toppen, men også nedover i bakken.[10]. Under Flatanger-brannen var dessuten vinden så sterk at den hindret luftstøtten til brannfolkene.[11]

Bare to år senere var det igjen stor skogbrannfare langs vestkysten midt på vinteren. Nyttårshelgen 2015/16 ble det meldt om 30 branner i Møre og Romsdal, hvorav mange i terrenget. Den største rammet Valderøya ved Ålesund, hvor værstasjonen fikk 295,8 mm nedbør i desember. Fem dager med opphold var nok til å tørke ut vegetasjonen. Både 30. og 31. desember gjorde en tørr og varm vind at temperaturen oversteg 16 °C. Under en husbrann på Otterøya i Namsos natt til 3. januar måtte brannvesenet konsentrere seg om å hindre at brannen spredte seg til skogen, og 14 boliger i nabolaget måtte evakueres[12].

Skogbranner i Norge forårsaker sjelden tap av menneskeliv, og få personskader. Også målt i kroner og ører forårsaker de som regel en liten andel av brannskadene. Slukkekostnadene er ofte forholdsvis store. De dyreste brannskadene forekommer når også bygninger, biler og kostbar redskap går tapt. Flatanger-brannen var i særklasse og forårsaket skader for ca. 150 mill. kr.

Betydningen av vegetasjon og terreng[rediger | rediger kilde]

Skogbrannfaren påvirkes av treslag, trærnes alder, undervegetasjon, jordsmonn og terreng. Generelt gjelder følgende[13]:

  • Furuskog er mest brannfarlig, og granskog mer brannfarlig enn løvskog. Men ved langvarig tørke kan løvtrær kaste blader, og særlig unge løvtrær kan visne og dø – og visne blader og døde trær er brannfarlig.
  • Ungskog er mer brannfarlig enn eldre skog.
  • Skrint og grunnlendt jordsmonn er mer brannfarlig enn dyp skogjord.
  • Brattlendt terreng, og særlig solbakker, er mer brannfarlig enn flatt terreng og skyggefulle og oftest fuktige dalsøkk. De siste kan fungere som brannrefugier.

Store skogbranner i Norge siden 1800[rediger | rediger kilde]

De fleste skogbranner er små. Selv om småbranner antagelig har vært underrapportert i statistikken, omfattet branner på <25 daa ca. 9/10 av de registrerte brannene i perioden 1913–87. Færre enn 1 % var på over 1 km², men disse svidde av rundt halvparten av det samlede brannareal.[14]

Siden 1800 har minst 11 branner i skog og utmark svidd av minst 10 km²[15]::

  • Juni 1844: Rønningsåsen mellom Flena og Storsjøen, Hedmark, 60 km²
  • 1852: Femundsundet–Snerten, Hedmark, trolig 45 km²
  • 1852: Sanddøldalen, Nord-Trøndelag, ca. 20 km²
  • 1894: Bassivoude, Karasjok, Finnmark, ca. 120 km²
  • 15.-21. juli 1911: Femsjøbrannen. Østfold, ca. 10 km²
  • 20. juni 1920: Rendalsbrannen sør for Mistra, Hedmark, ca. 17 km²
  • Juli 1945: Nær treriksrøysa sør i Pasvik, Finnmark, ca. 20 km² (samt et område i Finland)
  • 8.–14. juni 2008: Froland- eller Mykland-brannen, Aust-Agder, ca. 27 km²
  • 27.–29. januar 2014: Flatanger-brannen, Nord-Trøndelag, ca. 15 km²
  • 29.–30. januar 2014: Frøya, Sør-Trøndelag, 10–12 km²[16].

En naturlig del av økosystemet[rediger | rediger kilde]

Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av økosystemet. Det vet vi bl.a. fordi forskerne har klart å datere skogbranner så langt tilbake i tid som til devontiden (ca. 365 millioner år siden.[17] I perioden 1200–1600, da Trillemarka lå folketom, var skogen hjemsøkt av forholdsvis få, men kraftige branner. Noen furutrær overlevde, med arr som er synlige den dag i dag – andre ble drept. Gjennomsnittlig gikk det 70–100 år mellom hver brann. Etter 1600, da folk begynte å flytte inn i området, ble det flere, men mindre branner.[18]

Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Store furutrær har tykk bark, som tåler små branner i undervegetasjonen – og barnålene sitter på grener høyt hevet over slike branner[18]. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.

Forkullet landskap etter en skogbrann

Skadevirkninger[rediger | rediger kilde]

Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer. Noen få skogbranner har spredt seg fra by til by og krevd hundrevis av menneskeliv.

Ettervirkningene av en skogbrann kan være katastrofale. En stor skogbrann brenner ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes.

Brannårsaker[rediger | rediger kilde]

Naturlige årsaker[rediger | rediger kilde]

  • Lynnedslag – som regel ved tordenvær som gir bare kortvarig nedbør, eller hvis nedbøren fordamper før den når bakken (tørt tordenvær) eller faller et annet sted enn der lynet slår ned. Lynnedslag er den klart vanligste naturlige årsaken til skogbrann de fleste steder, også I Norge.
  • Vulkanutbrudd. Både lava og pyroklastiske strømmer er hete nok til å sette fyr på skog og annet brennbart materiale.
  • Meteorittnedslag. Etter Tunguska-eksplosjonen 1908 i Sibir fant en anslagsvis 80 mill. trær som var blåst over enda av trykkbølgen, og mange av dem var svartbrent. Kjempemeteoritten som traff Yucatán-halvøya for ca. 65 mill. år siden skal ha stiftet branner over hele kloden.[19] Det har også vært hevdet at Peshtigo-brannen) og de andre voldsomme brannene i USA høsten 1871 skyldtes meteorittnedslag.
  • Gnister fra steinsprang.

Menneskeskapte årsaker[rediger | rediger kilde]

  • Leirbål, bråtebrenning og annen åpen ild som kommer ut av kontroll. I perioder med skogbrannfare er derfor bruk av åpen ild i skog og mark forbudt mange steder. Norge har et generelt forbud fra 15. april til 15. september.[20]
  • Ildspåsettelser.
  • Barns lek med fyrstikker eller brennglass.
  • Fyrverkeri.
  • Gnister fra motorredskap, varmen fra eksosrør osv.
  • Gnister fra tog. Dette var særlig vanlig da jernbanene brukte damplok. Riktignok ble det alt i 1873 foreslått å påby gnistfangere i skorsteinene[21], men så sent som i 1918 ble den katastrofale Cloquet-brannen i Minnesota visstnok forårsaket av slike gnister[22]. Først vekk-med-dampen-programmene fjernet denne brannårsaken. Også nedbremsing og avsporinger kan skape gnister.
  • Uforsiktig røyking; glør fra sigarettstumper og piper.
  • Spredning fra husbranner o.l..[23]
  • Nedfalne kraftledninger[24] eller trær som faller over slike ledninger; lysbuer. Flere av de voldsomme brannene i Australia 2009 ble forårsaket av orkanbyger som blåste ned kraftledninger. Flatanger-brannen skyldtes at en lavspentledning hadde falt ned i tørr vegetasjon.
  • Krigshandlinger.

Oppførsel[rediger | rediger kilde]

A satellite view of the Balkans and Greece. Clouds and smoke trails are seen above the Balkans and trailing south into the Ionian Sea.
Røyken fra store skogbranner kan sees fra verdensrommet. Her fra Balkan sent i juli 2007 (MODIS-bilde)

Fordampningen av vann fra planter balanseres av vann som absorberes av jordoverflaten. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg etylengass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi metanholdig gass, som kan eksplodere og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. Peshtigo-brannens voldsomhet.

Skogbranner omfatter alle former for ukontrollert ild i skog og mark – fra bittesmå branner i undervegetasjon til ildstormer som sprer seg i rasende fart og ødelegger alt på sin vei. De oppfører seg derfor vidt forskjellig. En skogbrann kan spre seg på én eller flere av følgende måter:

  • «Krypende» brann, lav løpebrann: Brannen sprer seg på bakken, og i tett skog er bakkevinden gjerne svak. Her sprer slike branner seg derfor som regel langsomt, med en typisk hastighet på 7-10 m/min.[25]. Varmeutviklingen er gjerne moderat, flammene som regel små, og brannen skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller (f.eks. store furutrær) med barnåler høyt hevet over markskiktet. Dette er den vanligste formen for skogbrann i Norge[26].
  • Høy løpebrann, som når opp i skogbestandens høyere skikt og sprer seg med en hastighet som kan ligge på 10-30 m/min.[27] Varmeutviklingen kan bli betydelig, og flammene kan bli høyere enn det som er vanlig ved lav løpebrann. Brannen kan spres ved gnistkast, og ved sterk vind kan den forsere branngater. Slike branner forekommer helst i litt eldre ungskog, ved at flammene sprer seg fra markskiktet og opp i baret på ungskogen.
  • Kronebrann eller toppbrann: Brannen sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene), eller hopper fra trekrone til trekrone (aktiv kronebrann)[28]. En aktiv kronebrann kan spre seg med 30-40 m/min eller mer[29]. Av og til er spredningen utrolig rask, særlig i perioder med sterk vind. Vinden i tretopper på 20-30 m eller mer er ofte betydelig sterkere enn i 10 m høyde (som er standarden for meteorologenes målinger av vindstyrke). Det finnes eksempler på at slike branner har spredt seg så fort at folk ikke har kunnet løpe fra dem. I tillegg kan varmeutviklingen bli svært stor fordi store trekroner inneholder mye brennbart materiale. Kronebranner kan være ytterst vanskelig å slukke fra bakken. I Norge forekommer de bare unntaksvis[30].
  • «Hoppende» brann, flyvebrann: Gnister, glør og brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen, særlig en aktiv kronebrann i sterk vind, spre seg over veier, elver og branngater. I ekstreme tilfeller, hvor en brann har utviklet seg til en ildstorm, har brannen på den måten gjort sprang på 15–20 km. Også varmestrålingen fra slike branner kan antenne brennbart materiale langt unna de synlige flammene.
  • Underjordisk spredning, f.eks. via tørre røtter, maurtuer (som er laget slik at vannet ikke skal trenge ned i dem) og tørrlagte myrer, eller ved at selve jorda er så tørr at den brenner. Myrområder inneholder så mye oksygen at selv om marken er fuktig, utvikles en glødebrann (ulmebrann) som tørker ut fuktigheten, trenger stadig dypere ned og blir vanskeligere og vanskeligere å slukke.[31] Under jordoverflaten kan brannen fortsette å ulme lenge etter at den er slukket eller har dødd ut på overflaten. Ved Peshtigo kom således røyk opp av snøen vinteren etter brannen i oktober 1871. I 1881, da Michigan ble rammet av en brann som krevde hundrevis av menneskeliv, ble det rapportert fra Detroit at branner kunne spre seg mange km på den måten, for så å blusse opp et helt annet sted.[32]. I 1997-98 ble Indonesia rammet av de største skogbrannene vi kjenner til – og selv om de ble slukket eller døde ut på overflaten, fortsatte ulmebranner under bakken, og senere blusset de opp i tørkeperioder. Det samme skjedde med Tillamook-brannen i Oregon, som blusset opp gang på gang i perioden 1933–1951. Ulmebranner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker røtter og frø under bakken.

Spredningsmønster[rediger | rediger kilde]

I vindstille vær, flatt terreng og homogen vegetasjon vil en brann spre seg i tilnærmet sirkelform. Ellers sier franske skogbrannmodeller at en branns fotavtrykk vil ha form som en pære, med hovedaksen på linje med vindretningen. Det estimeres at branner i Frankrike vil spre seg med en hastighet på 3% til 8% av vindhastigheten[trenger referanse], avhengig av vegetasjonstype og -tetthet og terreng. Andre modeller sier at formen vil være elliptisk når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen.[trenger referanse] I praksis blir spredningsmønsteret ofte uregelmessig fordi det forvrenges av ujevnt terreng, områder som sinker eller hindrer spredning (vassdrag, lite brennbar vegetasjon osv.), eller som fremmer spredningen – fordi det dannes ildvirvler, eller fordi brannen sprer seg ved at brennende materiale blåser av gårde og stifter nye branner.

Skogbrannen i Västmanland 2014. Brannens fotavtrykk avviker fra de teoretiske modellene, antagelig fordi vann på begge sider hindret flankespredning. Vinden var sørøstlig.

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19 km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7-8 km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. Det tilsvarer rask gangfart. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3 km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.[33]. Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann og myrer vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.

Varm og tørr vind er særlig farlig[rediger | rediger kilde]

I en langvarig tørkeperiode gir varme og tørre vinder en voldsom økning av skogbrannfaren – og spredningshastigheten hvis brann allerede har oppstått. Slike vinder blåser innover skog og annen vegetasjon fra ørkener eller halvørkener (f.eks. scirocco), eller er fallvinder på lesiden av høye fjell (f.eks. føn). Den tørre heten utgjør dessuten en stor belastning for slukkemannskapene. Vinden kan også være så sterk at slukking fra fly eller helikopter blir umulig. De voldsomste skogbrannene vi kjenner har forekommet under slike forhold.

Sør i California bidrar Santa Ana-vinden til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. Denne fallvinden er meget varm, tørr og ujevn. En slik brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag og kan fortære opp mot 4 km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause, og brannen kan hoppe over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene, og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne ildstormer. Enkelte slike branner er først stoppet av Stillehavet.

Klimaendringene og skogbranner[rediger | rediger kilde]

Interessen for sammenhengen mellom klimaendringer og skogbranner er stor[34][35] FNs klimapanel understreker at tørkeperiodene, særlig i tropene og subtropene, er blitt mer langvarige og intense siden 1970-årene – samtidig som temperaturene har steget.[36] Slike forhold øker skogbrannfaren. Fem av de 14 mest dødbringende skogbrannene vi kjenner til har da også forekommet etter 1960[37] – til tross for vår tids muligheter for brannovervåking, varsling, rask evakuering, slukking fra fly osv.

Tap av menneskeliv[rediger | rediger kilde]

At brannrøyk er giftig, helseskadelig og ofte dødelig, har en visst lenge. Og som ved husbranner omkommer antagelig langt flere i røyken fra skogbranner enn i selve brannene. Ca. 339 000 mennesker pr. år er anslått å omkomme av slike røykforurensninger, et tall som riktignok inkluderer svedjebruk, bråtebrenning og kontrollert avbrenning.[38] Sommeren 2010, da Russland ble hardt rammet av skogbranner, steg dødeligheten i Moskva til mer enn det dobbelte av normalen.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Skilt som viser farenivå for skogbrann i New Mexico. Når nivået er på rødt, blir det røde flagget hengt på.

I Norge er det lovfestet at alle skogbranner skal slukkes, og i mange tiår var det også vanlig politikk i USA at alle skogbranner skulle bekjempes. På 1960-tallet ble det sådd tvil om riktigheten av denne tankegangen. Det viste seg da at ingen nye mammuttre hadde vokst opp i California, fordi brann var en viktig del av livssyklusen til treet. De gikk istedet inn for kontrollerte avbrenning for å redusere vegetasjonen i feltsjiktet og busksjiktet i skogen. Dette gjorde skogene mer framkommelig for jegere og turgåere, samtidig som det reduserte mengden av brennbart materiale til nye branner. Fordelen med kontrollert brenning er at man kan brenne når været er egnet slik at man ikke mister kontrollen.

Mennesker som bor i utsatte områder treffer ulike tiltak for å begrense skadeomfanget i tilfelle skogbrann. Valg av materiale for husbygging, rydding av området rundt husene (både fjerning av brennbart materiale og rydding av branngater) og diverse former for brannslokningsutstyr er viktig for disse menneskene.

Skogbrannovervåkning[rediger | rediger kilde]

I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom Direktoratet for Brann og eksplosjonsvern og Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, 110 sentralene og NAKs Flytjeneste.

Tidligere var det vanlig med faste brannvakter i egne vakttårn ute i terrenget. I Norge er det i dag bare ett bemannet brannvakttårn igjen, på Linnekleppen i Indre Østfold.

Røyk fra bål og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra småfly i klart og stille vær. Cessna 172 er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det "BRANNVAKT" med store bokstaver, noe som kan være nyttig for å få turfolk til å slukke et bål.

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeide mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3-4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av flygelederen for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel "Brannvaktrute Delta" for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild, lokaliseres brannstedet med kartreferanse, og melding gis til brannvakta. Det er viktig å beskrive beste adkomst til området og rettlede brannbilene riktig vei. Mulige vannkilder sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken. Det er uvanlig med bilens nummer på taket av brannbiler, noe som kan gjøre identifisering og oppkall av bilene enklere for flygeren.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.

Fra midten av 90-tallet har også en finsk satellitt brannovervåket Sør-Norge og andre nordiske land.

Skogbrannkanal[rediger | rediger kilde]

Før innføring av det nye TETRA-baserte nødnettet har skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner over en av brannvesenets VHF-basestasjoner. Ved slukking av skogbrann og for kontakt med lokalt brannmannskap benyttes en egen radiokanalVHF båndet kalt skogbrannkanalen. Dette er en en-frekvens kanal som gir forbindelse direkte mellom radioapparatene og er uavhengig av basetasjoner. Kanalen benyttes av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, ambulanser og politiet. Kanalen er også lagt inn som standard på helseradioer. Kanalen er en en-frekvens kanal som også gir forstyrrelse mellom to skogbrannfly med stor avstand mellom. En to-frekvens skogbrannkanal med basestasjons-gjennomsnakk i flyet kunne gitt alle håndapparater på brannstedet samme rekkevidde som flyradioen, og det ville fjerne forstyrrelse mellom skogbrannflyene ved forskjellige skogbranner.

Når det digitale nye nødnettet basert på Tetra radiostandarden innføres, vil disse problemene forsvinne, siden apparatene kan settes opp i grupper.Et spesielt TERTRA- radioapparat i flyet kan fungere som link for andre apparater som mangler radiodekning til andre samarbeidende radioer og til basestasjon.

Direktoratet for nødkommunikasjon dekker utgiftene til TETRA-terminaler, så Hjelpekorpsene og Redningshunder får slikt utstyr gratis. Denne ordningen har først senere omfattet NAKs Flytjeneste eller Norsk Radio Relæ Liga. I innlandet har flytjenesten i 2014 vært avhengig av vanlige mobiltelefoner for kontakt med brannvesenet under skogbranner og overvåkning, siden VHF utstyr er borte og TETRA terminaler for fly ikke er utdelt ennå.

Slokking[rediger | rediger kilde]

En C-130 Hercules slipper flammehemmende kjemikalier over en skogbrann i California

Slokking av av skogbranner representerer helt spesielle utfordringer for brannmannskaper. Framkommelighet og omfang gjør arbeidet ekstra vanskelig. Likevel har de fleste utsatt områder nå spesielle avdelinger som trener på skogbranner og som er utstyrt med det utstyret som trengs for å bekjempe en skogbrann. Mannskapet deles gjerne opp i forskjellige avdelinger, hvor en avdeling flyr inn til vanskelig tilgjengelige områder for å slukke småbranner og rydde branngater med motorsag og annet lett utstyr. Disse kalles gjerne en rask angrepsavdeling, fordi de kan reagere kjapt og er meget effektive for å hindre spredning. En annen avdeling kjører inn i retning brannen med tyngre utstyr for å rydde større branngater slik at ikke brannen skal spre seg videre når den kommer dit.

Et helikopter fyller vannbøtten sin i et svømmebasseng før det flyr inn for å slippe vannet over en skogbrann utenfor Napoli i Italia.

De raske angrepsavdelingene regnes ofte som elitestyrken innen brannbekjempelse, siden de noen ganger må bruke ukonvensjonelle metoder. Hvis brannen er i spesielt bratt terreng eller et område med tett skog, må de rappellere ned fra helikoptre. Dersom brannen er i et avsidesliggende område, kan det også være aktuelt å benytte fallskjerm for å komme fram.

I tillegg til bakkemannskaper disponerer brannvesenet ofte helikoptre og vannbombefly som er spesialutstyrt for slukking av skogbranner. Disse kan nå områder som er utilgjengelige for bakkemannskaper og kan slippe store mengder vann eller flammehemmende kjemikalier over et større område.

Etter brannen[rediger | rediger kilde]

Two photographs of the same section of a pine forest; both show blackened bark at least halfway up the trees. The first picture is noticeably lacking in surface vegetation, while the second shows small, green grasses on the forest floor.
Økologisk suksesjon etter en skogbrann i en furuskog ved Hara Bog, Lahemaa-nasjonalparken i Estland. Bildene ble tatt ett og to år etter brannen.

I årene etter en skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. I nordlige skoger og fjellskoger kan døde, men ikke utbrente trær stå eller ligge i flere tiår. I tropene sørger som regel termitter for en raskere nedbrytning.

I tidligere tider har en ofte satset på å fjerne dødt materiale og plante ny skog. Mange steder har en i dag latt brent skog stå som studiefelt for ulike forskningsprosjekter. En del steder langs norske veier vil en på rasteplasser nær disse feltene finne informasjonstavler som forteller om disse prosjektene.

Statistikk over årlige branner i verden[rediger | rediger kilde]

Brannstatistikker viser ofte gjennomsnittstall, men de fleste steder varierer omfanget av skogbranner svært mye fra år til år. Hvert år brenner det ned:

  • Frankrike: 211 km², 0.04% av landområdet
  • Portugal:
    • 1991 : 1,820 km², dvs. 2% av landområdet
    • 2003 : 4,249 km², dvs. 4.6% av landområdet; 20 døde;
    • 2004 : 1,205 km², dvs. 1.3% av landområdet
    • 2005 : 2,864 km², dvs. 3.1% av landområdet; 17 døde;
    • 2006 : 724 km², dvs. 0.8% av landområdet; 10 døde;
  • USA: 17,400 km², dvs. 0.18% av landområdet
  • Indonesia. Sources: before 1997 from Indonesian Environmental Impact Management Agency (BAPEDAL) and Canadian International Development Agency (CIDA) – Collaborative Environmental Project in Indonesia (CEPI). 1997/1998 from Asian Development Bank (ADB). From 1999: Indonesian Ministry of Forestry.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://forskning.no/jord-og-skog-klima/2015/10/indonesias-branner-har-storre-klimautslipp-enn-usa
  2. ^ www.skogbrand.no (pdf)
  3. ^ MAJOR POST-LOGGING FIRES IN MICHIGAN: the 1800's (forf. ikke angitt); http://www.geo.msu.edu/geogmich/fires.html
  4. ^ http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skogbrann_i_norge_de_siste_200_ar.pdf
  5. ^ http://www.nrk.no/norge/_stor-brannfare-ved-hele-vestkysten-1.11506830
  6. ^ http://allemannsretten.no/2013/03/31/balreglene/
  7. ^ Øyen 1997, s. 14
  8. ^ http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715
  9. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-brannen-pa-Froya-direkte-7450874.html#.UulaY1JGijc
  10. ^ http://www.nrk.no/norge/_stor-brannfare-ved-hele-vestkysten-1.11506830
  11. ^ http://www.nrk.no/trondelag/brannen-i-flatanger-slukket-1.11504914
  12. ^ http://www.nrk.no/trondelag/fryktet-skogbrann-_-14-hus-ble-evakuert-1.12730513
  13. ^ Aas 1982 rev., s. 13.
  14. ^ Øyen 1998, s. 9
  15. ^ For branner før 1997: Øyen 1998, s. 16
  16. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Brannen-forarsaket-av-barns-lek-med-ild-7453972.html#.UuvbR1JGhkg
  17. ^ GeoScience World
  18. ^ a b forskning.no: Skogen forteller en glohet historie
  19. ^ http://www.livescience.com/1162-study-single-meteorite-impact-killed-dinosaurs.html
  20. ^ http://www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8
  21. ^ Increase Allen Lapham 1873: The Great Fires of 1871 in the Northwest; http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html.
  22. ^ http://discovery.mnhs.org/MN150/index.php?title=The_Great_Fires_of_1918
  23. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brannstasjon-overtent--7254845.html
  24. ^ http://www.ucan.org/energy/electricity/sunrise_powerlink/news_8_investigation_sdg_e_could_be_liable_for_power_line_wildfires
  25. ^ Even Skredsvig: Skogbrann og skogbrannvern; http://www.brannmannen.no/arkiv/fag-og-presentasjoner.aspx?PID=40&M=NewsV2&Action=1&NewsId=130
  26. ^ Aas 1982 rev., s. 15
  27. ^ Even Skredsvig: Skogbrann og skogbrannvern; http://www.brannmannen.no/arkiv/fag-og-presentasjoner.aspx?PID=40&M=NewsV2&Action=1&NewsId=130
  28. ^ http://www.firewords.net/definitions/active_crown_fire.htm
  29. ^ Even Skredsvig: Skogbrann og skogbrannvern; http://www.brannmannen.no/arkiv/fag-og-presentasjoner.aspx?PID=40&M=NewsV2&Action=1&NewsId=130
  30. ^ Aas 1982 rev., s. 16
  31. ^ Skogbrannslokking, Brannmannen 3 og 4/1997; http://www.brannmannen.no/sider/trinn_for_trinn/trinn-skogbrann.htm
  32. ^ Major Post-Logging Fires In Michigan: the 1800's; http://www.geo.msu.edu/geogmich/fires.html
  33. ^ Rothermel 1972
  34. ^ Pr. 5/11-2013: 21 000 Scholary articles for ”wildfires” ”climate change”: http://scholar.google.no/scholar?q=%22wildfires%22+%22climate+change%22&hl=en&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ei=FOt4UvvLCOmF4ATPoYDAAw&ved=0CCMQgQMwAA
  35. ^ https://www.google.no/#q=%22wildfires%22+%22climate+change%22&spell=1: ”wildfires” ”climate change”: About 22,500,000 results pr. 5/11-2013
  36. ^ http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf
  37. ^ http://www.naturaldisaster.us/list_of_deadliest_natural_disasters/encyclopedia.htm#Wildfires_and_bushfires oppgir 5 av 13, men har ikke medregnet Miramichi-brannen 1825.
  38. ^ Bowman, David M.J.S. m.fl. 2012: Estimated global mortality attributable to smoke from landscape fires. Environmental Health Perspectives, May 2012; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3346787/

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bernt-Håvard Øyen 1998: Skogbrann i Norge de siste 200 år. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning nr. 8/98; http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skogbrann_i_norge_de_siste_200_ar.pdf.
  • Betty Sodders: Michigan on Fire. Thunder Bay Press, 1997, U.S.A.
  • Denise Gess & William Lutz: Firestorm at Peshtigo: A Town, Its People, and the Deadliest Fire in American History (ISBN 978-0805072938).
  • Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8.
  • Per Sindre Aas 1982, revidert ca. 2000: Skogbrann - vern og slokking. Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig-
  • Richard C. Rothermel, 1972: A Mathematical Model for Predicting Fire Spread in Wildland Fuels. USDA Forest Service Research Paper INT-115.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]