Skogbrann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skogbrann i en nasjonalpark i Montana, USA i august 2000

En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan - i tillegg til å forstyrre naturens gang - kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. Det er en mobil brann, det vil si at den kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn andre branner. Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.[1] Dette kan være ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved f. eks grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. Etterhogst-branner skyldes hogst, eller blir kraftigere enn de ellers ville ha blitt pga. forutgående hogst.[2] Resten har naturlige årsaker (særlig lynnedslag), og skogbranner har vært naturlige deler av mange økosystemer lenge før menneskene kom. El Niño, hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skogbrann i fjellet i Jackson, Wyoming

Skogbrannfaren er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med tordenvær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør, men av og til forekommer «tørre tordenvær», det vil si at nedbøren uteblir, eller nedbøren er så beskjeden at regnet tørker før det når bakken, og mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.

Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for vegetasjon, men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk vind øker også faren for skogbrann.

I Norge kan skogbrannfaren bli stor om våren ved rask og tidlig snøsmelting, når det er mye tørre planter i skogbunnen fra fjoråret, før nye grønne planter har vokst opp. Størst blir skogbrannfaren hvis en mild og tørr ettervinter og vår etterfølges av en tørr sommer, slik som på Østlandet og Sørlandet i f.eks. 1959 og 1976.

En naturlig del av økosystemet[rediger | rediger kilde]

Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av økosystemet. Det vet vi bl.a. fordi forskerne har klart å datere skogbranner så langt tilbake i tid som til devontiden (ca. 365 millioner år siden.[3] I perioden 1200–1600, da Trillemarka lå folketom, var skogen hjemsøkt av forholdsvis få, men kraftige branner. Noen furutrær overlevde, med arr som er synlige den dag i dag – andre ble drept. Gjennomsnittlig gikk det 70–100 år mellom hver brann. Etter 1600, da folk begynte å flytte inn i området, ble det flere, men mindre branner.[4]

Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Store furutrær har tykk bark, som tåler små branner i undervegetasjonen – og barnålene sitter på grener høyt hevet over slike branner[5]. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.

Forkullet landskap etter en skogbrann

Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer, og krevd hundrevis av menneskeliv.

Ettervirkningene av en skogbrann kan være katastrofale. En stor skogbrann brenner ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes.

I Norge har antallet skogbranner gått ned de siste 25 årene. Årsaker til dette kan være et fuktigere klima, bedre slukkeutstyr og bedre skogsbilveinett slik at tilløp til brann kan slukkes mye tidligere. På disse årene er det blitt vanlig at nesten alle går med en mobiltelefon på seg, og har langt enklere mulighet for å varsle brannen enn for noen tiår siden.

Brannårsaker[rediger | rediger kilde]

Naturlige årsaker[rediger | rediger kilde]

  • Lynnedslag – som regel ved tordenvær som gir bare kortvarig nedbør, eller hvis nedbøren fordamper før den når bakken (tørt tordenvær) eller faller et annet sted enn der lynet slår ned. Lynnedslag er den klart vanligste naturlige årsaken til skogbrann de fleste steder, også I Norge.
  • Vulkanutbrudd. Både lava og pyroklastiske strømmer er hete nok til å sette fyr på skog og annet brennbart materiale.
  • Meteorittnedslag. Etter Tunguska-eksplosjonen 1908 i Sibir fant en anslagsvis 80 mill. trær som var blåst over enda av trykkbølgen, og mange av dem var svartbrent. Kjempemeteoritten som traff Yucatan-halvøya for ca. 65 mill. år siden skal ha stiftet branner over hele kloden.[6] Det har også vært hevdet at Peshtigo-brannen) og de andre voldsomme brannene i USA høsten 1871 skyldtes meteorittnedslag.
  • Gnister fra steinsprang.

Menneskeskapte årsaker[rediger | rediger kilde]

  • Leirbål, bråtebrenning og annen åpen ild som kommer ut av kontroll. I perioder med skogbrannfare er derfor bruk av åpen ild i skog og mark forbudt mange steder. Norge har et generelt forbud fra 15. april til 15. september.[7]
  • Ildspåsettelser.
  • Barns lek med fyrstikker eller brennglass.
  • Gnister fra motorredskap, varmen fra eksosrør osv.
  • Gnister fra tog. Dette var særlig vanlig da jernbanene brukte damplok. Riktignok ble det alt i 1873 foreslått å påby gnistfangere i skorsteinene[8], men så sent som i 1918 ble den katastrofale Cloquet-brannen i Minnesota visstnok forårsaket av slike gnister[9]. Først vekk-med-dampen-programmene fjernet denne brannårsaken. Også nedbremsing og avsporinger kan skape gnister.
  • Uforsiktig røyking; glør fra sigarettstumper og piper.
  • Spredning fra husbranner o.l..[10]
  • Nedfalne kraftledninger[11] eller trær som faller over slike ledninger; lysbuer. Flere av de voldsomme brannene i Australia 2009 ble forårsaket av orkanbyger som blåste ned kraftledninger.
  • Krigshandlinger.

Oppførsel[rediger | rediger kilde]

Fordampningen av vann fra planter balanseres av vann som absorberes av jordoverflaten. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg etylengass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi metanholdig gass, som kan eksplodere og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. Peshtigo-brannens voldsomhet.

En skogbrann kan spre seg på følgende vis:

  • «Krypende» brann: brannen sprer seg gjennom de lavere vegetasjonslagene (for eksempel lyng og busker). Slike branner skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller med barnåler høyt hevet over markskiktet.
  • «Krone»brann: brannen sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene), og videre fra trekrone til trekrone. En slik brann kan spre seg utrolig raskt, særlig i perioder med vind. I høye trekroner er vinden vanligvis sterkere enn den som varsles i værmeldingene, og som er basert på målinger og beregninger 10 m over bakken.
  • «Hoppende» brann: Brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen spre seg over veier, elver og branngater. I ekstreme tilfeller har en brann på den måten gjort sprang på 20- 30 km [12].
  • Under bakken, f.eks. via tørre trerøtter, eller hvis jorda er så tørr at den tar fyr.[13]

Spredningsmønster[rediger | rediger kilde]

Franske skogbrannmodeller sier at en branns frontlinje vil ha form som en pære, med hovedaksen på linje med vindretningen. Det estimeres at branner i Frankrike vil spre seg med en hastighet på 3% til 8% av vindhastigheten[trenger referanse], avhengig av vegetasjonstype og -tetthet og terreng. Andre modeller sier at formen vil være elliptisk når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen.[trenger referanse]

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19 km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7-8 km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3 km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.[14]. Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann og myrer vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.

En annen type skogbrann er ulmebrann, hvor overflatematerialer forbrenner uten å skape flammer. Glørne sprer seg sakte, men sikkert, og kan holde det gående i dager og uker etter at flammene har gitt seg. Slike branner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker røtter og frø under bakken.

Varm og tørr vind er særlig farlig[rediger | rediger kilde]

I en langvarig tørkeperiode gir varme og tørre vinder en voldsom økning av skogbrannfaren - og spredningshastigheten hvis brann allerede har oppstått. Slike vinder blåser innover skog og annen vegetasjon fra ørkener eller halvørkener (f.eks. scirocco), eller er fallvinder på lesiden av høye fjell (f.eks. føn). De voldsomste skogbrannene vi kjenner har forekommet under slike forhold.

Sør i California bidrar Santa Ana-vinden til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. Denne fallvinden er meget varm, tørr og ujevn. En slik brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag og kan fortære opp mot 4 km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause, og brannen kan hoppe over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene, og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne ildstormer. Enkelte slike branner er først stoppet av Stillehavet.

Klimaendringene og skogbranner[rediger | rediger kilde]

Interessen for sammenhengen mellom klimaendringer og skogbranner er stor[15]https://www.google.no/#q=%22wildfires%22+%22climate+change%22&spell=1: ”wildfires” ”climate change”: About 22,500,000 results pr. 5/11-2013</ref> FNs klimapanel understreker at tørkeperiodene, særlig i tropene og subtropene, er blitt mer langvarige og intense siden 1970-årene – samtidig som temperaturene har steget.[16] Slike forhold øker skogbrannfaren. Fem av de 14 mest dødbringende skogbrannene vi kjenner til har da også forekommet etter 1960[17] – til tross for vår tids muligheter for brannovervåking, varsling, rask evakuering, slukking fra fly osv.

Tap av menneskeliv[rediger | rediger kilde]

At brannrøyk er giftig, helseskadelig og ofte dødelig, har en visst lenge. Og som ved husbranner omkommer antanelig langt flere i røyken fra skogbranner enn i selve brannene. Ca. 339 000 mennesker pr. år er anslått å omkomme av slike røykforurensninger, et tall som riktignok inkluderer svedjebruk, bråtebrenning og kontrollert avbrenning.[18] Sommeren 2010, da Russland ble hardt rammet av skogbranner, steg dødeligheten i Moskva til mer enn det dobbelte av normalen.


Forebygging[rediger | rediger kilde]

Skilt som viser farenivå for skogbrann i New Mexico. Når nivået er på rødt, blir det røde flagget hengt på.

I Norge er det lovfestet at alle skogbranner skal slukkes, og i mange tiår var det også vanlig politikk i USA at alle skogbranner skulle bekjempes. På 1960-tallet ble det sådd tvil om riktigheten av denne tankegangen. Det viste seg da at ingen nye mammuttre hadde vokst opp i California, fordi brann var en viktig del av livssyklusen til treet. De gikk istedet inn for kontrollerte branner for å redusere vegetasjonen i feltsjiktet og busksjiktet i skogen. Dette gjorde skogene mer framkommelig for jegere og turgåere, samtidig som det reduserte mengden av brennbart materiale til nye branner. Fordelen med kontrollerte branner er at man kan tenne dem når været er egnet slik at man ikke mister kontrollen.

Mennesker som bor i utsatte områder treffer ulike tiltak for å begrense skadeomfanget i tilfelle skogbrann. Valg av materiale for husbygging, rydding av området rundt husene (både fjerning av brennbart materiale og rydding av branngater) og diverse former for brannslokningsutstyr er viktig for disse menneskene.

Skogbrannovervåkning[rediger | rediger kilde]

Røyk fra bål og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra småfly i klart og stille vær.

I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom Direktoratet for Brann og eksplosjonsvern og Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, 110 sentralene og NAKs Flytjeneste.

Cessna 172 er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det "BRANNVAKT" med store bokstaver, noe som kan være nyttig for å få turfolk til å slukke et bål.

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeide mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3-4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av flygelederen for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel "Brannvaktrute Delta" for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild, lokaliseres brannstedet med kartreferanse, og melding gis til brannvakta. Det er viktig å beskrive beste adkomst til området og rettlede brannbilene riktig vei. Mulige vannkilder sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken. Det er uvanlig med bilens nummer på taket av brannbiler, noe som kan gjøre identifisering og oppkall av bilene enklere for flygeren.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.

Fra midten av 90-tallet har også en finsk satellitt brannovervåket sør-Norge og andre nordiske land.

Skogbrannkanal[rediger | rediger kilde]

Vanligvis har skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner over en av brannvesenets basestasjoner. Ved slukking av skogbrann og for kontakt med lokalt brannmannskap benyttes en egen radiokanalVHF båndet kalt skogbrannkanalen. Dette er en en-frekvens kanal som gir forbindelse direkte melom radioapparatene og er uavhengig av basetasjoner. Kanalen benyttes av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, ambulanser og politiet. Kanalen er også lagt inn som standard på helseradioer.

Kanalen er en en-frekvens kanal som også gir forstyrrelse mellom to skogbrannfly med stor avstand mellom. En to-frekvens skogbrannkanal med basestasjons-gjennomsnakk i flyet kunne gitt alle håndapparater på brannstedet samme rekkevidde som flyradioen, og det ville fjerne forstyrrelse mellom skogbrannflyene ved forskjellige skogbranner.

Når det digitale nye nødnettet basert på Tetra radiostandarden innføres, vil disse problemene forsvinne, siden apparatene kan settes opp i grupper, og siden hvert apparat automatisk kan fungere som link for andre apparater som mangler radiodekning til andre samarbeidende radioer og til basestasjon.

Direktoratet for nødkommunikasjon dekker utgiftene til TETRA-terminaler så Hjelpekorpsene, Redningshunder og Redningsselskapet får slikt utstyr gratis, men denne ordningen gjelder ikke NAKs Flytjeneste eller Norsk Radio Relæ Liga.

Slokking[rediger | rediger kilde]

En C-130 Hercules slipper flammehemmende kjemikalier over en skogbrann i California

Slokking av av skogbranner representerer helt spesielle utfordringer for brannmannskaper. Framkommelighet og omfang gjør arbeidet ekstra vanskelig. Likevel har de fleste utsatt områder nå spesielle avdelinger som trener på skogbranner og som er utstyrt med det utstyret som trengs for å bekjempe en skogbrann. Mannskapet deles gjerne opp i forskjellige avdelinger, hvor en avdeling flyr inn til vanskelig tilgjengelige områder for å slukke småbranner og rydde branngater med motorsag og annet lett utstyr. Disse kalles gjerne en rask angrepsavdeling, fordi de kan reagere kjapt og er meget effektive for å hindre spredning. En annen avdeling kjører inn i retning brannen med tyngre utstyr for å rydde større branngater slik at ikke brannen skal spre seg videre når den kommer dit.

Et helikopter fyller vannbøtten sin i et svømmebasseng før det flyr inn for å slippe vannet over en skogbrann utenfor Napoli i Italia.

De raske angrepsavdelingene regnes ofte som elitestyrken innen brannbekjempelse, siden de noen ganger må bruke ukonvensjonelle metoder. Hvis brannen er i spesielt bratt terreng eller et område med tett skog må de rappellere ned fra helikoptre. Dersom brannen er i et avsidesliggende område kan det også være aktuelt å benytte fallskjerm for å komme fram.

I tillegg til bakkemannskaper disponerer brannvesenet ofte helikoptre og vannbombefly som er spesialutstyrt for slukking av skogbranner. Disse kan nå områder som er utilgjengelige for bakkemannskaper og kan slippe store mengder vann eller flammehemmende kjemikalier over et større område.

Etter brannen[rediger | rediger kilde]

I årene etter en skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. I tidligere tider har en ofte satset på å fjerne slikt og plante ny skog.

Mange steder har en i dag latt brent skog stå som studiefelt for ulike forskningsprosjekter.En del steder langs norske veier vil en på rasteplasser nær disse feltene finne informasjonstavler som forteller om disse prosjektene.

Statistikk over årlige branner i verden[rediger | rediger kilde]

Branner på Balkan sent i juli 2007 (Satellittfoto: NASA)

Hvert år brenner det ned:

  • Frankrike: 211 km², 0.04% av landområdet
  • Portugal:
    • 1991 : 1,820 km², dvs. 2% av landområdet
    • 2003 : 4,249 km², dvs. 4.6% av landområdet; 20 døde;
    • 2004 : 1,205 km², dvs. 1.3% av landområdet
    • 2005 : 2,864 km², dvs. 3.1% av landområdet; 17 døde;
    • 2006 : 724 km², dvs. 0.8% av landområdet; 10 døde;
  • USA: 17,400 km², dvs. 0.18% av landområdet
  • Indonesia. Sources: before 1997 from Indonesian Environmental Impact Management Agency (BAPEDAL) and Canadian International Development Agency (CIDA) – Collaborative Environmental Project in Indonesia (CEPI). 1997/1998 from Asian Development Bank (ADB). From 1999: Indonesian Ministry of Forestry.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Wildfire – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.skogbrand.no (pdf)
  2. ^ MAJOR POST-LOGGING FIRES IN MICHIGAN: the 1800's (forf. ikke angitt); http://www.geo.msu.edu/geogmich/fires.html
  3. ^ GeoScience World
  4. ^ http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/361668/print
  5. ^ http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/361668/print
  6. ^ http://www.livescience.com/1162-study-single-meteorite-impact-killed-dinosaurs.html
  7. ^ http://www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8
  8. ^ Increase Allen Lapham 1873: The Great Fires of 1871 in the Northwest; http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html.
  9. ^ http://discovery.mnhs.org/MN150/index.php?title=The_Great_Fires_of_1918
  10. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brannstasjon-overtent--7254845.html
  11. ^ http://www.ucan.org/energy/electricity/sunrise_powerlink/news_8_investigation_sdg_e_could_be_liable_for_power_line_wildfires
  12. ^ F.eks. sprang Peshtigo-brannen over Green Bay iflg. http://worldnews.about.com/od/disasters/tp/worstwildfires.htm
  13. ^ Sodders 1997, s. 79f
  14. ^ Rothermel 1972
  15. ^ Pr. 5/11-2013: 21 000 Scholary articles for ”wildfires” ”climate change”: http://scholar.google.no/scholar?q=%22wildfires%22+%22climate+change%22&hl=en&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ei=FOt4UvvLCOmF4ATPoYDAAw&ved=0CCMQgQMwAA
  16. ^ http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf
  17. ^ http://www.naturaldisaster.us/list_of_deadliest_natural_disasters/encyclopedia.htm#Wildfires_and_bushfires oppgir 5 av 13, men har ikke medregnet Miramichi-brannen 1825.
  18. ^ Bowman, David M.J.S. m.fl. 2012: Estimated global mortality attributable to smoke from landscape fires. Environmental Health Perspectives, May 2012; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3346787/

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]

  • Betty Sodders: Michigan on Fire. Thunder Bay Press, 1997, U.S.A.
  • Denise Gess & William Lutz: Firestorm at Peshtigo: A Town, Its People, and the Deadliest Fire in American History (ISBN 978-0805072938).
  • Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8
  • Richard C. Rothermel, 1972: A Mathematical Model for Predicting Fire Spread in Wildland Fuels. USDA Forest Service Research Paper INT-115.