Death Valley nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Death Valley nasjonalpark
LandUSA
Ligger iCalifornia
OmrådeCalifornias flagg California
Nevadas flagg Nevada
Nærmeste bosetningPahrump
Areal13 518 km²
Opprettet31. oktober 1994
Årlig besøkstall744 440
Kart
Death Valley nasjonalpark
36°29′37″N 117°05′27″V

Sanddyner i Death Valley nasjonalpark

Death Valley nasjonalpark er en overveiende ufruktbar nasjonalpark som ligger i det tørre Great Basin, øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Parken utgjør et område på 13 518 km². Parken har to store daler; Death Valley og Panamint Valley og omfatter flere store fjellkjeder. Death Valley er den aller varmeste og tørreste av alle nasjonalparkene i USA. Det nest laveste punkt på den vestlige halvkule ligger i Badwater Basin, som ligger 282 fot (86 meter) under havnivå.

Parken er hjemmet til mange forskjellige arter av både planter og dyr som har tilpasset seg dette barske ørken-miljøet. Omtrent 95% av parken er utpekt som villmark. Parkens verneområder dekker 12 360 km².[trenger referanse] Death Valley nasjonalpark blir besøkt av mer enn 770 000 turister hvert eneste år.[trenger referanse] De fleste av disse som kommer for å oppleve parkens mangfoldige geologiske egenskaper, dyrelivet i ørkenen, alle de historiske stedene, naturen, og den klare nattehimmelen i området. De eldste bergartene er utstrakt omdannete og er minst 1,7 milliarder år gamle.[trenger referanse]

Gruvedrift var den primære aktiviteten i dette området før parken ble lagt under myndighetenes beskyttelse som verneområde. Den første dokumenterte ikke-indianerne som besøkte Death Valley gjorde det, i løpet av vinteren 1849, som tenkte de ville spare tid ved å ta en snarvei til de store gullfeltene i California. De ble sittende fast i flere uker og i den prosessen ga de dalen sitt nåværende navn, selv om bare en av denne gruppen døde der i løpet av den perioden som de satt fast der.[trenger referanse] Flere kortvarige byer sprang opp i området i løpet av slutten av det 19. og tidlig på det 20. århundre da de ville utnytte feltene av gull som fantes der. Den eneste langsiktige lønnsomme malmen i dette området viste seg derimot, å være var boraks, et mineral som ble brukt til å produsere såpe.[trenger referanse]

Det er to store dalfører som dominerer nasjonalparken, disse har fått navnene Death Valley og Panamint Valley. Death Valley er den mest kjente av disse. Begge disse dalene ble dannet i løpet av de siste par millioner år, og begge blir avgrenset av de store fjellkjedene som strekker seg fra nord til den sørlige delen av parken.

Death Valley er det varmeste og tørreste stedene i hele Nord-Amerika på grunn av sin mangel på overflatevann.[trenger referanse] Den 10. juli 1913 ble en rekord på 134 ° F (56,7 ° C) målt på Weather Bureaus observasjonsstasjon på Grønland Ranch.[trenger referanse] Juli er den varmeste måneden i parken, med en gjennomsnittlig varme på rundt 115 ° F (46 ° C).

Daværende president Herbert Hoover erklærte Death Valley-området til et nasjonalt monument den 11. februar 1933, og han satte til side nesten to millioner hektar (8000 km²) i det sørøstlige California og små deler av sørvest-Nevada til opprettelsen av Death Valley nasjonalpark.[trenger referanse]

Opprettelse av dette nasjonale monumentet førte til en midlertidig stenging av diverse landområder som egentlig var ment å bli brukt til prospektering og gruvedrift. Imidlertid ble Death Valley raskt gjenåpnet til gruvedrift igjen av den amerikanske kongressen i juni samme år.[trenger referanse] Alle dagbruddene i det arrete landskapet og de internasjonale gruveselskapene som kjøpte opp gruver i svært synlige deler av det nasjonal monumentet førte snart til offentlige ramaskrik som førte til en større beskyttelse av nasjonalparken i USA.[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]