Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2016

← Desember 2015 | Januar 2016 | April 2016 →

Januar 2016

Nattsvermeren (film)

Enda en omfattende og detaljert filmartikkel fra Torfilm (diskusjon · bidrag); det er hans 17. kandidatartikkel. Jeg synes at detaljnivået er litt stort her, særlig fra preproduksjon og produksjonsfasen - og det trekker noe ned; samtidig er det et stort pluss at det refereres fra analyser og kritikk. M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 18:55 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 18:55 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 18:55 (CET)
2. For - Bjoertvedt (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 03:09 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:27 (CET)

Kommentarer

Det er blanding av frem og fram, må være konsekvent. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 22:57 (CET)

Denne setningen syns jeg bør presiseres: «Filmen hadde et budsjett på 19 millioner dollar, og spilte inn 272,7 millioner dollar.» Budsjett for hva, overskudd, eller siktes det til innspillingskostnad? Og når er tidspunkt for at den har spilt inn 272,7 millioner dollar, bør angis i og med at filmen ikke har falt i det fri. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 23:36 (CET)

Denne setningen: «Filmen blir hyppig og stadig analysert, spesielt for sine feministiske trekk og for sin eventyrpregede framtoning.» I tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia står en ganske kraftig negativ kommentar av Betty Friedan, en ledende amerikansk feminist. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 23:40 (CET)

Dette sitatet: «En folketeller prøve en gang å teste meg. Jeg spiste leveren hans med noen favabønner og en god Chianti.» Er det prøve, eller skulle det vært prøvde? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 23:57 (CET)

Ang. feminismen: Jeg nevnte Friedans kommentar i en «tidligere versjon» av siden, men den forsvant med et eget kritikkavsnitt. Jeg nevner i #Analyser at meningene er skilt når det gjelder feminismen i filmen, men i innledningen kommer det kanskje frem at det bare var positivt... (har f. ø. endret resten) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 01:01 (CET)

Denne setningen: «Han var lite imponert over rolletolkningen hennes i nevnte film, og selv om han likte det feministiske synspunktet hennes, var han ikke overbevist.» I referansen står følgende: «Demme met with Foster twice and remained unconvinced, even though he loved her feminist take on the material. (”It’s about one young woman trying desperately to save the life of another young woman. And in order to do that, she’s faced with the overwhelming obstacle of all these men,” Foster told him.)»

Jeg synes ikke setningen, slik den står nå, får frem meningsinnholdet som vist i sitatet over, fint om hovedbidragsyter kan se på det og forsøke en reformulering/presisering. Ulf Larsen (diskusjon) 30. des. 2015 kl. 23:16 (CET)

Jeg har gjort et forsøk. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. des. 2015 kl. 23:28 (CET)

Jeg kunne tenkt meg at det nevntes et sted hvilken tilknytning både den norske og den engelske tittelen har til handlinga i filmen. Haakon K (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 05:22 (CET)

Norsk tittel forklares i #Utgivelse, men kan ta med den engelske tittelen i samme slengen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 12:32 (CET)

Denne setningen: «Demme ønsket Sean Connery til rollen som psykopaten Lecter, men han takket nei fordi han mente tilbudet var «frastøtende».» Hva betyr det? At lønna var for lav, at Connery som tilhenger av skotsk selvstendighet måtte arbeide sammen med en produsent som var entusiastisk til Storbritannia, eller noe annet?

Endret. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

En sak jeg undres over er om hovedbidragsyter har gått vel mye inn på «spinn» fra de som har produsert filmen. Som eksempel nevnes det stadig for frastøtende, ekkelt osv. det hele er. En tolkning av det er at manuskriptet var grensesprengende i den retning, en annen tolkning kan være at det er et ledd i salget av filmen. Om det kan være noe i det siste så bør vi bidra til å tone ned og/eller fjerne «reklameomtale». Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 21:42 (CET)

Det kan godt hende, glipper fort taket på hva som er relevant og ikke. Personlig tror jeg likevel det er en blanding, for manuset var eklere og verre enn det man hadde sett på film på den tiden. Jeg tror beskrivelsene er reale. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Han viste Glenn lydopptak av Lawrence Bittaker og Roy Norris, to seriemordere som tok opp skrikene til tenåringsjentene de torturerte, for at Glenn skulle være klar for rollen.» Viser man et lydopptak? Eller betyr det at Glenn fikk se det fysiske medie (f.eks lydbånd), men ikke høre innholdet? Og om han fikk høre noe, var det Bittaker og Norris, eller ofrene? Bør presiseres av hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 21:50 (CET)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Hun og Demme samarbeidet tett om å komme på visuelle konsepter som kunne artikulere manuset» virker på meg (amatør) som en beskrivelse av hva en scenograf og en regissør gjør, med andre ord overflødig. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 22:00 (CET)

Det er det. Under nominasjonsprosessen til Alien fikk jeg beskjed om å forklare mest mulig (men kort), så man må klikke seg inn på minst mulig. Men enig med deg, vi er jo tross alt et nettleksikon. Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «mens melodien Lecter hører på idet han myrder politimennene Boyle og Jim Pembry er arien fra Johann Sebastian Bachs pianostykke Goldbergvariasjonene (BWV 988).» Er det korrekt å internlenke til arie slik det er gjort her? For meg (amatør) virker det som arie i denne sammenhengen viser til en stemme, altså i dette tilfellet en pianostemme. Kanskje Kaitil kan si noe om dette? Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 01:27 (CET)

Goldbergvariasjonene: Internlenkinga er korrekt, det er vår artikkel arie som ikke gir en fullstendig forklaring, slik at Ulf Larsens reaksjon er høyst forklarlig. Wikipedia på engelsk gir en god definisjon: aria was originally any expressive melody, usually, but not always, performed by a singer. Originalutgavens tittelblad av det som seinere har fått navnet Goldbergvariasjonene viser at Bach med «aria» bruker en gammel forståelse av ordet, på tittelbladet står det oversatt til norsk omtrent «øvingsstykke som består av en ARIA med forskjellige variasjoner for klaver med to manualer». Kaitil (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 08:16 (CET)

Det har jeg ikke peiling på, men ser ut til at Kaitil kom til unnsetning. Takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Jodie Foster har i ettertid kalt Shores musikk «lite prangende. Det finnes ingen bombastiske orkesterøyeblikk. Det er atonalt og handler om vinden og Clarice, som på en måte er traumatisert av lyder.»» Ut fra Jodie Fosters biografi synes det som hun er skuespiller, med studier i litteratur, kan ikke se noe spor av musikkstudier. Slik sett er vel hennes mening om musikken lite relevant. Foreslår derfor at setningen fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 01:38 (CET)

Tja, sier meg uenig her og jeg. Hun har vel en større tilknytning til filmen enn det enhver musikkanalytiker har (men det gjør det kanskje litt subjektivt?). // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: « I 2008 ble filmen rangert som den 124. beste filmen noensinne av Empire, basert på en undersøkelse med 10 200 lesere, kritikere og fagfolk fra filmbransjen.» Sjekket kort listen, virker som det kun er engelskspråklige filmer og den samsvarer ikke særlig godt med andre slike rangeringer jeg har sett, blant annet er Citizen Kane på 28. plass. Foreslår at den slettes og eventuelt erstattes med en mer almen liste. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 01:48 (CET)

«Verdens beste filmer» er jo en smakssak, så at Citizen Kane vanligvis troner listene bør ikke ha noen ting å si. Samtidig er jo ikke en 124. plass så imponerende som setningen kanskje prøver å få frem? Bytter ut. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Filmen hadde premiere 14. februar 1991, og gikk på kino til 10. oktober 1991». Slik jeg leser det så betyr det at filmen aldri har blitt vist på kino etter 10. oktober 1991, kan det stemme? Jeg antar at det siktes til at den da ble «tatt av» større kinoer i USA, men at den fortsatt ble vist for mindre grupper og i andre land. Hovedbidragsyter bør se på setningen, presisere, eventuelt omformulere og legge til referanse. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 11:56 (CET)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Dette avsnittet (vist under) mener jeg ikke passer under seksjonen utgivelse, bør flyttes. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 12:05 (CET)

«Den engelske tittelen The Silence of the Lambs gjenspeiler en dialog mellom Hannibal og Clarice; som barn bodde Clarice på en saue- og hestegård, og en natt våknet hun til lyden av at bonden slaktet vårlammene. Hun forsøkte å redde en av dem, og da hun våknet neste dag ble hun plassert på et barnehjem. Clarice ble traumatisert av hendelsen, og våkner fremdeles av skrikene. Lecter tror at lammene vil tie (silence of the lambs) om hun klarer å redde Catherine i tide.»

Ikke? Det er jo en utgivelsestittel, det er ikke snakk om en arbeidstittel. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Fjernet setning om at boken ble utgitt med ny norsk tittel, det er nevnt i artikkelen om boken og det bør holde, denne artikkelen er jo om filmen. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 12:23 (CET)

OK. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

I denne setningen: «John Hartl fra The Seattle Times skrev at filmen «er skremmende både på ekle og intellektuelle nivåer» er visceral oversatt til ekle. Jeg er usikker på om det er korrekt, ser vi på hva Wiktionary sier om ordet er en av betydningene dette: «Having to do with the response of the body as opposed to the intellect, as in the distinction between feeling and thinking.». En mulig oversettelse blir da «både på intuitive og intellektuelle nivåer...», men jeg understreker igjen at jeg også i dette (altså engelsk) er amatør, så det kan godt være at jeg har misforstått det. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 12:33 (CET)

Visceral er det ordet jeg sliter mest med, og jeg møter på det stadig vekk. I det siste har jeg også fått med meg at det er snakk om intuitiv så vi går for det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Nattsvermeren er den tredje og foreløpig siste filmen (etter Det hendte en natt og Gjøkeredet) som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; den vant prisen for beste film, beste mannlige hovedrolle (Anthony Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Jodie Foster), beste filmatisering (Ted Tally) og beste regi (Jonathan Demme).» Det står at de fem store består av film, mannlig/kvinnelig hovedrolle, filmatisering og regi. Ser vi på de to andre filmene som er nevnt viser de imidlertid til beste manus. Hovedbidragsyter bør sjekke opp og eventuelt korrigere denne og/eller de andre to artiklene. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 12:54 (CET)

Kinkig sak. Originalmanus og filmatsering går om hverandre; den ene er en ny historie, den andre er basert på noe, f. eks. en bok. Har prøvd å omformulere meg litt, både i denne artikkelen, og i de to andre. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Hun legger ut på en reise for å konfrontere denne skjulte, gjennomgripende og tilintetgjørende makten mot feminismen i det amerikanske samfunnet.». Jeg stusser da den synes oversatt fra denne: «She embarks on a journey of confrontation with this hidden and pervasive annihilating force against the feminine in American society.». Slik jeg leser den engelske teksten synes det riktigere å oversette det med «... det feminine i det amerikanske samfunnet.» og det er vel en ganske stor forskjell. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:33 (CET)

Jeg legger meg flat. Leste nok the feminism. Endret. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)

Denne setningen: «Jodie Foster har sagt at dette var blant moralene de ville få frem i filmen...». Kan man skrive moralene? Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:47 (CET)

Ja (trykk m1) // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:48 (CET)

Jeg ville sagt «nei», og ikke av grammatiske grunner, men at flertallsformen ikke brukes på norsk. «Moralsystemer» er en mulighet, men jeg har ikke tilgang til referansen og får ikke kontrollert sitatet. Kaitil (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:16 (CET)

Det klinger helt naturlig hos meg, men det kan jo være fordi jeg har lest den setningen hundrevis av ganger. Gramatikkmessig er det nok riktig, men det betyr jo ikke at den nødvendigvis er hyppig brukt. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 16:00 (CET)

Setningen under synes jeg bør fjernes, Natt og Dag er vel ikke de beste blant kilder og når vi har bedre er det vel ingen grunn til å bruke den. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:54 (CET)

«Ivar Winther fra Natt & Dag skrev i 2007: «The Silence of the Lambs (...) er vel det vi kan kalle en moderne klassiker. (...) Filmen er intelligent og griseskummel. Vi ser verdens verste ondskap gjennom øynene på uskyldige Jodie Foster. Den sofistikerte Hannibal Lecter er en europeisk demon i amerikansk fangenskap.»

Den var vel ikke så veldig informativ heller. Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 14:56 (CET)

Av alle de saker jeg har lite kunnskap om er grammatikk, men jeg har fått med meg såpass at setninger som denne «og roste spesielt Hopkins sin skildring» bør skrives slik: «og roste spesielt Hopkins' skildring». Om vedkommende hadde hatt et annet etternavn, f.eks Hansen, så hadde det da blitt Hansens skildring, men siden vi ikke ønsker dobbel s så blir det da Hopkins'. Om jeg har forstått dette rett (igjen amatør) så kalles det garpegenitiv, er i og for seg ikke forbudt, men gir ingen høy karakter hos de som mener de kan rettskriving og grammatikk. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:02 (CET)

Takk, det tar jeg med meg videre. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:07 (CET)

I avsnittet Anerkjennelse er sitatet om folketelleren som ble spist brukt for annen gang. Hovedbidragsyter bør se på hvilken av de to stedene det skal brukes, bør vel holde med en. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:13 (CET)

Hvorfor ikke? Begge gangene passer de best i sin respektive seksjon, og vi kan ikke forlange at de husker sitatet utenat? // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:22 (CET)

Første gang sitatet benyttes vises det til at det var en av forskjellene fra boken. I og med at det allerede er vist ved andre eksempler synes jeg det bør fjernes derfra, dvs. følgende setning seksjonen Handling: «Det populære filmsitatet «En folketeller prøvde en gang å teste meg. Jeg spiste leveren hans med noen favabønner og en god Chianti.» var også annerledes i boken.»

Det kan selvfølgelig være at leserne ikke får det med seg, men jeg synes ikke vi bør satse på det og med mindre vi er helt nødt til å ha sitatet to steder så synes jeg det bør holde med å gjengi det ett sted i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 19:53 (CET)

Den er grei. Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 20:09 (CET)

Denne setningen: «Nattsvermeren ble innlemmet i National Film Registry i 2011, et utvalg av filmer til konservering i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle»». Jeg stusser på konservering, det er vel ikke direkte feil, men gir assosiasjoner til hermetikk. Er ikke bevaring både enklere og bedre? Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:15 (CET)

Den er tatt direkte fra Alien, men det klinger bedre. Endrer begge steder. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 15:22 (CET)

Det framgår av artikkelen, i forbindelse med utgivelse, at filmen av Statens filmkontroll fikk 15 års aldersgrense. Filmen hadde imidlertid 18 års aldersgrense i en årrekke. 15-årsgrensen må være etter en nyere vurdering av filmen. Jeg har ikke gjort research på det, men har lest eller hørt at deler av filmen var sensurert før visning på norske kinoer. Har en følelse av at det er noe som mangler i forbindelse med utgivelse og visning i Norge. Grrahnbahr (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 14:19 (CET)

@Grrahnbahr: Nei, jeg er ganske sikker på at den fikk 15-årsgrense med en gang. Ifølge Medietilsynet vurderte de filmen i mars 1991 med en 15-årsgrense. Jeg har også fått VG-anmeldelsen fra 1991 sendt over av en Wikipedia-bruker, der står det 15-årsgrense. Det som er mulig er at filmen ble klippet (sensurert som du sier), og at det er grunnen til aldersgrensen (det var tilfellet til Alien). Kan sende en e-post til Medietilsynet og spørre, var det jeg måtte gjøre sist gang. Det finnes vanligvis lite informasjon om sånt på nettet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 14:32 (CET)

@Grrahnbahr: Nå har jeg fått svar. Filmen ble visstnok vurdert to ganger (antagelig klage fra distributør), begge til 15 års aldersgrense. Den første vurderingen tok sted i januar 1991, den andre i mars. Nærbilder av drap og flådde mennesker ble klippet vekk for andre vurdering. Her er det som står i arkivet:

Begrunnelse ved første gangs kjøring: (11. januar 1991) Filmen er en intens psykothriller som inneholder scener med nærbilde av parterte og flådde lik. Det vises realistiske skildringer av drap. Filmens tematikk gjør at den generelt kan virke skremmende for 15åringer. 5. mars 1991 - Filmen er nå byråklippet 45m. Begrunnelse: Filmen er klippet av byrået - slik at nærbilder av drap og flådde mennesker er tatt ut. Filmen virker fortsatt sterkt, men er nå så dempet ned at den knapt kan skade sinn på 15-åringer

Problemet er nå hvordan dette skal referansebelegges, det som står i arkivet er ikke publisert på nettstedet deres (det eneste som står der er allerede skrevet inn). Jeg har ikke funnet noen andre kilder på nett heller. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 15:57 (CET)

Den ble utgitt på video vinteren 1992 og jeg er ganske sikker på at det (omtrent parallelt med den norske kinoversjonen) ble utgitt en versjon med 18 års aldergrense som leiefilm. Det var ganske uvanlig på den tiden at det var to versjoner på leiemarkedet. Dette var jo en tid da filmsensuren fremdeles stor forholdsvis sterkt i Norge.--Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 18:48 (CET)

@Ezzex: Det kan godt hende at leiefilmen har det, men jeg er ganske skråsikker på at kinoversjonen ikke fikk det - nemlig fordi den ble klippet. Kanskje består leiefilmen av scenene som ble klippet vekk, og derfor måtte de sette opp aldersgrensen? Det er ikke usannsynlig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:17 (CET)

Ja, kinoversjonen hadde 15 års grense, jeg sjekket på Aftenposten. Tror også at den versjonen som ble utgitt på leiemarkedet var samme versjon - med 15-års grense, men at det samtidig (eller kort tid etter) ble utgitt en leieversjon med 18-års grense.--Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:22 (CET)

Ja, kanskje det - og med de bortklipte scenene?! Fant et eksemplar med 18 års grense, men merket likner litt på den Storbritannia bruker (se her). // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:31 (CET)

Nei, det var Esselte som hadde distribusjonsretten på video i Norge da den ble utgitt. Både leie og kjøpefilm.--Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:36 (CET)

Jo, coveret er jo norsk, men kan hende de kopierte av plakaten, men lot aldersgrensen stå (kanskje lite sannsynlig?). Fikk jo 18 der. // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:44 (CET)

Garantert en relansering. Den versjonen i lenken din kan være lansert sent på 1990-tallet eller på 2000-tallet. Den røde sirkelen med 18 på coveret er noe Storbritannia bruker på sine cover, så dette er nok opprinnelig et britisk cover som har blitt brukt i norsk relansering. Jeg tok feil når jeg sa det var Esselte. Det var Egmont som hadde videorettighetene til denne da den ble lansert på leievideo. --Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:54 (CET)

Jupp, var det jeg trodde. Denne derimot... Her står ikke aldersgrensen på selve coveret, men selgeren har skrevet det i tittelen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 20:00 (CET)

Esselte startet med kjøpefilm i 1990 og jeg har inntrykk av at det kunne lanseres filmer med hardere innhold der, enn på leiefilm. Jeg husker iallefall de lanserte Scarface usensurert i 1990-91, mens leieversjonen deres fra 80-tallet var forholdsvis mye klippet. Den kjøpefilmverjonen fra Egomt du lenker til er nesten garantert en usensurert versjon med 18-års grense. (jeg mener også at to versjoner ble utgitt på leiefilm, men er mer usikker der)--Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 20:06 (CET)

Stemmer nok at den versjonen jeg lenka til er usensurert, står 114 min i tittelen. Jeg vet imidlertid ikke hvor viktig det er å skrive om dette i teksten? // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 21:45 (CET)

Det får du selv avgjøre. I den grad det er viktig er det nok koblet til den norske filmsensuren: Klipt versjon på kino og leievideo, mens den kom uklipt på kjøpevideo.--Ezzex (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 22:00 (CET)

Nå er det en del spekulasjon her da, og kildene er ikke sikre. // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 22:10 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 18:39 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Lerchendal gård

Dette er en morsom og interessant arkitektur- og kulturhistorisk artikkel, akkkurat slik man kan vente av Kjersti Lie (diskusjon · bidrag). Jeg synes forholdet mellom overblikk og detaljer er fint balansert her, og tenker at dette er en fin UA. Jeg mistenker fremdeles at Trøndelag er godt representert i UA/AA/GL, og håper at flere kommer eter oss. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:26 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:26 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 19:26 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 00:15 (CET)
3. For Ranværing (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 04:33 (CET)
4. For M14 (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 21:39 (CET)
5. For Bjoertvedt (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 18:36 (CET)
6. For Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 18:51 (CET)
7. For Erik F. 18. jan. 2016 kl. 16:57 (CET)
8. For Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 18:57 (CET)
9. For 3s (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 20:05 (CET)

Kommentarer

Virker som en meget gjennomarbeidet artikkel med fornuftig disponering. Men er det ikke en del avsnitt som burde hatt referanser, tenker spesielt på kapittel Interiørhistorie, Restaurering, 1959–1969 og muligens Interiøret fra 1991 og fremover? Stemmer gjerne for «Utmerket», men referanser er jo alfa omega i Wikipedia.--Frankemann (diskusjon) 9. jan. 2016 kl. 19:44 (CET)

Jeg ser at det er brukt faste billedstørrelser. Det er litt ugreit mht. ulike plattformer å se innholdet på, så fint om hovedbidragsyter kan vurdere det og eventuelt fjerne det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jan. 2016 kl. 22:01 (CET)

La inn internlenke til NTH og utvidet samtidig lenke til NTNU. Om vi skriver ut institusjoners navn så er det vel lettere for utenforstående å følge med, ellers tvinger vi de til å klikke på lenkene for å sjekke hva de står for. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 19:15 (CET)

Denne delsetningen: «reklamert for diverse underholdning; fra hornmusikk til oppsetting av varmluftsballong», er det mulig at det egentlig siktes til oppsendinng? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 21:08 (CET)

I overskriften for billedgalleriet («Hovedbygningens inngangsparti...») er det brukt fet skrift, iht vår stilmanual så bør vi vel unngå det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 21:11 (CET)

Om venstrejusterte bilder: Må innrømme at jeg blir stadig mer negativ til venstrejusterte bilder. Samtidig kan det være et problem å få plass til nok bilder om det blir for mange på høyre side. Jeg ble særlig oppmerksom på det under arbeidet med artikkelen slaget ved Waterloo og forsøkte da å løse det ved å i stedet samle bilder i billedgallerier. Hovedbidragsyter har brukt samme grep her, men synes hun bør ta steget helt ut og fjerne resten av bildene som er venstrejustert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 21:29 (CET)

En liten detalj til sist, bildet som ligger i seksjonen for referanser synes jeg bør flyttes opp. Uansett hva som blir gjort med mine kommentarer over så anser jeg at denne artikkelen er utmerket med god margin og stemmer følgelig for. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 00:18 (CET)

Takk for kommentarer! Jeg skal – selvsagt – se på dem. Ang. venstrejusterte bilder: Det er en slags logikk i det, de gangene jeg bruker det. For bygningene rundt tunet, f.eks.: Eksteriørbildet av hovedbygningen står t.v. mest fordi det var så mange bilder jeg ville bruke for å illustrere. Da var det naturlig at eksteriørbildene av de andre bygningene (bårstua og stabburet) fikk samme plassering. Logisk for meg, ihvertfall. At andre bilder, som avisannonsen, er flyttet til høyre, er helt OK for meg. Designbakgrunn gjør vel at jeg av og til tar ikke-helt-wikipedianske valg når det gjelder bildeplasseringer. Ska prøv å skjærp mæ!

Ellers vet jeg fra tidligere kommentarer at Ulf Larsen ikke er glad i malen {{-}}, men her ser det ut til at det er M O Haugen som har fjernet dem. Jeg legger dem inn igjen, for å få bilder av omtalte bygninger på rett sted. Nå kommer bildene "hvorsomhelst", avhengig av skjermstørrelse. Ang. flytting av kartet fra 1909, er det helt OK å flytte det, men da må det stå sammen med omtalen av det, under "Hagen". Jeg flytter det dit! Ser på resten senere! Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 14:41 (CET)

Har sjekket artikkelen på en ganske bred skjerm, det så greit ut der og samme gjør det på denne PCen (en vanlig bærbar med 15 tommer skjerm). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 14:58 (CET)

Sylta forkjølt. Jeg kaster meg over kommentarer når formen bedrer seg! Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 19:11 (CET)

Såvidt i gang. Fjernet fast str på etasjeplanene i galleriet, Ulf L.. Synes de ble altfor små til å ha noen verdi i artikkelen (noen tar også utskrift), men de fleste klikker kanskje for å se større versjoner. Jeg beholdt fast str på det første bildet i artikkelen, så får vi se om noen andre synes det må endres. Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 00:02 (CET)

Har ikke noen annonse her hjemme, men bytter uansett "oppsetting" med "oppsending" - gir et klarere bilde av evenementet, Ulf Larsen! Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 13:59 (CET)

Da har jeg kildebelagt de fleste setningene i de nevnte seksjonene, Frankemann! Spøk til side: Jeg er helt enig i at kilder er viktige. Det håper jeg å ha vist, selv om du så endel mangler i interiørhistorien. Under «Interiørhistorie» viser de fleste opplysningene til branntakstene. Noe mer er tilføyd. Under «Restaurering, 1959–1969» er en hel del tilføyd. Under «Interiøret fra 1991 og fremover» viser endel av informasjonen til NOVs rapport i arkivportalen.no. Jeg sliter med å finne noe digitalt eller publisert å vise til når det gjelder bruk av Hydros kunstkonsulent, men dokumentasjonen er, som nevnt, offentlig tilgjengelig ved NTNU Eiendomsavdelingen. Det er ihvertfall bedre enn ingen kilde, synes jeg!

Jeg har ikke lenger alt kildematerialet her hjemme. Hvis det fortsatt er vesentlige mangler, må du gjerne nevne det spesielt, så skal jeg forsøke å finne tilbake til kildene. Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 15:46 (CET)

Vel, tror det ser bra ut nå. Godt arbeid som er utført, jeg avgir stemme nå!--Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 18:49 (CET)

Det aner meg at du har glemt noe i farten i fotnote 36, Kjersti. Erik F. 22. jan. 2016 kl. 14:54 (CET)

Jeg skjønner ikke hva du tenker på, Erik!? Æhem. OK, jeg hadde glemt. Tror siden jeg lenket til nå, sier nok. Takk for påminnelse! Bra du leser grundig! :D Kjersti L. (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 16:16 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 14:53 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ynglingatal

En artikkel som representerer oppdatert forskning og flere ulike faglige synspunkter. Grundig gjennomgang, utfyllende informasjon. Utstrakt bruk av henvisninger og alle kildene er gode. Artikkelen gir informasjon leseren kan stole på, samtidig som de presenterer faglige uenigheter slik at leseren kan trekke sine egne konklusjoner. IdaLandberg (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 12:26 (CET)

Anbefalt

1. For IdaLandberg (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 12:26 (CET)
2. For M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 12:40 (CET) Ros til Ida som har løftet artikkelen!
3. For Andewa (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 21:54 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 22:27 (CET)
5. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 23:36 (CET)
6. For Forbilledlig. Erik F. 17. jan. 2016 kl. 15:33 (CET)
7. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 16:37 (CET)
8. For --Colliekar (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 16:38 (CET)
9. For Haakon K (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 05:49 (CET)
10. For --Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 10:35 (CET)
11. For --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 11:18 (CET)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 19:58 (CET)
2. For --Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 20:15 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 23:25 (CET)
4. For --IdaLandberg (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:56 (CET)
5. For --Colliekar (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:59 (CET)
6. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:04 (CET)
7. For - Får vi noe tilsvarende om Håleygjatal? ;) 3s (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 11:47 (CET)
8. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 17:00 (CET)
9. For Ranværing (d) 20. jan. 2016 kl. 23:38 (CET)
10. For Bunnsolid! Andewa (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 20:00 (CET)
11. For --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 11:18 (CET)
12. For Bjoertvedt (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 16:47 (CET)

Kommentarer

Interessant artikkel og synes å holde mål med god margin til anbefalt! :-) Jeg endret en ekstern lenke til referanse (eksterne lenker skal ikke være direkte i selve artikkelteksten, kun som referanser). Håper vi kan se frem til flere solide kandidatartikler fra denne bidragsyteren! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 22:36 (CET)

Jeg har tidligere bidratt en del om norrøn mytologi og ser ikke noe særlig å gripe fatt (jeg vil ha plassert årstallet for utgivelse etter forfatter i litteraturlisten, men det er pirk). En flott artikkel og jeg underskriver Mortens innledende karakteristikk. Det er en del historikere som mangler artikkel, men det kan komme senere. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 16:37 (CET)

Bra innhold, språk og tegnsetting. Haakon K (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 05:49 (CET)

Når det gjelder referanser, er det ulike stiler som alle er akademisk godkjente, så det er vel egentlig bare smak og behag hvorvidt man setter årstall etter forfatternavn eller til slutt :) Hva sikter du til med «en del historikere som mangler artikkel», Finn Bjørklid? Lenker til artiklene? Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 10:08 (CET)

Bare det at det er en del røde lenker, og disse synes hovedsakelig å være en del historikere/forskere. Som sagt synes jeg det er innenfor hva som er greit, og at disse kan dekkes med tiden. --Finn Bjørklid (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 10:31 (CET)

OK, Finn Bjørklid, jeg er enig i at det er litt mange røde lenker. Har vært usikker på om jeg skulle lage lenker eller la være mens jeg har skrevet. Noen av dem er egentlig kjente nok til at de fortjener en wiki-artikkel, men må innrømme at det ikke er på topplista mi å lage artikler om historikere. --IdaLandberg (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 12:54 (CET)

Jeg er enig i at disse forskernes biografi ikke er viktige i denne sammenheng. Det kan løses med Mal:ikkerød. Derimot kan vi kanskje vurdere rødlenken til Tåtten om Olav Geirstadalv; trenger vi en egen artikkel om tåtten når vi har artikkelen Olav Geirstadalv Gudrødsson? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 13:23 (CET)

Tåtten om Olav Geirstadalv er en liten fortelling om Olav, og kan sammenlignes med sagaene om de senere norske kongene, som har hver sin artikkel én om kongen og én om kongens saga. Tåtten om O.G. inneholder også sagnet om Olav den helliges fødsel, om hvordan hans senere fosterfar brøt seg inn i haugen over Olav G. og tok ut symbolske gjenstander som førte til at Olavs mor fikk en lettere fødsel. Tror den er verd en egen artikkel. --IdaLandberg (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 14:08 (CET)

Har laget en kort artikkel om Tåtten om Olav Geirstadalv, så nå er det en rødlenke mindre i alle fall :) --IdaLandberg (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:55 (CET)

Veldig bra, hvis du er i siget kunne du kanskje rydde litt i artikkelen om Olav Geirstadalv Gudrødsson også? Det er minst to påstander der som trengs avklaring / referanser.--Finn Bjørklid (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:08 (CET)

Skal se om jeg får gjort det med det første --IdaLandberg (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:36 (CET)

Imponerende! En ørlille bagatell: ordet «matille» virket så underlig at det ble å foreta et ekstrasøk. Forsåvidt lærerikt det, men formen «mat-ille» er muligens lettere å ta på direkten. --Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 10:35 (CET)

Godt innspill, Kaitil, kanskje mer leservennlig å dele opp ordet. --IdaLandberg (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 12:51 (CET)

Utmerket?

Jeg undres om ikke denne artikkelen burde vurderes i forhold til kriteriene for Utmerkede artikler. I lys av det jeg skrev i fjor vår på diskusjon:Kandidatsider så mener jeg at dette er en eksemplarisk artikkel i minst ett henseende: «At flere ulike meninger om emnet refereres, og at kilder fra flere viktige tolkningstradisjoner gjengis.» Artikkelen er jo nærmest et paradeeksempel på akkurat dét.

Hvis noen har innvendinger mot UA-status, så kan vi vurdere innvendingene, og Ida kan se om hun kan innfri relevante innvendinger. Dersom dette skulle ende med UA er det i mine øyne fortjent; dersom det «bare» skulle ende med AA, så er det uansett en meget flott prestasjon som både Ida og Wikipedia har ære av, og som vår lesere vil ha glede og nytte av! Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 19:58 (CET)

Tenkte også UA da jeg leste artikkelen, men trodde den var vurdert for kort. Jeg går for poengterte artikler som viser et gjennomtenkt forhold til relevans. Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 20:15 (CET)

Hvor langt er langt nok i denne sammenhengen? --IdaLandberg (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 20:41 (CET)

Det kan være ulike meninger om hva som er langt nok. Jeg mener dette er langt nok. Wikipedia har noen artikler med mye tekst (opptil 80-110K bytes, mot ca 30K i denne her), men poengtert og passe langt er ofte bedre enn det ordrike. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 21:42 (CET)

Artikkelen dekker vel våre formelle krav til utmerket. Om jeg som enkel amatør sammenligner med vår konkurrent Store norske lekskon så er artikkelen der noe kortere, for å si det forsiktig.

Argumentene mot er for egen del at jeg synes en bør ta nominasjonene stegvis, først AA, så en stund etter UA, men det er min private oppfatning som jeg følger for artikler jeg selv utvikler. Litt mer tyngde er det i «røde lenker», de indikerer jo at noe er uferdig og har vi utropt en artikkel til utmerket så er den vel så ferdig som den kan få blitt. Om mulig så ser jeg gjerne også flere bilder/illustrasjoner, har gjort et forsøk med foto av Röksteinen. Om hovedbidragsyter synes det ikke passer inn er det selvfølgelig bare å fjerne det.

Når dette er sagt (eller skrevet) så har jeg ingen problemer med å stemme for UA. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 23:24 (CET)

Fint med bilde! Jeg har ingen erfaring med disse vurderingskriteriene. Må definitivt si vår artikkel om Ynglingatal er noen hakk bedre enn snl sin ja :P --IdaLandberg (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:55 (CET)

Ser at den er blitt utvidet siden sist jeg tittet på den for Anbefalt. Ingen problemer med at denne er Utmerket. --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:04 (CET)

En annen sak er tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Ynglingatal

Den er vesentlig kortere og er i tillegg merket med behov for kilder. Om hovedbidragsyter IdaLandberg ønsker å nå bredt ut så er det vel anvendt tid å oversette artikkelen til engelsk. Ikke bare blir den engelskspråklige vanligvis mer lest, men som regel er det slik at andre av Wikipedias 200+ språkversjoner oversetter fra engelsk. Om en engster seg for engelsk så er min erfaring at en som regel får hjelp til å korrekturlese om en selv foretar en grov oversettelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:55 (CET)

Har prøvd meg på den engelske nå. https://en.wikipedia.org/wiki/Ynglingatal Har bare kjørt den i Google translate og rettet opp åpenbare feil. Fikk ikke til tabellen der da, engelsk wikipedia er litt annerledes å redigere i enn den norske? Men har i alle fall bare oversatt og kopiert inn den norske versjonen, og beholdt ikke annet av den engelske enn en liste med navn på y. kongene. Informasjonen ellers var den samme som allerede er i den norske, så så ikke noe grunn til å beholde noe av det. Er sikkert en del språkfeil, de som er gode på det er velkomne til å rette opp... --IdaLandberg (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 11:31 (CET)

Den er god, jeg har så smått begynt på pusse litt på den, kanskje bidragsyter Torfilm kan fikse tabellen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 16:51 (CET)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 17:00 (CET)

Diktet under Content er radbrukket til det ugjenkjennelige, noen som kan tenke seg å forsøke å rydde i det? Finn Bjørklid eller Haakon K? Jeg holder på å gå gjennom hele artikkelen for å fjerne "røde lenker" og skal også se på andre saker jeg kan bidra til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 18:56 (CET)

En interessant artikkel om tema som jeg har liten kunskap om. Noe småpirk kan jeg i alle fall komme opp med: Er det ikke noe inkonsekvent bruk av navn på personer iht. Wikipedias mal? Skal ikke alle personnavn konsekvent skrives fult ut, altså ikke P. A. Munk, men Peter Andreas Munch? Er det ikke også slik at når en person nevnes flere ganger skal bare etternavnet gjentas? Mulig at dette ble vanskelig her med alle de historiske kongene, f.eks. Halvdan Kvitbein, er Kvitbein hans etternavn? Sikkert greit å gjenta hele navnet hver gang for kvinner og menn utenfor vår tidsregning, men la personer fra vår egen tid følge Wikipedias mal?--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 11:15 (CET)

Gode spørsmål Frankemann. Jeg brukte P. A. Munch fordi jeg har inntrykk av at han er mest kjent under initialene og ikke fornavnene sine. Men det kan godt endres på, jeg har ingen sterke meninger om det. Når det gjelder fornavn/etternavn på forfattere som det henvises til har du egentlig rett i det, men siden artikkelen er skrevet av flere personer og ikke i kronologisk rekkefølge, har det blitt slik. Personer med patronym og ikke etternavn (som Finnur Jonsson) skal man så vidt jeg vet bruke fornavn og patronym, evt bare fornavn, når man omtaler dem. Man skal omtale Finnur Jonsson altså som Finnur Jonsson eller bare Finnur. Så vidt jeg har skjønt i alle fall, rett meg gjerne opp hvis jeg tar feil...

Når det gjelder kongene med tilnavn gjelder vel egentlig det samme. --IdaLandberg (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 15:50 (CET)

Nå har jeg korrigert etter beste evne og slik som jeg tror vi er enige om.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 19:15 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 17:46 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Februar 2016

Flower (videospill)

Fin innsats fra Telaneo (diskusjon · bidrag), som har oversatt en engelsk FA om dette videospillet. Spillet er fra samme produsent (Thatgamecompany) som Journey (videospill), en artikkel vi hadde kandidatprosess på for en måned siden. Det gjenstår nok litt arbeid med å smi språket til helt ledig norsk, men det er et godt grunnlag her. M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 19:44 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 19:44 (CET)
2. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 19:55 (CET)
3. For 3s (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:40 (CET)
4. For Asav (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 12:58 (CET)
5. For Jon Harald Søby (diskusjon) 2. feb. 2016 kl. 18:58 (CET)~
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 11:48 (CET)
7. For Lillingen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 21:33 (CET)

Kommentarer

Skal se over artikkelen litt mer senere, men ved første øyekast ser det veldig bra ut! Det er et ukonsekvent bruk av «Playstation» og «PlayStation». Det har kanskje ikke så mye å si, men tar det opp, så får artikkelforfatteren selv avgjøre. // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 19:55 (CET)

«PlayStation» er teknisk sett riktig, i hvert fall det riktigste med mindre vi skal skrive «PLAYSTATION», noe som ikke skjer. Personlig fortrekker jeg med liten s, men det tror jeg ikke jeg har så mye valg om.--Telaneo (Diskusjonsside) 31. jan. 2016 kl. 19:58 (CET)

Tror det da er rettet opp alle steder med stor s.--Telaneo (Diskusjonsside) 31. jan. 2016 kl. 19:59 (CET)

I artikkelen snakkes det om «nivåer», men er det ikke «brett» som er ordet man pleier å bruke på norsk om dette? Ordet «nivå» er for meg synonymt med «vanskelighetsgrad», men det ser ikke ut til at det er det det dreier seg om her. Haakon K (diskusjon) 2. feb. 2016 kl. 05:31 (CET)

Ikke for meg, jeg er i hvert fall vant med å si «nivå». Vår egen artikkel (riktig nok uten kilder) reflekterer det. Vanskelighetsgrad dreier det seg ikke om, siden spillet ikke har det.--Telaneo (Diskusjonsside) 2. feb. 2016 kl. 07:47 (CET)

Denne setningen: «og får mørke strenger til å lyse opp mot en by», har vel ikke samme innhold som denne: «illuminating darkened strings of lights until they reach the city». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2016 kl. 21:04 (CET)

Den engelske formuligeringen er merkelig, så snart som jeg husker fra spillet var man over en eng, og det var en del stier/veier som man måtte lyse opp før man fikk dra inn i byen. Omformulert setningen.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. feb. 2016 kl. 22:45 (CET)

Tror jeg må se replayen av spillet for å være helt sikker.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. feb. 2016 kl. 22:46 (CET)

Nå er det riktig. Se eventuelt 50:30.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. feb. 2016 kl. 22:57 (CET)

Om vi utgår fra tilsvarende tekst på engelsk så er jeg skeptisk til oversettelsen som angitt i denne diffen. Med «illuminating darkened strings of lights until they reach the city» menes vel noe annet enn daler og strømkraftverk? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 19:31 (CET)

Jeg vet ikke helt hvilken del av spillet den engelske artikkelen refererer til, rent kronologisk sett ville jeg anta at de mener rundt 50:30 i videoen lenket over, i fjerde nivå, og da er snakk om det ødelagt kraftverk man skal «bringe til live», for å si det sånn. Det nivået er det eneste som er mørkt, og jeg husker ingen «strings of lights»(strenger? tråder? stråler?) i spillet utenom i denne delen, og alle de hadde med kraftverket å gjøre.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. feb. 2016 kl. 19:39 (CET)

Denne setningen: «Hvis spilleren finner tre hemmelige blomster på hvert nivå, blir bylandskapet erstattet av et lystigere område med fjell i bakgrunnen.» synes å være oversatt fra dette: « If the player triggers three secret flowers in each level, the cityscape is replaced with a bright field with mountains in the background.» og det er vel ikke det samme? Jeg tenker på bright field til lystigere område. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 19:36 (CET)

Eng. Definitivt eng.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. feb. 2016 kl. 19:40 (CET)

Denne setningen er i og for seg grei: «Han bestemte seg for «natur»-temaet tidlig i utviklingsprosessen.». Samtidig er den jo kun en mindre del av den opprinnelige: «He decided on the "nature" theme early in the development process, saying that he "had this concept that every PlayStation is like a portal in your living room, it leads you to somewhere else. I thought; wouldn't it be nice if it was a portal that would allow you to be embraced by nature"». Jeg antar at hovedbidragsyter bevisst har utelatt det, samtidig synes jeg det gir et interessant blikk mht. fundamentet for utviklingsprosessen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 21:39 (CET)

Den utelot jeg bevisst ja, siden den er vanskelig å omformulere slik at det ikke blir sitat. For så vidt gir den et innblikk, og burde nok være med. Skal se hva jeg kan komme opp med.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. feb. 2016 kl. 21:43 (CET)

Endret så det står University of Southern California, ikke Universitetet i Sør-California. Dels mener jeg sistnevnte er tvetydig (kan leses som det er kun ett universitet i et område på over 20 millioner mennesker) og dels pleier vi å bruke originalt navn om det ikke er innarbeidet noen norsk oversettelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 22:17 (CET)

Endel «røde lenker» i referanseseksjonen, foreslår at de fjernes (dvs. at klammer tas vekk), slik de står nå er de vel mest agn for vandalisme. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 11:48 (CET)

Fjernet noen av de, resten vil jeg la stå siden de vil bli blå i relativ nær fremtid.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. feb. 2016 kl. 20:58 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 19:01 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Elektrisk spenning

Hvis jeg har talt riktig, er dette den niende kandidatartikkelen fra Frankemann (diskusjon · bidrag). Ryddig, velorganisert stoff fra et fagområde som jeg ikke helt forstår selv, men i møte med disse artiklene har jeg i det minste forstått at «strøm» er et sammensatt fagfelt. Grundigheten tilsier vel at dette må være en Utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)
2. For - Soulkeeper (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 12:26 (CET)
3. For - Bjoertvedt (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:44 (CET)
4. For - --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 16:46 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 2. feb. 2016 kl. 05:09 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 06:47 (CET)
3. For Ranværing (d) 12. feb. 2016 kl. 03:27 (CET)

Kommentarer

Personlig er jeg ikke faglig sett i stand til å vurere om dette forsvarer Utmerket stempel. Bjoertvedt (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:45 (CET)

Dette bør vel være en klar utmerket artikkel. Noen innledende kommentarer fra en som er tilnærmet blank innen emnet:

• Kategorier, versjonene på engelsk, tysk, fransk og svensk benytter flere kategorier, bør vi også gjøre det?
• Bilder, byline og plass. En rask titt viser kun en byline, det bør vel inn flere. Hvordan ser de mange bildene ut på en bred skjerm? Om de skyver teksten nedover bør det vurderes å slette eller samle de i et sentrert billedgalleri (tilsvarende slaget ved Waterloo).
• Historisk bakgrunn, bør det dekkes, eller hører det naturlig under hva som vel er «moderartikkelen», dvs. Elektromagnetisme?
• Referansene kan vel iht Harvard forenkles, f.eks i stedet for «Hallseth: Fysikk for ingeniører del IV, side 77.» i første referansene kan en skrive «Hallseth (1990), s. 77». Dette siste er vel ikke feil, men det virker vel mer elegant/profesjonelt. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg har gjort samme «feilen» selv.

Ellers synes jeg førsteinntrykket er veldig bra, ingressen synes passe lang og allerede i den synes denne artikkelen å passere tilsvarende artikkel på Store norske leksikon. Legg til at det så langt kun er to «røde lenker» og konklusjonen må bli at hovedbidragsyter igjen har gjort en svært solid jobb. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:50 (CET)

Takk for råd og fine ord, Ulf Larsen! Jeg har endret på tingene du har nevnt. Jeg så på artikkelen med spesiell vekt på bildene på kontoret i dag, der jeg har en ganske stor skjerm, og synes det ser bra ut. Imidlertid har jeg ikke særlig lyst til å samle disse bildene i gallerier, fordi jeg mener de i stor grad suplerer teksten. Mener at en leser vil ha best nytte av å se på bildet samtidig som teksten leses.

Når det gjelder historie kan jeg ikke se at litteraturen sier så mye om denne enheten isolert sett. Som du sier kan «moderartikkelen» oppfattes til å være Elektromagnetisme, men tror også at Ohms lov eller Elektromagnetisk induksjon like mye kan oppfattes som moderartikkel. Her er jo historie behandlet. Legg også merke til at de andre landenes artikler heller ikke har med noe historieavsnitt. Pussig det med moderartikkel. Jeg tenker også ofte at det eksisterer et familietre, men i dette tilfelet synes det å være flere naturlige mødre. snl.no har et slikt hierarki, men like bra at vi ikke har det tror jeg.--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 18:33 (CET)

Spenning oppstår som følge av strøm i en ladningsbærer, som er et resultat av en ladningsforskjell mellom to punkt. Spenning er ikke en primær egenskap, det er et resultat av ladningsforskjellen. Feilen er flere steder i artikkelen, og er ikke helt uvanlig i dagligtale. — Jeblad 29. jan. 2016 kl. 08:44 (CET)

Hei Jeblad, jeg har smått tenkt på hva du mener her i hele dag, men er fremdeles usikker. Om det det første ordet (spenning) byttes ut med spenningsfall, kan jeg være delvis enig i det du skriver. Legg i så fall merke til det som står i artikkelens avsnitt «Opphav til spenning». Teksten der mener jeg er meningstro oversettelse av et avsnitt i en svært god amerikansk lærebok. Vær oppmerksom på at den generelle definisjonen av spenning IEC 121-11-27 og den som brukes for kretsanalyse IEC 131-11-56 ikke sier noe om årsak og virkning til spenning. Jeg mener at artikkelen har gjort (grundig) rede for at spenning (og ladnignsforskjeller) oppstår i mange forskjellige sammenhenger, som eksempel induksjon (generator), fotovoltaisk effekt (solcelle), kjemisk (batteri), ladningsflyt i ledere (spenningsfall, som jeg tror du hennviser til). De første tre kategorier er eksempel på drivende spenning (elektromotorisk spenning). Alt dette er vel egentlig forskjellige potenisalnivåer i et elektrisk felt, som harmonerer med IEC-s generelle definisjon.

Om «spenning er ikke en primær egenskap» tror jeg blir en litt for vitensakpsteoretisk spisfindighet for meg. Tror kanskje en fysiker vil si at det er et konsept som defineres for å beskrive en grunnlegende egenskap på elementærpartikkelnivå, nemlig at det kan oppstå elektriske potensialforskjeller mellom to typer ladninger (pluss og minus). Alle elementærpartikler sorteres som elektrisk positive, negative eller nøytrale. I anvente disipliner som elektrotekninkk holder det ofte å kjenne til at en definerer konsepter for de modeller en har av den fysiske verden. Passer modeller og observasjoner bra blir man fornøyd, og går videre. Fysikere og filosofer får tenke over hva som er riktige modeller, om vi forstår verden riktig, om konseptene er fornuftige etc. Mener å ha lest at en tidlig fysiker definerte det vi vil kalle spenning i dag som graden av smerte på tungen. Den moderne definisjonen synest mer eksakt og mer praktisk enn som så.

Så om du mener det finnes en gjennomgående feil i artikkel angående dette må du forklare nærmere. Mener du kanskje at «ems», «spenning» og «spenningsfall» ikke er godt nok presisert?--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 19:20 (CET)

Spenning er i forhold til en referanse, spenningsfall er en differanse mellom to spenninger relatert til samme referanse. En ladningsbærer vil bare opprettholde en strøm inntil alle frie ladninger er flyttet, skal strømmen opprettholdes så må en ha en strømkilde. En strømkilde har en spenning, en kan ikke snakke om en spenningskilde uten å også snakke om dens indre motstand. En ideell spenningskilde er et spesielt tilfelle hvor indre motstand går mot null. Osv. — Jeblad 29. jan. 2016 kl. 19:58 (CET)

Nok et solid bidrag, hovedsakelig fra NO WPs spesialist på strøm og kraftverk. Det er vanskelig å gjøre rede for et slikt område som krever faglig innsikt og oversikt. Den oppfyller kravet til UA om å være grundig og omfattende. Så tid for å være surpomp: Det er noen mindre skjønnhetsfeil som bør flikkes før UA, blant annet er det innslag av lærebokstil innimellom "det er viktig å være klar over" eller "som nevnt ovenfor". Jeg synes ikke et leksikon skal henvende seg til leseren. Forholdet mellom elektrisk spenning og elektromotorisk spenning kan også være vanskelig å få tak på. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 16:57 (CET)

Takk Erik d.y. for hyggelig ord og din vurdering! Du har opplagt rett i at noen fysikkere bør være med i vurderingen her. Denne artikkelen har vært en sann prøvelse når det gjelder forsøk på stringens. Imidlertid har jeg etter hva jeg kan se kildebelagt utsagnene og definisjonene. Jeg er vel mer redd for å ha utelatt noe, enn å ha skrevet noe direkte feil. En titt på forskjellige versjoner av artikkelen spenning på andre språk tyder vel på at omentrent de samme tingene er tatt med, bare vektlegginen er forskjellig.

Når det gjelder frasen «det er viktig å være klar over» har jeg fjernet denne. Det er muligens for mye lærebokstil. Men det ligger lengre inne å endere frasene «som nevnt ovenfor», «lender ned er dette nevnt», «se lenger ned». Mener å ha sett slike fraser mye brukt også i engelsk Wikipedia. Andre artikler har jeg til og med sett at en har satt inn lenker til avsnitt lenger ned i artikkelen. Jeg synest det er kjedelig å lese fagprossa der forfatteren gjentar seg selv. Da er det bedre å si «som nevnt tidligere», synest jeg. Om ikke får en inntrykk at teksten ikke en nøye gjennomarbeidet, og at forfatteren gjentar seg selv. Jeg oppfatter disse frasene som en måte å binde teksten samme på, altså få en bedre overgang fra ett avsnitt til et annet. Dessuten at leseren blir oppmerksom på at noe som er overflatisk nevnt der og da, gjentas mer grundig lenger ned/opp. Hva mener andre om dette?

Når du mener at forholdet mellom «elektrisk spenning og elektromotorisk spenning kan være vanskelig å få tak på», vil jeg si at dette er forklart inngående i avsnittet «Spenningskilder» og «Spenningsfall». Ble det bedre etter at jeg i avsnittet «Spenningsfall» satte inn teksten: «Dette gir altså spenningsfall, noe som den drivende spenning i kretsen må overvinne.»? Denne forskjellen mener jeg også kommer frem på flere måter i avsnittene lenger ned under «Elektriske kretser». Kanskje er avstanden mellom avsnittene for stor? En ulempe med en stor artikkel kanskje? Men legg også merke til at dette er nevnt i første avsnitt i ingressen: «Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.» Har du forslag til forbedring, eller kan påpeke mer konkret hvor du mister tråden?--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 20:01 (CET)

Det er flere grunner til at jeg opplever "som nevnt nedenfor/ovenfor" som irritasjonsmoment. Dersom leseren ikke vet hvor dette er nevnt, kan det bare øke forvirringen særlig i en stor artikkel. Som leser er jeg opptatt av å kunne lese og forstå akkurat det avsnittet jeg har valgt å dykke ned i. Jeg tror altså ikke vi kan legge til grunn at leseren begynner på toppen og leser seg nedover. Men dette er altså min private smak, som jeg rett nok praktiserer i andre sammenhenger også. Det kan også være upraktisk den dagen man flytter rundt på stoffet, da kan plutselig "ovenfor" bli "nedenfor".

Forholdet mellom EMS og elektrisk spenning er nok godt forklart, trolig bare jeg som leser for kjapt :) --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 20:15 (CET)

Jeg skal få lest gjennom artikkelen i løpet av de nærmeste dagene. Ellers kan det jo være at bidragsyter Phidus med sin bakgrunn som fysiker har noe å komme med, blant annet til diskusjonen som Jeblad har reist. Noterer meg ellers at hovedbidragsyter har sjekket bildene og da sier jeg meg fornøyd med det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 23:45 (CET)

Har sett på ingressen og sammenlignet med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon, jeg undres om de to samsvarer (dvs. denne artikkelens første setning)? For meg som ikke kjenner emnet er det umulig å avgjøre om forskjellen kun er ulike formuleringer, eller om det er en reell forskjell i innhold. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)

Hei Ulf Larsen, i snl står definisjonen:

«...det arbeid som må utføres per ladningsenhet for å forskyve en ladning fra et punkt til et annet i et elektrostatisk felt.»

Mens i vår artikkel står det i avsnitett Potensial i et elektrisk felt:

«Arbeidet per enhetsladning som gjøres av et elektrisk felt når ladningen forflyttes fra a til b er med andre ord lik potensialforskjellen ved a minus den ved b.»

Dette mener jeg er veldig lik det som står i snl. Derimot er dette skrevet noe anderledes i ingressen:

«Elektrisk spenning eller elektrisk potensialforskjell er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.» Men se på engelsk WP:

«Voltage, electric potential difference, electric pressure or electric tension (denoted ∆V or ∆U) is the difference in electric potential energy between two points per unit electric charge. The voltage between two points is equal to the work done per unit of charge against a static electric field to move the charge between two points and is measured in units of volts (a joule per coulomb).»

Her er den føste setningen lik vår første seting, mens den andre settningen er mer lik den i sln og i avsnittet nevnt over. Også min fysikkbok gjør bruk av begge disse formuleringen, mens den mindre akademiske kretsanalyseboken jeg har gjør dette enkler og holder seg bare med en formulering. Det er ikke uvanlig at lærebøker som behandler slike temaer grundig formulerer samme forhold på flere forskjellige måter. Ta gjerne også en titt på de to IEC definisjonene, spesielt den generelle definisjonen er avansert. Jeg mener at artikkelen har behandlet og forklart dette på alle de måtene som i alle fall min tilgjenngelige litteratur gir.

Synest du vi skal bruke begge disse setningene som engelsk wikipedia gjør bruk av også helt i åpningen? Jeg tenker vi skal vente og se hva fysikk-wikipedianerne mener om dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:23 (CET)

Andre avsnitt i ingressen synes jeg blir i overkant detaljert og for meg virker det som denne teksten kan fjernes uten at det vesentlige går tapt (se under):

«En rekke forskjellige materialer følger ikke Ohms lov når de leder elektrisk strøm. Det er først og fremst metaller som følger Ohms lov, gode elektriske ledere er aluminium, kobber, sølv og gull. En kaller et kretselement som følger Ohms lov for et lineært kretselement eller en Ohmsk motstand. I slike tilfeller vil spenningsfallet over motstanden øke proporsjonalt med strømmen som går gjennom.»

Ja, jeg er helt enig. Dette passer heller i ingressen til artikkelen Ohms lov. Jeg fjernet også settningen rett før frasen du har klippet ut over.--Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:43 (CET)

Forutsetningen er selvfølgelig at det finnes i hovedartikkelen, om så ikke er tilfelle bør det kopieres dit. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 12:41 (CET)

Denne setningen: «I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende på den måten at den beskrives av en sinusfunksjon.». Kan denne kortere versjonen være et bedre alternativ: «I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives som en sinusfunksjon.»? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 13:25 (CET)

Ja, ditt forslag blir en mer kompakt setning med samme mening. Har endret dette.

I seksjonen induksjon er det en illustrasjon hvor det i teksten er en «rødlenke» på synkrongenerator, viderelenket til synkronmaskin. Ser vi på generator så synes det som så godt som alle generatorer er synkrongeneratorer. Bør ikke denne lenken dekkes av generator? Om det senere skrives en egen artikkel om synkrongenerator så kan den eventuelt omlenkes dit. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:16 (CET)

Trodde jeg skulle ha fått skrevet artikkelen om synkronmaskin innen denne gjennomgangen, men det skal jeg ta senere. Du har rett i at praktisk talt alle generatorer er synkronmaskiner, men unntakene er interessante, skal skrive om det også. Har nå endret lenken. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:43 (CET)

Til Frankemann: Vedrørende ingressen og tilsvarende i SNL er jeg enig i at vi avventer, bidragsyter Phidus har nevnt at han vil ta en titt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:51 (CET)

Det er viktig at artiklene i Wikipedia holder en forsvarlig, faglig standard. Slik jeg ser det, betyr det at for lesere med liten eller ingen bakgrunn, skal det finnes artikler som besvarer deres spørsmål eller kunnskapssøken på en forståelig og oppmuntrende måte. Via linker har de da muligheten til å klikke seg inn på mer spesialiserte artikler hvor de vil finne mer detaljer eller en fremstilling på et mer krevende nivå. Det er vel det som menes med en hierarkisk oppbygning. Tilsvarende skal en leser med allerede en viss innsikt i temaet også kunne utvide sin forståelse. Men hvis da ens første møte er en artikkel med mye feil og unøyaktigheter, får man ikke lyst til å lese videre og klikker seg heller over til en utenlandsk versjon. Og dette gjelder spesielt artikler som blir kåret til å være anbefalte og/eller utmerkete. Det handler om Wikipedias renommé.

Denne artikkelen handler om elektrisk spenning som er vel noe de aller fleste har forhold til eller vet litt om. Men jeg frykter at ved å lese denne versjonen, blir man ikke så mye klokere. Mest sannsynlig sitter man igjen med enda flere spørmål og uklarheter. Det er lagt ned et meget stort arbeid, men kanskje er artikkelen blitt så stor og på et så høyt ambisjonsnivå at en leser til slutt ikke ser skogen for bare trær. Mye av stoffet finnes allerede i artikler som elektrisk strøm, elektromotorisk spenning, elektrisk motstand og vekselstrøm som heller kunne utvides. Her kunne det kanskje vært på plass med mer stoff og detaljer. Men går man inn i detaljene, er det også veldig fort å trå feil slik at resultatet virker mot sin hensikt.

Siden elektrisk spenning er et fenomen vi alle kjenner fra dagliglivet på et visst nivå, vil jeg også se det som naturlig å omtale det uten bruk av høyere matematikk. Og når mange av de matematiske uttrykkene i teksten i tillegg er feil, virker de også mot sin hensikt for de som ser det. Andre vil ikke forstå dette likevel. De kunne evt. benyttes i andre, mer spesialiserte delartikler.

Allerede i begynnelsen defineres elektrisk spenning ved hjelp av elektrisk, potensiell energi. Det kan selvfølgelig gjøres, men da bør man helst vite hva potensiell energi er. Klikker man på denne linken, kommer man til en kort omtale av mekanisk, potensiell energi. En bedre link hadde kanskje vært elektrisk felt, men her er det heller ikke noe om elektrisk potensial. Og en slik artikkel behøves, evt. som en utvidelse av den om elektrisk felt. Opprinnelig synes det å ha eksistert en slik artikkel da elektrisk spenning er omdirigert fra elektrisk potensial. Så den bør gjenopprettes, evt. med mindre deler av herværende artikkel eller nytt stoff. En slik side finnes også på mange andre språk. Det elektriske potensialet er et meget viktig og fundamentalt begrep, direkte forbundet til elektrisk felt. Det finnes også et magnetisk potensial som er likså viktig, men det er et vektorfelt i motsetning til det elektriske som er skalarfelt.

Dette problemet skyldes muligens at det norske begrepet elektrisk spenning på engelsk tilsvarer voltage og ikke electric potensial. Og voltage er alltid differanser i electric potensial på samme måte som norsk spenning (slik det vanligvis brukes) er differanser i elektriske potensial. Derfor trenges en artikkel om elektrisk potensial for å gjøre fremstillingen av elektrisk spenning mer forståelig - og mer kompakt.

Jeg kunne selvsagt gått inn og gjort noen av disse foreslåtte forandringene selv, men jeg håper at eieren av siden kanskje kan være enig og vil gjøre det. En del av min kritikk handler også om stil og smak som man aldri kan enes om. Men uklarheter og feil må lukes bort. Phidus (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 14:27 (CET)

Phiduss kommentar over synes på meg tredelt. Punkt en er feil i ligninger, om så er tilfelle (noe jeg ikke kan bedømme) må de korrigeres, om Phidus kan gi noe mer konkret om hvilke seksjoner osv. så er det fint. Det andre og tredje - lengde og ligninger - har slik jeg ser det en fellesnevner og det er ingressen. Om ingressen har passe lengde og inneholder det sentrale så kan artiklene gjerne være lange - vi har nok av plass - så lenge de ikke gjentar seg selv. De kan også inneholde tyngre stoff, da de som nødig leser ligninger (som meg) klarer seg med ingressen.

Samtidig er artikkelen over dobbelt så lang som tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia (som ofte har de beste artiklene). Jeg tror derfor hovedbidragsyter med fordel kan vurdere om noe av stoffet kan løftes over i andre artikler. Når det gjelder ligninger synes jeg de kan stå, gitt selvfølgelig at de er korrekte. Om vi dekker 90 % av leserne med ingressen og 10 % med resten, så har vi da noe å tilby for begge og det er jo en av våre sterke sider, synes jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 15:52 (CET)

Hei Phidus og Ulf Larsen. Om det er mange feil og unøyaktigheter er jeg den første til å beklage dette, men til nå har det ikke vært noen andre enn meg selv til å gjøre en faglig korrigering. Jeg har oppdaget noen feil nå som jeg har rettet opp. Denne gjennomgangen ved kandidatprosessen ser ut til å være den etablerte måten å få en kvalifisert kontroll. Skriver jeg en artikkel om f.eks. historie, kan «alle» hjelpe med korrigeringer, men skriver jeg om noen fra mitt eget fagfelt er antall hjelpere straks mye mindre. Jeg håper i alle fall at denne artikkelen ikke er så dårlig lagt opp og med så mange feil at det ikke er mulig å forbedre den.

De artiklene Phidus nevner Elektrisk strøm, Elektromotorisk spenning og Vekselstrøm er det jeg som har skrevet, det vil si Elektromotorisk spenning og Elektrisk strøm har jeg delvis oversatt. Samtidig har jeg skrevet/oversatt blant annet Elektrisk effekt, Elektromagnetisk induksjon, Induktans og Ohms lov. Jeg er egentlig ikke enig i at disse skulle utvides med stoff fra artikkelen vi snakker om, da tror jeg heller at noe av stoffet i Elektrisk spenning kunne vært kuttet ut. Eventuelt forkortet. Muligens er avsnitt som Energi og effekt i en krets og Aktiv og reaktiv effekt kanskje helt unødvendige? Kanskje Vekselstrømsmotstand kunne vært redusert? Dette er i så fall dekt opp av de nevnte artiklene.

Alle disse har en hel del avansert matematikk. Jeg har hele tiden ment at artikler som i alle lærebøker forklares med mer eller mindre avansert matematikk, også i Wikipedia fortjener en slik behandling. Da synest jeg heller at ingressen og en del av artikkelen forklarer fenomenet på en mer kvantitativ måte. Den fjerde setningen i det aller første avsnittet er et forsøk på det. De andre avsnittene i ingressen mener jeg også forklarer spenning og forhold til andre relaterte størrelser på en enkel måte. Mulig at en stor del av leserne, Ulf Larsen antyder 90 %, er fornøyd med å lese kun ingressen. Lenger ned i artikkelen mener jeg at det er enkle og mer praktiske forhold som forteller om hvordan spenning (ems) i en krets oppstår, driver strømmen og at spenningsfall oppstår på forskjellige måter.

Enig i at det er et problem at hverken potensiell energi, elektrisk felt eller elektrisk potensial blir dekket av noe gode artikler. At begrepet elektrisk potensial trenger en definisjon er jeg enig i. For meg har dette vært litt for ambisiøst å skrive om dette, jeg tenker at de som har studert fysikk er mye bedre kvalifisert. Mulig jeg skal revurdere det. Hadde enda de engelske eller tyske artiklene vært gode kunne jeg ha oversatt disse. Kanskje kan dette løses med å skrive noe mer om elektrisk felt i det første avsnittet Opphav til spenning? Det synes i alle fall vanskelig å kreve at en god artikkel skal ha alle sine relaterte støtteartikler opp på samme høye nivå. Et sted må en jo begynne.

Håper at Pidus kan være med i vurderingene jeg har kommet med over, og ikke minst si konkret hva det ser som er dirkete feil i ligningene.--Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 19:33 (CET)

Til Frankemann: Presiserer at avgjørelsen mht lengde her bør avgjøres av de som har innsikt i stoffet, mitt poeng var at det bør vurderes. Ellers har vi tilnærmet ubegrenset plass mht tekst og selv om forholdstallet ingress og resten er 99 : 1 så hvorfor ikke? Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 20:12 (CET)

Vel, Ulf Larsen jeg tenker at avsnittet Aktiv og reaktiv effekt nok har ganske svak relasjon til temaet. Ellers tenker jeg som deg at en artikkel gjerne må være lang, derfor har jeg egentlig ikke lyst til å kutte ut noe særlig mer en akkurat dette. Videre tipper jeg at Phidus er mest misfornøyd med avsnittet Potensial i et elektrisk felt. Her kan jeg innrømme at min kompetanse er som svakest, men jeg lærte nå i alle fall mye da jeg skrev dette. Håper at vi kan fokusere på det avsnittet.--Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 20:56 (CET)

For å avgrense litt mht lengde så bør det selvfølgelig nevnes at blant det Wikipedia ikke er så hører instruksjonsmanual, men jeg oppfatter ikke teksten her som noe i retning det. Samtidig anser jeg (som nevnt over) at lange artikler OG gode ingresser hører sammen, en leser skal ikke trenge å slite seg gjennom titalls sider for å essensen i slaget ved Waterloo eller Karl III Johans liv (to av de lengste artiklene jeg har begått). Legg til en gjennomarbeidet innholdsfortegnelse og leseren kan velge ut det tunge britiske kavaleriets angrep, eller 1812 års politikk. Til sist så tror jeg vi bør tørre å stole på egen mavefølelse, om jeg hadde sett dette som bra lesestoff, så er det godt mulig noen andre også kan se det slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 22:35 (CET)

Når jeg nå går tilbake til kammerset og leser i fysikkboken ser jeg at jeg ikke har vært nøye nok med begrepene elektrisk potensial og elektrisk potensialldifferans, altså elektrisk spenning. Skal opprette en ny artikkel for elektrisk potensial slik som foreslått over. Ser at en lignende begrepsforvirring er diskutert på diskusjonssiden til artikkelen Electric potential på engelske Wikipedia. Skal også gå gjennom teksten i avsnittet Potensial i et elektrisk felt mer grundig for å få klarhet i terminologien. Håper å få brukt helgen til dette.--Frankemann (diskusjon) 3. feb. 2016 kl. 20:17 (CET)

Hei Phidus og Ulf Larsen. Nå har jeg opprettet artikkelen Elektrisk potensial, samt skrevet om og forkortet avsnittene som inneholdt unøyaktigheter med hensyn på definisjonen av elektrisk potensial og spenning. Artikkelen Potensiell energi som det pekes til i første setning er som Phidus sier ikke spesielt utfyllende, men jeg ser at nynorsk Wikipeida har en mer omfattende artikkel, dog med veldig avansert matematikk. Skal forsøke å få oversatt denne. Fin om også Sandip90 og Danmichaelo vil se på denne artikkelen nå. Håper jeg har greid og fått definisjonene riktig nå!--Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 20:46 (CET)

Denne setningen: «Tidligere ble det nevnt at det oppstår en ems i forbindelse med for eksempel transformatorer, men også enklere situasjoner som mellom ledere og i lederen selv.» Den siste delen er uklar og bør omformuleres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 22:25 (CET)

Se om du ble fornøyd med endringen jeg har gjort av nevnte setning.--Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 20:51 (CET)

Seksjonen Fare ved spenning handler jo ikke primært om spenning, men strøm og jeg synes derfor hele seksjonen bør fjernes fra artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 23:31 (CET)

Hei Ulf Larsen, jeg har så litte lyst å ta vekk dette avsnittet. Strøm og spenning er i denne sammenhengen så nært tilknyttet hverandre at det blir snakk om to sider av samme sak. Ta en titt på endringen og se om ikke dette er bra nå.--Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:35 (CET)

Hei Frankemann, jeg er glad for at du har skrevet om elektrisk potensial! Jeg ville nok ha skrevet den på en litt annen måte, men dette er et godt utgangspunkt. Nå skal jeg bare nevne et par småting. Helt i begynnelsen hvor du definerer potensialet, synes jeg det er litt upedagogisk å begynne å snakke om punkt a og b. Det er mer passende når det er snakk om potensialdifferanser. Potensialet avhenger kun av koordinatene til ett punkt! En bedre formulering ville være å skrive at potensialet til en enhetsladning i et elektrisk felt, er lik arbeidet som må utføres for å bringe den dit fra et referansested. Ofte velges referansepunktet å være elektrisk jord eller uendelig langt borte. Man kan velge hva man vil eller det som passer.

Litt lenger ned skriver du Om en tenker seg en elektrisk lad partikkel i et elektrisk felt vil arbeidet W som en kraft utfører på partikkelen være lik den tilbakelagte veilengden. Bortsett fra at 'lad' skal skrives ladd, er denne setningen helt meningsløs. Fremdeles er det en del slike formuleringer du kan prøve å gjøre bedre. Jeg har sett at du har rettet opp en del fortegn og annet som var feil i elektrisk spenning, og her er derfor mindre feil av den sorten. Så dette blir bedre og bedre dag for dag! Phidus (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 23:07 (CET)

Jeg har forsøkt å rette opp de forholdene som Phidus nevner. Takk for at du har sett gjennom. Dessverre er det gjerne slik at en blir blind for sine egne feil etter at en har arbeidet en del med teksten. Si gjerne fra konkret om andre feil som du eventuelt måtte se, eller rett dem opp direkte om det er mindre ting.--Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:20 (CET)

Kommentar etter gjennomlesing: Har sammenlignet med tilsvarende artikkel på tyskspråklig Wikipedia og der er også seksjonen Fare ved spenning, så jeg skal ikke stå hardt på at den bør fjernes. Samtidig nevner jeg at det ikke er noen slik seksjon i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Men er det ikke slik at f.eks ved statisk elektrisitet kan spenningen bli svært høy, uten at det gjør noe? Kan det være en mulighet å gi seksjonen et annet og mer korrekt navn, f.eks Fare ved elektrisk strøm?

I tilsvarende artikkel på svenskspråklig Wikipedia fant jeg seksjon om spenningsområder, med en tilhørende illustrasjon. Med tanke på at vår artikkel skal være folkeopplysning så tror jeg det kan være verd å ta med, enten ved at hele seksjonen oversettes og legges inn, eller at deler av det, og illustrasjonen (eller noe tilsvarende).

I tilsvarende artikkel på tyskspråklig Wikipedia ser jeg ellers at seksjonen for elektrisk potensial er lagt inn som overskrift 2 og som andre punkt etter ingress, kun seksjonen Definisjon kommer før den.

Av stoff jeg undres om passer inn er Elektronvolt. Skal vi tro teksten så er det ikke snakk om spenning, men energimengde. Følgelig bør det vel flyttes over i en annen artikkel, eventuelt kan elektronvolt legges inn i seksjonen Se også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 21:12 (CET)

Ulf Larsen sendte en takk for redigeringen av Fare ved spenning, så jeg regner med at endringen er bra nok. Endrett også overskriften til Elektrisk sjokk så slipper vi å fundere på om det er mer riktig å si Fare ved spenning eller Fare ved strøm.

Svenskene har med et avsnitt om forskjellige nettnivåer, men jeg synest det blir like greit å angi denne informasjonen i kapittelet om Spenningsnivåer i forskjellige sammenhenger. Har tatt med lenker slik at de som er interessert kan lese de aktuelle artiklene.

Til kommentaren til tyskstråkling Wikipedia er jeg usikker på hva du mener. Er det ikke bare små detaljer hvilke underskriftsnivå vi gir disse avsnittene? Phidus mente det var viktig med en egen artikkel om Elektrisk spenning, dermed laget jeg en slik.

Helt eneig i at Elektronvolt egentlig ikke passer inn her, har derfor flyttet avsnittet til Elektrisk spenning. For øvrig takk så langt for gjennomlesning!--Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2016 kl. 20:30 (CET)

Når det gjelder overskriftsnivå så mener jeg det ideelt sett bør brukes til å organisere artikkelen, om en f.eks ser på artikkel om Karl III Johan så har jeg der i hovedsak fulgt den inndeling som Torvald T:son Höjer har brukt i sin biografi i tre bind. Overskriftsnivå er utvilsomt en detalj, men verd å vurdere. For meg som amatør synes artikkelen å passere krav til utmerket med god margin og jeg stemmer følgelig for. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 06:46 (CET)

Bare et par betraktninger om innledningen foreløpig: Lurer litt på om den siste setningen i første avsnitt kan sløyfes siden hele neste avsnitt handler om spenningskilder? Det neste jeg legger merke til er at elektrisk krets ikke er lenket opp – jeg lurer på om elektronisk krets kunne vært flyttet til elektrisk krets og fikset opp litt. Ellers synes jeg siste del av innledningen beveger seg litt langt vekk fra artikkelens tema (eks.: «Den fysiske bakgrunnen for resistans er at det virker atomære krefter på ladningsbærerne. Denne virker i motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.» [min utheving]). Jeg lurer på om det siste avsnittet kunne vært kuttet helt, og det nest siste kortet ned. – Danmichaelo (δ) 11. feb. 2016 kl. 23:22 (CET)

Hei Danmichaelo, og takk for at du har begynt å se på artikkelen, bidrag fra fysikkere er sårt tiltrengt!

Når det gjelder ingressen har jeg i lengre tid fulgt følgende fremgangsmåte: Første setning skal være en definisjon, omtrent som i en termliste. Første avsnitt skal være som en kort leksikonartikkel. Resten av ingressen skal være en meget kort presentasjon av det som ellers er skrevet i artikkelen. Jeg synes denne strukturen gir mening. Om denne oppbyggingen ikke står beskrevet i en mal i Wikipedia, er den nok heller ikke i strid med noen offisielle retningslinjer.

Jeg har nettopp opprettet artikkelen Elektrisk krets basert på oversetting fra nynorsk. Den er ingen utfyllende artikkel, men forklarer i det minste kort hva det dreier seg om.

Når det gjelder din innvending om tredje avsnitt i ingressen har jeg fjernet den ene setningen som var noe på siden av temaet. Derimot har jeg liten lyst til å kutte vekk siste avsnitt. Det er jo folkeopplysning vi driver her, og de som har liten greie på temaet tror jeg vil ha nytte av denne informasjonen.--Frankemann (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 09:46 (CET)

@Frankemann: Beklager treg respons, og at jeg ikke fikk gitt stemme for anbefalt (som artikkelen absolutt fortjener!). Takk også for elektrisk krets, men tror du vi trenger både elektrisk krets og elektronisk krets, eller skulle vi slått de sammen? Ellers er jeg absolutt enig i det du skriver om ingress. Problemet er kanskje at det er vanskelig å forklare spenning uten å forklare en hel del relaterte begreper. I denne artikkelen synes jeg det tipper over til å å bli litt vel mye forklaring av relaterte begreper, selv om jeg også ser at det er noen fordeler ved å kunne lese en artikkel fra start til slutt uten å måtte klikke seg så mye frem og tilbake. – Danmichaelo (δ) 19. feb. 2016 kl. 22:20 (CET)

Hei Danmichaelo, nei, jeg tror ikke vi trenger elektronisk krets. Hva med å slette den og erstatte den med en pekerside til elektrisk krets? Bildet av en elektronisk krets kan flyttes til elektrisk krets, men ellers er jo denne artikkelen om elektronikk lite informativ. Ja, det er vanskelig å forklare begrepet spenning fult ut på den begrensende plassen som ingressen gir.

Om du ser på de andre store språkene sin artikkel om samme tema, har jo de også vært innom mange av de samme temaene som vår artikkel behandlere. Fremstillingen mener jeg tar med mange av de samme temaene som en omfattende lærebok i fysikk vil komme innom. Derfor mener jeg at artikkelen ikke forklarer for mange relaterte begreper enn det som ligger innenfor rammene til sjangeren. --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 09:57 (CET)

Omgjorde elektronisk krets til omdir.side. – Danmichaelo (δ) 21. feb. 2016 kl. 22:22 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2016 kl. 17:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hasvik lufthavn

Jeg har arbeidet med denne artikkelen i høst, som er delvis oversatt fra engelsk, men omskrevet og utvidet noe. Artikkelen er ikke så veldig lang, men etter noe leting hos Norsk Luftfartsmuseum og i enkelte bøker, tror jeg emnet er tilstrekkelig dekket. Lillingen (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 19:40 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 08:53 (CET)
2. For 3s (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 20:37 (CET)
3. For Telaneo (Diskusjonsside) 8. feb. 2016 kl. 20:42 (CET)
4. For Ranværing (d) 12. feb. 2016 kl. 03:29 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 12. feb. 2016 kl. 22:00 (CET)
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 21:41 (CET)

Kommentarer

Jeg har stemt {{for}}; og mener at artikkelen ivaretar det meste av det vi forventer av en artikkel om en flyplass. Det eneste jeg kunne ønske meg i tillegg var et framtidsscenario. Både Narvik lufthavn, Framnes og Hammerfest lufthavn har helt definerte framtidsutsikter, men det hadde vært fint om vi hadde noe tilsvarende her også, om hvordan Hasvik omtales i NTP? Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 08:53 (CET)

Jeg har lagt til et lite kapittel om dette. Lillingen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 21:30 (CET)

Jeg føler jeg har kommentert noe lignende på en tidligere nominasjon for en flyplass, men jeg kjører på her også... I ingressen står det «Lufthavnen har en 909 meter lang rullebane, der rullebane 11 har 859 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 29 har 909 meter.» Dette er sikkert riktig, og det stemmer med det som står i infoboksen, men for meg som ikke kan noe om dette høres det både rart og uforstålig ut. Det er en rullebane, men plutselig er det to. Eller er det 29? Er det snakk om vinkler? Eller noe helt annet. Er det mulig å skrive dette slik at sånne som meg ikke blir sittende igjen som et spørsmålstegn eller miste troen på artikkelen? Mvh 3s (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 20:28 (CET)

Det stemmer nok. Det er bare en rullebane i Hasvik, men som kan brukes begge veier. Baneretningen viser normalt til antall grader fra nord, avrundet til nærmeste 10-tall. Hasvik lufthavn har 118.84° og 298.86°, som her blir 11-29. Jeg har lagt til internlenke til baneretning både i ingressen og under «Fasiliteter», for å gjøre det lettere å finne og forstå. Jeg håper dette svarte på spørsmålet ditt. Lillingen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 21:30 (CET)

Grei artikkel om et smalt emne, men synes den detaljerte statistikken over passasjerer er i overkant, burde vært nok å nevne omtrentlig antall og flybevegelser. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 21:43 (CET)

Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle utforme tabellen da jeg laget den, men er åpen for å kutte ned på antallet kolonner. Jeg lot være å runde av antall passasjerer, fordi det er så små tall. Jeg tok også med antall Terminalpassasjerer og Passasjerer i transitt, fordi flyplassen har et stort antall av sistnevnte og jeg synes det var greit å presentere hvor mange som går av og på flyet i Hasvik. Lillingen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 22:33 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 08:18 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Cate Blanchett

Dette er den 18. kandidatartikkelen fra Torfilm; og med samme kvaliteter som mange av de andre: grundige, detaljrike artikler om populære kvinnelige skuespillere. (Og forsåvidt også med samme akilleshæl: et behov for ytterligere språkvask, i en viss grad). Solid, ubetinget AA. M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 19:33 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 19:33 (CET)
2. For Telaneo (Diskusjonsside) 11. feb. 2016 kl. 20:21 (CET)
3. For Ranværing (d) 12. feb. 2016 kl. 03:31 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 12. feb. 2016 kl. 22:12 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 20:29 (CET)

Kommentarer

Ser ut som en grei artikkel, men synes venstrejustering på det ene bildet bør fjernes. Det er også endel «røde lenker» i referansedelen som vel mest er «mat for vandaler», foreslår at internlenkingen fjernes på de. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 21:48 (CET)

Har vi en konsensus på bruk av venstrebilder? Personlig synes jeg det ser dumt ut om alle bilde er høyrejustert, og så lenge bildet ikke kommer i veien for noen seksjonstitler, synes jeg det går greit... // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 16:32 (CET)

Denne setningen: «I Egypt ble Blanchett spurt om å være en ekstra som en cheerleader i den egyptiske boksefilmen Kaboria.». Hva er en ekstra? Ser det er oversatt direkte fra engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 18:09 (CET)

Jeg bruker gjerne ekstra i dagligtalen, men det er nok et lånord. Stedfortreder er det vel kanskje på norsk, men så vidt jeg vet blir det ordet mer brukt om teater. // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 16:32 (CET)

Denne setningen: «Blanchett skildret journalisten Mary Mapes i dramafilmen Truth, som handler om nyhetsankeren Dan Rather som skrev en ødeleggende sak om presidenten George W. Bush.». Virker som nyhetsankeren er direkte oversatt, undres om vi benytter det på norsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 20:26 (CET)

Vi har en artikkel om det. Det ser også ut til å være mye i bruk ((mul) nyhetsanker søk i Google). // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 16:32 (CET)

Denne kandidatartikkelen er vel egentlig ferdig i morgen, men har en travel uke så må be om utsettelse til helgen. Håper det går fint. // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 19:08 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 15:01 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mars 2016

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU har vært gjennom vesentlige endringer de siste månedene, og disse endringene er fint fulgt opp i en allerede god artikkel av Kjersti Lie (diskusjon · bidrag). Det er ingen hemmelighet at Kjersti er tidligere NTNU-ansatt selv, og at hun har en deltidsstilling for NTNU med å vedlikeholde relevante Wikipediaartikler; i tillegg skriver hun jo interessant om en rekke andre emner. Hun sier at hun dels regner seg ferdig med artikkelen, og dels er «artikkelblind» og trenger nye innspill fra den kollektive prosessen. Jeg synes dette er solid og gjennomarbeidet, både mht hovedartikkelen og de øvrige artiklene i strukturen. (Se ellers logg og refleksjoner i Underprosjekter/Universitetsfusjoner). M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 12:14 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 12:14 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 12:14 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 21:00 (CET)
3. For Helge Høifødt (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 10:53 (CET)
4. For Lillingen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 20:28 (CET)
5. For Frankemann (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 22:38 (CET)

Kommentarer

Spennende med kandidatprosess for en artikkel jeg har levd med – til og fra – ganske lenge. Til orientering: Jeg er i gang med å finne flere bilder, og skrive en "side-artikkel" om NTNUs campuser. Kjersti L. (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 12:18 (CET)

Denne setningen ble litt lang og omstendelig, syns jeg: «NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil, samtidig som det har de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap – og andre fagområder.». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 01:04 (CET)

Denne setningen: «Det legges vekt på samarbeid på tvers av fakulteter og studieprogram.». Greit nok, men er det noe universitet som ikke legger vekt på det? Synes det virker mer som ord av det slag ledelsen vanligvis kommer med. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 01:19 (CET)

Stusset litt på ordet campus og sjekket det med bokmålsordboka. Det er listet der, men det står forklart som universitetsområde. Begrepet er vel såpass mye brukt at de fleste kjenner det, men det skader vel ikke om vi legger en forklaring i parentes første gang det brukes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 01:27 (CET)

Jeg ble overrasket over studenttallet i infoboksen, virket klart mindre enn ved Universitetet i Oslo, men fant så ut at tallene viser til 2014. Men, i og med at dette nå er 2016 og det står at det er Norges største så bør vi vel ha oppdaterte tall, om ikke annet anslag. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 01:36 (CET)

Takk, for nyttige kommentarer, Ulf Larsen. Endret den lange setningen. Kanskje til en ny nesten like lang? :) Litt klarere, håper jeg.

Droppet setningen om samarbeid på tvers. Det er nok om mulig enda viktigere/vanskeligere ved NTNU enn ved de såkalte "breddeuniversitetene", men lenken jeg hadde lagt inn pekte nå til mer generell info om NTNU. Kuttet det ut (evt. inntil videre).

Jeg har lagt inn en setning om NTNUs bruk av begrepet "campus" under seksjonen Campus. Kanskje litt sent i artikkelen, men et naturlig sted. Det holder kanskje, sammen med din forklarende parentes?

Nøyaktige tall for studenter og ansatte er ikke så lett å få tak i, med heltids- og deltids på alle hold. Det mest oppdaterte fantes i en presentasjon fra NTNU Komm.avd. Kan endres når DBH oppdateres med tall for 2016, om et års tid. Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 10:53 (CET)

Litt pirk, et par steder er ordet jobbe brukt. I dag er det vel gangbart, men opprinnelig var det regnet som slang og selv unngår jeg det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 20:28 (CET)

Artikkelen kan trenge noen flere bilder, men forstår at det arbeides med saken. Såvidt jeg ser er det fire «røde lenker», noe jeg etterhvert ser som uutholdelig, men forhåpentligvis dekkes de snart. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2016 kl. 21:02 (CET)

Helt enig når det gjelder bruk av ordet "jobbe" istedenfor "arbeide", men da jeg kommenterte det under en tidligere kandidatprosess, var svaret at begge deler var helt OK skriftlig. Den eneste forskjellen var at arbeid kom fra tysk og jobb fra engelsk. Jeg endret til arbeide!

Hadde ikke tenkt på de røde fakultetene. Skal fikse dem. NTNUs campuser er på beddingen. Bilder kommer! Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 00:19 (CET)

Dette er en fin artikkel. Mine kommentarer:

• det er svært mange helt korte avsnitt, og flyt og variasjon i lesingen ville blitt bedre med flere sammenslåinger
• så mye detaljert informasjon om organisering av forskning og samarbeid med andre i 2016 gjør artikkelen svært oppdateringskrevende, er den på grensen av hva som er fornuftig på det punktet?
• jeg savner tidsserier fra 1996 over noen sentrale størrelser: ansatte og avlagte master- og doktorgrader, helst fordelt på hovedområdene teknologi, humaniora osv. Fordelingen av studentmassen på master, bachelor og kortere enheter er også interssant
• under Studier: sykepleie, fysioterapi og mulig andre av helsefagene regnes som profesjonsstudier og burde vært med i oppregningen av profesjonsutdanning?
• det står ikke hvor mange skattekroner som går med i 2016, det er ekstra interessant i første året etter sammenslåing? Helge Høifødt (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 10:56 (CET)

Takk til Helge Høifødt for grundig gjennomlesning, forbedring og forslag til – og gjennomføring av – endringer.

• Noen kommentarer til dine kommentarer: Ang. de korte avsnittene, så må jeg nok vente et par dager med å lese gjennom for å få øye på hvilke det gjelder. ("Artikkelblindhet"). Personlig synes jeg ofte korte avsnitt er bedre å lese enn lengre, men jeg forstår absolutt hva du mener. Tror jeg. Jeg tenker at det er mye som er spesielt, og fortjener å nevnes, uten at man skriver mye om hvert emne. Via ref. kan man komme til mer informasjon, hvis man blir interessert. Du må gjerne slå sammen flere avsnitt enn du allerede har gjort, der du synes det er naturlig. (Så får jeg heller protestere!):)
• Ang. oppdateringskrevende informasjon, så har jeg opprettet en egen artikkel om NTNUs historie, og tenkte at det var naturlig å flytte det dit om et år. Interessant å vite hvordan man løser dette & hint i overgangsåret 2016. Synes jeg. Jeg har ikke skrevet om forskningen, men vet hvem "Hovedsakelig" er, og skal legge frem ditt syn på saken.
• De savnede tidsseriene skal jeg forsøke å få tak i og legge inn. Garanterer ikke. Antar det er utviklingen fra 1996 til 2016 du er interessert i.
• Ja, jeg skal flytte sykepleie osv. Har tenkt på det, men ettersom jeg hadde nevnt fagområdene, lot jeg det stå.
• Ang. skattekronene for 2016, så er det vel ingen som har annet enn prognoser å komme med ennå? Dette er kanskje mest interessant i sammenligning med hva de andre universitetene og fusjonene "koster"? Kanskje enklere for en sosialøkonom å skrive om, hvis det skal være med? Burde vi kanskje hatt en oversiktsartikkel om de norske universitetene, der f.eks. slike sammenligninger kunne komme med? Vi har Norsk universitetshistorie, men den har en historisk vinkling, og trenger dessuten oppdatering! Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 15:01 (CET)

Strålende, Helge Høifødt. Jeg misforsto deg. Du mente selvsagt bevilgning. Sløvt av meg. Flott utvidelse av artikkelen!!!

Takk for svar. Ja, budsjettet for 2016 viser størrelsesorden, mer enn det forventer ikke jeg som leser. Skjønner godt om du ikke finner avsnitt å slå sammen, oppdelingen din følger jo vanlige prinsipper. Synes begrunnelsen med mye 2016-spesifikt fordi det er et overgangsår er god, og enig i en historieartikkel. Tidsserier helst fra 1996, men jeg ser at årsrapporten bare har rundt fem til ti år for denne typen opplysninger, det er bedre enn ingen tall. F.eks. kunne jo tallet på avlagte doktorgrader i 2015 (3-400 er da et bra tall?) speiles mot tallene for de andre store universitetene? Helge Høifødt (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 15:46 (CET)

Grundig arbeid arbeid som er gjort her, men noen påpekninger vil jeg uansett komme med:

• Det burdet stått noe mer om den store fusjoneringen, den konstaterende setningen «Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.» mener jeg er litt kort. Hva ønskes egentlig å oppnådd?
• Det finnes mange som har vært kritisk til sammenslåingen, og spesielt de store geografiske avstandene til de forskjellige avdelingene til NTNU. Dette kunne vært referert til uttalelser som problematiserer dette.
• Jeg kunne tenkt meg noe ord om hva som kreves for opptak og litt formelt om eksamener gjennom utdannelsesløpet. I min tid på NTH kunne en for eksempel ikke ta en lavere grad (ing), slik at om en ikke fikk fullført graden (siv.ing.) stod en igjen uten noen utdannelse. Blir dette endret nå? Se denne lenken om det som skal være det beste tekniske universitetet på denne siden av Atlanteren: ETH - Admission and education Her er spesialiteter rundt sveitsisk utdannelse og ETH forklart. For å bli student ved NTNU er vel kravet fortsatt at kun meget gode karakterer fra videregående teller?
• Hvordan er studieopplegget på NTNU? Er det noe som er forskjellig fra andre universiteter? For eksempel: Er det innleveringsoppgaver, i så fall hvilke, eller er det først og fremst eksemen som teller? For MIT sin del er dette oversiktlig gjennomgått i artikkelen Massachusetts Institute of Technology – Academics. Her får en til og med forklaringen for den beryktede uttalelsen om hvordan det føles å være student ved MIT: – like drinking from a fire hose. Kanskje det kan nevnes at noen utdannelsesløp er programstudier, andre ikke?
• Den berømte NTH-ringen burde vel vært nevnt?
• Småplukk: Det er en del forkortelser, men her på Wikipedia skal vi vel forkorte minst mulig?

Jeg tror altså at det kan være fornuftig å kikke litt på andre universiteter som har store artikler på Wikipedia og hente inspirasjon. Tror ikke du trenger å gjøre noe stort arbeid på dette, men noen avsnitt hadde gjort seg.--Frankemann (diskusjon) 22. feb. 2016 kl. 18:45 (CET)

Takk til Frankemann for grundig gjennomlesing – og påpeking! Jeg kommer tilbake med svar/endringer litt senere! Kjersti L. (diskusjon) 23. feb. 2016 kl. 08:41 (CET)

Fortsetter med samme marg. Nå har jeg forsøkt å trekke ut sentrale punkter i forbindelse med fusjonen, og har lagt inn en egen underseksjon om den.

Når de gjelder forkortelser: Jeg ser ikke noen flere, bortsett fra "ca." i infoboksen. De tåles, synes jeg. Kan du være så snill å korrigere der du ser noen, Frankemann?

NTH-ringen får nøye seg med et bilde med bildetekst og lenke til artikkelen om denne! :) Jeg er forøvrig ikke ferdig med bilder og plassering av disse.

Når det gjelder opptak, studieforløp mm, er det en stor sak. Her finnes alt fra bachelorgrad for profesjonelle kunstnere, til de ymseste andre studieprogram, men jeg skal forsøke å få skrevet noe på torsdag!

Takk for tips om MiT og ETH. Jeg hadde sett på dem, og på andre universitetsartikler. Kikker på dem igjen nå. "Alle er forskjellig(e), …"

Jeg har ikke flyttet info om profesjonsstudiene ennå, men det blir, det blir.Kjersti L. (diskusjon) 23. feb. 2016 kl. 14:39 (CET)

Veldig spennende artikkel. Artikkelen bærer fortsatt litt preg av å være skrevet om gamle NTNU og har litt småpirk her og der. Jeg savner f. eks litt om NTNU Gjøvik og Ålesund, under kapitlene studentliv og campuser. Jeg skal lese litt bedre igjennom artikkelen i ettermiddag. Lillingen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 13:06 (CET)

Takk, Lillingen. Jeg ser nå at du har helt rett når det gjelder de to seksjonene du nevner. Jeg skal utdype litt, begge steder! Kjersti L. (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 14:34 (CET)

Da har jeg ryddet i campus- og studentlivseksjonene. Det ble dublering av informasjon fra "Fakultet og avdelinger" for NTNU i Gjøvik og Ålesunds vedkommende under "Campus"-seksjonen. Det blir litt annerledes der, enn i Trondheim. Kanskje er det nok, under "Campuser", at det bare står som det sto? Det kommer jo mer i den utvidete artikkelen "NTNUs campuser". Når det gjelder studentliv, har jeg tatt med noe mer om Gjøvik og Ålesund. De inngår jo nå i NTNUi og Studenttinget mm, og hvordan det blir med linjeforeningene vet vi ikke ennå. Tror ikke jeg gjør mer med den nå, men det gjorde godt å få ryddet i Campus-seksjonen! Kjersti L. (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 16:05 (CET)

Det ser mye bedre ut. Jeg lurer på om det også burde endres litt i infoboksen, ettersom kartet bare viser Trondheim og beliggenheten oppgis til Trondheim. Lillingen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 20:28 (CET)

Du som er så dreven med posisjoner og kart, Ulf Larsen, kan du gjøre noe med dette, så Gjøvik og Ålesund også blir med på posisjonskartet mm? Kjersti L. (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 20:48 (CET)

Dilemma, Helge Høifødt (og andre): Jeg har fått hjelp til å plukke ut dataene du ønsker fra DBH (Database for høgre utdanning), og har dem i et Excel-dokument. Slik jeg ser det, har jeg to muligheter: 1) Ta bilde av de ulike Excel-skjemaene (med opptil 21 kolonner), laste opp på Commons og legge inn der det passer i artikkelen. 2) Plukke ut tall for 1996 og 2015 (og evt spesielle år) og vise til DBH, så får folk lete og finne det de ønsker selv! Hva er best, synes du? Jeg synes alternativ 2 er nok, men tar gjerne imot innspill fra deg og andre! Kjersti L. (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 17:03 (CET)

Når det gjelder kart synes jeg koordinatene bør peke på Trondheim i og med at det er der den sentrale administrasjonen ligger. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 21:56 (CET)

Alternativ 2 høres bra ut, de som vil ha flere tall, kan finne dem hvis de får riktig lenke. Helge Høifødt (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 23:09 (CET)

Da har jeg prøvd å få inn noen tall og lenker til DBH, der jeg fant det naturlig, Helge Høifødt. Jeg har også forsøkt å ta med litt mer – nokså generelt – om det som er spesielt med dette universitetet fremfor andre, når det gjelder studier, Frankemann. Det er to grunner til at jeg velger å skrive såpass generelt: For det første at alt er i endring, det blir mindre å oppdatere hvis man skriver generelt og lenker til NTNUs egne, oppdaterte sider om de ulike studiene. For det andre synes jeg at en omfattende utvidelse av studiedelen av artikkelen fører til en ubalanse. Jeg håper du synes det jeg har gjort fikk frem noe om forskjellene, ihvertfall, så får leseren, som i mange andre tilfeller, klikke på lenkene og få oppdatert og utvidet informasjon. Når det gjelder antall studenter på ulike nivå, håper jeg det holder, i denne oversiktsartikkelen, med den grafiske fremstillingen fra 2013. Forholdet var nokså likt frem til 2016. De som vil ta ut nyere statistikk, får lenker til DBH-sidene.

Da tror jeg at jeg – på ymse vis – har tatt til meg innspillene jeg har fått, og gjort noe med dem. Nå: campus-artikkelen! Kjersti L. (diskusjon) 25. feb. 2016 kl. 14:08 (CET)

Ja, enig i at forkortelsene nå er erstattet med ord skrevet fult ut, NTH-ringen kan nøye seg med et bilde og at det med studieinnhold kan vente til ting er mer klargjort. Jeg synest i alle fall at studieinnhold er meget viktig å få med i en ny revisjon. Så en annen av mine kjepphester: noe ord om hva som kreves for opptak. I mange land på kontinentet er det vistnok slik at alle kommer inn, men studenter faller fra i enorm fart. Slik er det jo ikke på NTNU. Det tror jeg ikke du har nevnt noe om? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. feb. 2016 kl. 20:19 (CET)

Ang. adgangsbegrensede studier og opptakskrav: Jeg har nok ikke skrevet noe om dette, men nå har jeg kontaktet NTNUs studieavd., venter på et svar/en lenke derfra, og skal prøve å skrive inn noe om det. Ellers er jeg skeptisk til å skrive for detaljert om opptak, studier og studieinnhold. Det endrer seg og kan bli vanskelig å holde oppdatert, så det er, etter mitt skjønn, bedre å beskrive de spesielle tingene (som du også nevner, Frankemann, så vi er vel enige der), og lenke til NTNUs egne, oppdaterte, mer detaljerte informasjon om disse emnene. Ikke alltid like lett med grensene mellom en leksikalsk presentasjon og lærestedets egen informasjon for dem som ønsker å studere eller arbeide der. Kjersti L. (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 12:18 (CET)

Ja, se om du får lag til litt mer om adgangsbegrensede studier og opptakskrav, ellers er jeg enig med dine vurderinger. Nå har jeg stemt for «utmerket».--Frankemann (diskusjon) 29. feb. 2016 kl. 22:41 (CET)

Da har jeg lagt inn informasjon om at alle studiene er adgangsbegrenset (det visste jeg faktisk ikke! Rødme), Frankemann. Jeg har lenket til eksempel på styrebehandling av opptaksrammer, så blir man kanskje litt klokere. Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 09:59 (CET)

Så langt i kandidatprosessen har artikkelen vokst med ca. 10 000 bytes, forhåpentligvis vettuge bytes! Jeg er imponert over, og takknemlig for, alle innspill! Flott! hilsen tidligere "artikkelblind" hovedforfatter. Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 13:18 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 17:54 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Vestfoldbanen

Jeg har jobbet med denne artikkelen i noen måneder og begynner å bli ganske fornøyd med den. Artikkelen er delvis oversatt fra engelsk og delvis hentet direkte fra bøkene. Det er nok ennå en del språkpuss som gjenstår, men som jeg håper andre kan hjelpe meg med. Det er også noen få rødelenker igjen, som jeg har en plan om å få opprettet i løpet av kort tid. Lillingen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 20:17 (CET)

Anbefalt

• For Haakon K (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 07:17 (CET)

Utmerket

• For M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 22:21 (CET)
• For PeterFisk (diskusjon) 25. feb. 2016 kl. 07:11 (CET)
• For Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:12 (CET)
• For Frankemann (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 23:26 (CET)
• For Ranværing (d) 13. mar. 2016 kl. 19:47 (CET)
• Imot Språket må forbedres kraftig. Haakon K (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 07:17 (CET)

Kommentarer

Denne setningen blir for detaljert for ingressen: «Hele strekningen er elektrifisert med 15 kV 16 2⁄3 Hz AC, har normalspor og 25,7 km er dobbelsporet, og 12 stasjoner.». Foreslår følgende barberte versjon: «Strekningen er elektrifisert, 25,7 km er dobbelsporet, og det er 12 stasjoner.»

Fjernet spenning, det blir for detaljert, videre er alle NSBs strekninger normalspor. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 20:39 (CET)

Det er endret. Lillingen (diskusjon) 25. feb. 2016 kl. 21:08 (CET)

Det er et tilbakevendende premiss for slike artikler her på Wikipedia (og i jernbaneetusiastenes faglitteratur) at man er mest interessert i jernbanemateriellets tekniske beskaffenhet. Det betyr at vi får vite lite om de reisende, og om det samfunnet som transporten foregikk og foregår innenfor. Et eksempel: vi får vite at det ble startet pendlerforening i 1980, men ikke at 9000 pendler fra Grenland/Vestfold til Oslo/Akershus (kilde: Situasjonsanalyse Vestfoldbanen, Jernbaneverket - riktignok udatert). I det store bildet er dette noe vi må gjøre noe med, på sikt.

I det litt mindre bildet, innenfor gjeldende praksis for jernbaneartikler, er dette en UA. Den er god på historie, og god på dokumenterte framtidsutsikter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2016 kl. 22:21 (CET)

Jeg er helt enig i at vi burde si mer om disse tingene. Jeg vurderte å ta med noen av tallene i denne rapporten, men endte opp med å ikke gjøre det. Dette fordi tallene inkluderer alle transportmidler og derfor sier noe om et potensial, mer en faktiske reisende på Vestfoldbanen. Lillingen (diskusjon) 25. feb. 2016 kl. 21:08 (CET)

Ingressen nevner at antall stasjoner er 12, mens i infoboksen står det 13, hovedbidragsyter bør sjekke hva som er korrekt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:46 (CET)

Det er rettet, slik at det står 12 begge steder. Lillingen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 13:06 (CET)

Denne setningen i ingressen: «Vestfoldbanen er idag en del av «Intercitystrekningene», bestående av banestrekningene inn mot Oslo og er blant banestrekningene som skal oppgraderes først». Det er en internlenke på «Intercitystrekningene» som går til InterCity-triangelet. Intercity er vel en betegnelse som bruke i flere land, mens InterCity-triangelet nok er spesielt for Norge, så jeg synes det bør fremheves. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 10:51 (CET)

Jeg har skrevet om setningen, slik at det kommer bedre frem. Lillingen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 13:06 (CET)

Denne setningen synes jeg bør tas ut av ingressen: «Banestrekningen fra Eidanger til Skien oppfattes gjerne som en del av Vestfoldbanen, men dette banestrekket er en del av Bratsbergbanen.». Det nevnes tidligere i teksten at Vestfoldbanen går over i Bratsbergbanen og det bør vel holde, eventuelt kan det presiseres. Om det da er utdypet i selve artikkelen så bør det fungere bra, syns jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 18:22 (CET)

Jeg er enig. Har fjernet setningen. Lillingen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 20:25 (CET)

I infoboksen står følgende: «El. 18 og 70000 og 74000 er motorvogn og ikke noe Lokomotiv kun El.18 som lokomotiv.». Prøvde å finne noe om 70000 og 74000, men fant det ikke, hva er det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 19:52 (CET)

Jeg er veldig usikker. Jeg har oppdatert det, ettersom det som sto der var utdatert informasjon. Lillingen (diskusjon) 27. feb. 2016 kl. 20:25 (CET)

Om kategorisering, det er dels kategorier for jernbanestrekning i ulike fylker og dels for byggverk i ulike kommuner. Jernbanestrekning er underkategori for Transportbyggverk i Norge, foreslår kategorier byggverk i ulike kommuner fjernes. Videre er det noen venstrejusterte bilder, det gjør lesing vanskeligere, foreslår alle settes til høyrejustert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 11:17 (CET)

Når det gjelder kategorisering, er jeg veldig usikker. Jeg ser at det er @BjørnN: som har lagt dem inn, så han kan sikkert svare på hva han tenkt. I forhold til bilder, synes jeg set ser best ut slik det er nå med litt bilder på begge sider. Lillingen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)

Grunnen til kategoriseringen er at feks Kategori:Byggverk i Tønsberg ikke er opprettet for å få oversikt over Vestfoldbanen, men for å få oversikt over Tønsberg. Dersom Vestfoldbanen fjernes fra denne kategorien vil et av de største byggverkene i Tønsberg mangle. Mvh BjørnN (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 17:07 (CET)

Den er god, da lar vi det stå som det er. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 17:10 (CET)

I seksjonen for historikk kommer først et avsnitt om kongelig resolusjon i 1871, deretter et avsnitt om planlegging om 1860-årene, og deretter igjen samme kongelige resolusjon. Synes som det er behov for redigering her, hvis det første avsnittet skal fungere som en oversikt (mini-ingress) så bør det også omfatte hva som gikk før den kongelige resolusjonen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 12:48 (CET)

Ved ettertanke tror jeg artikkelen står seg best ved å slette «ingressen» i historieseksjonen, dvs. at avsnittet som begynner med «I 1871 ble det i en kongelig resolusjon...» og slutter med «Denne ble konvertert til normalspor i 1949.» fjernes helt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2016 kl. 14:11 (CET)

Jeg er enig og har fjernet hele mini-ingressen. Lillingen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 14:59 (CET)

I setningen som begynner med «De eneste punktene i avtalen var at linjen skulle gå gjennom Tønsberg...» er det en kommentar i teksten, bør sjekkes og fjernes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 17:57 (CET)

Jeg skal sjekke det opp. Lillingen (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 12:22 (CET)

Når det gjelder seksjonen for planlegging så undres jeg om ikke et moment mht valg av rute var forsvarsplanlegging? Mener å ha lest at jernbanen stort sett ble lagt inn i landet for å unngå å kunne beskytes fra sjøen.

Du har helt sikkert rett. Jeg skal sjekke det opp. Lillingen (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 12:22 (CET)

Jeg har lagt inn en setning om det. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

Vedrørende bilder så tar jeg det til etterretning mht. venstrejusterte bilder, mener å ha sett at det gir noe dårligere lesbarhet, men finner ikke noe på det. For egen del unngår jeg det og om det er mye bilder (dvs. at de samles opp på høyresiden) så lager jeg heller en eller flere sentrerte billedgallerier, som vist i artikkel om slaget ved Waterloo. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 19:04 (CET)

Under seksjonen oppgradering står denne setningen: «Når banen er ferdig oppgradert er det beregnet 9,5 millioner reisende, som er en femdobling av antall reisende fra 2012.» og den er belagt med referanser. I seksjonen før den, trafikk, så står denne setningen: «NSB fraktet 4,3 millioner passasjerer på regiontogene mellom Oslo og Skien i 2014...». Her er det noe som skurrer kraftig. Om vi skal ta første påstand for god fisk så blir trafikken i 2012 1,9 millioner og skal vi tro på neste påstand så har trafikken da mer enn doblet seg på to år. Hovedbidragsyter bør sjekke opp dette, foreslår å slette det som eventuelt synes minst troverdig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2016 kl. 21:00 (CET)

Jeg har endret og spesifisert bedre i teksten. Lillingen (diskusjon) 3. mar. 2016 kl. 12:22 (CET)

Et par avsluttende kommentarer: Flere av stasjonsbildene i farger er ganske mørke, tror det hadde bidratt til å løfte artikkelen om det var mulig å finne noen med mer lys. Det er også noen «røde lenker», det er ikke noe forbud mot det for UA, men så få som mulig bidrar også til å løfte artikkelen, alternativt synes jeg det er bedre å fjerne internlenkingen om de ikke skrives nå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mar. 2016 kl. 13:35 (CET)

Jeg har lagt inn noen ny bilder som er litt lysere. Jeg skal også få tatt de siste røde lenkene i løpet av morgendagen. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

Hei Lillingen, jeg har lest gjennom og synets innholdet er bra, selv om Haakon K kan ha litt rett i at noen språklige rettelser kan trenges. Jeg har forsøkt med noen korrigeringer, du får se om du liker dem. Ser at du har den samme hangen som jeg selv har til å lage delte setninger av typen: «Strekningen er elektrifisert, og den har 25,7 km med dobbeltspor og 12 stasjoner.» Altså mange setninger delt opp med «, og», som gir litt for lite språklig variasjon. Jeg har rettet opp noen, men du kan jo prøve å redusere antallet noe mer. Ellers tillater jeg meg å si at ingressen kanskje kan forbedres noe, altså rent språklig. Her er noen flere kommentarer:

• Denne setningen: «Norge opplevde stor økonomisk fremgang i starten av 1871, noe som førte til et økende krav om å bygge jernbane.» Dette kan bety oppgang noen få måneder. Var det virkelig ikke en lengre sammenhengende økonomisk oppgang som ga denne optimismen, jernbanebygging er jo ganske kostbart?

Jeg har skrevet det om slik at det forhåpentligvis gir litt mer mening. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

• Setningen «De eneste punktene i avtalen var at linjen skulle gå gjennom...», når ordet avtale er brukt får en inntrykk av at en entreprenør allerede var engasjert. Imidlertid gir konteksten inntrykk av at en fremdeles er på planleggingsstadiet. Jeg mener altså at ordet «avtalen» må byttes ut med en omskrivning, f.eks. «En var enige om at banen skulle..».

Jeg har endret setningen. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

• Det blir nevnt salg av aksjer, men uten at finansieringsform er nevnt. Hvem skulle egentlig bidra, staten, kommunene, private, eller alle disse?

Jeg mener å ha lest at aksjene ble kjøpt av private og kommunene, og at staten betalte resten. Jeg klarer derimot ikke å finne dette i noen av kildene. Lillingen (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 23:58 (CET)

• Hederskaren Ole Wilhelm Lund er ikke nevnt i artikkel, men se om du kan finne noe. Norsk biografisk leksikon fra 1938 nevner i alle fall at han var ingeniør på strekningen langs Farrisvannet, men det er kanskje per definisjon ikke Vestfoldbanen?

Jeg har lagt inn en setning om det. Lillingen (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 23:58 (CET)

• Under elektrifisering kunne du jo ha nevnt at det ble bygget en fjernledning fra Hakavik kraftverk med tilknytning til Sande transformatorstasjon. Videre ble det bygget en matestasjon ved Larvik. Senere ble Skoppum matestasjon bygget noe sør for Sande transformatorstasjon. Mulig du finner noen kilder på denne siden: Stortingsforhandlinger Du kan jo også nevne elektrifisering med «15 kV 16 2/3 Hz vekselspenning» som resten av banestrømforsyningen i Norge. Jeg liker i alle fall slik informasjon. Dessuten skriver vi jo et internasjonal leksikon og i de fleste land i Europa er det «25 kV 50 Hz vekselspenning» som gjelder.

Jeg har lagt skrevet inn dette i teksten. Lillingen (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 21:26 (CET)

• Det står «...brukte togene mellom Larvik og Oslo tyve minutter mer i 1997 enn det gjorde i 1973». Årsaken er vel flere tog i rute uten tilstrekkelig antall krysningsspor? Mulig dette er så selvsagt at det ikke trenger kildebelegg? Er årsaken en annen (redusert hastighet pga. dårlig spor?) er det kanskje enda mer relevant å nevne, da selvsakt med kilde?

Jeg har forklart det litt nærmereet sto i samme kilde. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

• Ordet «perrong» mener jeg at Jernbaneverket har på listen over forbudte ord, det skal være plattform.

Jeg ser at plattform får mange flere treff enn perrong. Jeg er derimot usikker på hva som blir det riktige ordet av «perrong» og «plattform». Lillingen (diskusjon) 8. mar. 2016 kl. 23:58 (CET)

• Kan se ut som om det er noe inkonsekvens bruk av korte streker (-) og tankestrek (–), samt om mellomrom mellom ord og (–) skal være med eller ikke. Reglene om dette er jeg ikke god på.

Dette tror jeg noen andre må ta, som kan reglene rundt dette. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

Jeg synes altså artikkelen er god, og vil sannsynligvis stemme for «Utmerket». Håper du vil skrive om andre banestrekninger også!--Frankemann (diskusjon) 5. mar. 2016 kl. 18:50 (CET)

En annen ting: Jeg er begynt å lure på om disponeringen er noe krøkkete? Kunne ikke kapitlet Høyhastighetsbane med fordel vært slått sammen med kapitelet Oppgradering? Det handler jo egentlig om det samme. Dessuten er vel overskriften Planlagte strekninger med dobbeltspor litt merkelig, all den tid det planlegges med et sammenehengende dobbelspor hele veie. Flere strekninger er på konseptplan-stadiet og spesielt har jeg fått med meg at trasealternativene Nykirke-Barkåker ikke er avgjort. Desstuten er det ingen spøk å velge alternativ gjennom Tønsberg, da stasjon i selve byen gir kostbar og vanskelig trasé. Tror denne brosjyren kan gi overordnet opplysninger: Moderniseringen av Vestfoldbanen Mai 2015 --Frankemann (diskusjon) 6. mar. 2016 kl. 11:06 (CET)

Tanken er at Oppgradering handler om fremtid, mens Høyhastighetsbane handler om det som har skjedd. Strekningene som er nevnt under overskriften Planlagte strekninger med dobbeltspor, er de som er i planleggingsfasen og der det finnes konkrete planer. Lillingen (diskusjon) 7. mar. 2016 kl. 22:36 (CET)

Bra at du har fått med mange av de tingene som jeg mente var viktig. Perrong eller platform er gjerne ikke så viktig, alle skjønner jo hva som menes og Wikipedia ha allerede en artikkel med dette navnet. Synest du må skrive litt om elektrifiseringen, altså den faste infrastrukture (kraftverket og omformer). Jeg mener fortsatt at Oppgradering hører til under kapittlet Høyhastighetsbane. Tematisk hører dette sammen, dessuten var jo dobbeltsporet et tiltak for å få stor hastighet og kapasitet på banenen. Problemet var jo at det tok så forbasket lang tid å fortsette.--Frankemann (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 20:26 (CET)

Jeg ble i alle fall fornøyd med at alt om dobbelspor og høyhastighet nå ligger under samme hovedoverskrift!

Har også korrigert setningen om Larvik omformerstasjon. Mener at det ikke er særlig relevant å nevne transformatorstasjonen i overliggende trefasenett. Det holder å opplyse om at det ble bygget en omformerstasjon i Larvik. Denne er i drift enda, men vil om noen få år bli erstattet av en ny stasjon ved Solum. Se denne lenken om du er interessert: Bane Energi presentasjon

{{KAavsluttet|aa|[[Bruker:Orland|M O Haugen]] ([[Brukerdiskusjon:Orland|diskusjon]]) 13. mar. 2016 kl. 21:27 (CET)}}

Språket har blitt mye bedre etter gjennomgang av flere, og jeg har ikke lenger noe imot at artikkelen skal bli utmerka. Haakon K (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 05:46 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 08:02 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ingemann Torp

Pent og ordentlig tidsbilde fra etterkrigstidens industrihverdag; rydding utført av Erik F.. Klar AA. M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:36 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:36 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:06 (CET)
3. For, veldig bra. Mvh. Kjetil_r 25. mar. 2016 kl. 21:14 (CET)
4. For Ctande (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 22:38 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 05:58 (CEST)

Kommentarer

Stusser litt på denne setningen:

«Faren gav ungene en streng oppdragelse med høye moralbud, store ambisjoner for etterslekten og flittig bruk av riset.»

Forstår yngre mennesker i dag hva det betyr, dvs. at ungene fikk juling? Tror det med fordel kan omskrives og utdypes, gjerne med en eller flere interne lenker. Utsagnet «høye moralbud» høres jo flott ut, men det var den gang man anså det som moralsk uklanderlig at den hvite mann (kvinnene hadde jo ikke noe å si) underla seg alt av landområder i Afrika og Asia, startet angrepskriger, osv. Har ellers lagt til en internlenke på telegrafist, de fleste i dag vet vel knapt hva det er. For en som har sett telegrafister i arbeid, hvor de leste morsesignaler like raskt som andre leser tekst i en bok, er det litt vemodig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:21 (CET)

Har lagt til noen internlenker (telegrafist, skonnert, gymnasium), vil anta det er begrep som er ukjent for mange i dag og følgelig viktig mht. folkeopplysning at man kan slå de opp direkte. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:43 (CET)

Denne setningen:

«Han ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo høsten 1915,...»

Må innrømme jeg ble litt sur da jeg leste dette. På den tiden het Norges hovedstad Kristiania og universitetet (landets eneste) het «Det Kongelige Frederiks Universitet», først i 1939 ble navnet (ifølge Store norske leksikon) endret til Universitetet i Oslo. Så her har det nok gått litt raskt i svingene for artikkelforfatteren. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:55 (CET)

Denne setningen:

«Torp ble imidlertid lagt merke til av direktøren i Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker i Oslo, som på sin side var på jakt etter en ny salgsagent på Vestlandet for bedriftens kabler og ledninger.»

Før denne setningen nevnes det at han arbeidet i Bergen i årene 1921-1925, Kristiania endret navn til Oslo fra 1. januar 1925, avhengig av når det var så bør det eventuelt stå Kristiania der. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 16:16 (CET)

Du har naturligvis helt rett, Ulf. Jeg gjorde med overlegg noen forenklinger under finpussen min (som by- og universitetsnavnet), men jeg ser at det ikke alltid ble til det bedre. Nå er artikkelen blitt desto bedre. Takk for nitid gjennomlesing! Erik F. 25. mar. 2016 kl. 17:24 (CET)

@Ulflarsen: «Universitetet i Oslo» var vanlig i dagligtalen om Kongelige Frederik, regner med at Erik F. bare brukte datidens sjargong!

Uansett, takk til Erik for godt arbeid, og til Ulf for god kvalitetssikring. Jeg stemmer For uten forbehold. --Kjetil_r 25. mar. 2016 kl. 21:14 (CET)

Gjentar denne setningen:

«Faren gav ungene en streng oppdragelse med høye moralbud, store ambisjoner for etterslekten og flittig bruk av riset.»

For å ta det siste først så betviler jeg at alle våre lesere forstår hva flittig bruk av riset egentlig betyr - om det skal stå så bør det stå i klartekst, altså juling. Så er det høye moralbud. Hva betyr det? I dag vil vi vel de fleste forbinde det med respekt for alles rettigheter, den gang var høye moralbud blant annet at hvite mennesker ikke giftet seg med negre osv. Jeg beklager, men om den setningen blir stående slik må jeg endre stemme til mot.

Og NB, jeg mener ikke at den bør fjernes, men omskrives, f.eks til følgende:

«Faren gav ungene en streng oppdragelse, basert på datidens moralbud, store ambisjoner for etterslekten og ofte juling.»

Det ser neppe særlig pent ut, men jeg vil hevde at det for dagens lesere gir en bedre forståelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 17:15 (CEST)

@Ulflarsen: Det virker for meg som en kurant erstatning. For ordens skyld, det Torp selv skriver i forordet til selvbiografien sin (side 7), er:

«Min far var en stor idealist som lærte oss 6 søsken gudsfrykt og høye moralbud. Han var streng og brukte riset flittig, men da komplekser ikke var oppfunnet dengang, avlet prylingen ingen bitterhet hos oss. Han var i over to menneskealdre lærer og skoleinspektør i Fredrikstad og var en pedagog og barneoppdrager av de sjeldne. En gate i byen bærer Albert Torps navn. Som en pekepinn for vårt fremtidige liv innprentet han oss at det skulle være stigning i slekten.»

Det er naturligvis en altfor romantiserende beskrivelse av voldelig barneoppdragelse til at den kan gjengis ordrett. Gudfryktigheten bør kanskje flettes inn for å klargjøre begrepet om høye moralbud, eller hva? Erik F. 28. mar. 2016 kl. 19:42 (CEST)

For min del kan gudfryktighet godt nevnes, men mitt hovedpoeng er å få en setning som antyder forskjellen mellom datidens moralbud og nåtidens. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 19:47 (CEST)

Setningen er endret, håper den er gangbar. Erik F. 31. mar. 2016 kl. 22:00 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2016 kl. 22:06 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside