Olav Geirstadalv Gudrødsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Olav «Geirstadalv» Gudrødsson skal ha vært Halvdan Svartes nitten år eldre bror[1], og ha levd på 800-tallet. Kildene til Olavs liv er hovedsakelig kvadet Ynglingatal, som skal være diktet til Olavs sønn Ragnvald Heidumhære, og sagaen Ynglingesaga, som Snorre skrev basert på kvadet. Olav er også nevnt i Den legendariske saga om Olav den Hellige, og i Tåtten om Olav Geirstadalv. De to sistnevnte er mytiske sagn som er laget for å bygge oppunder kulten rundt helgenkongen Olav den Hellige. Strofen om Olav Geirstadalv fra Ynglingatal gjengis i Tåtten om Olav Geirstadalv.[2]

Olav skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge som var konge over Vestfold og Vingulmark.[3] Olav skal ifølge Heimskringla ha arvet kongemakten i Vestfold etter sin far. Landskapsnavnet Vestmar og Grenland nevnes også.[4] Det er usikkert hvor Olavs område kan ha vært, og om han i det hele tatt var en historisk person. Vestfold og hele Viken var dessuten trolig under herredømmet til danske konger på slutten av 800-tallet.[5]

Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson, som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson.[6]

Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at skipet er bygd på slutten av 800-tallet og haugsatt mellom 900 og 905, noe som gjør at det sannsynligvis ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasons fortale til Heimskringla
  2. ^ Tåtten om Olav Geirstadalv, kap. 1
  3. ^ Snorre, Ynglingesaga, kap. 48
  4. ^ Snorre, Ynglingesagaen, kap. 49
  5. ^ Sigurdsson (2008): s. 13
  6. ^ Se for eksempel De Vriies, Jan 1924: Om betydningen av Three Fragments of Irish Annals for vingetidens historie. Historisk tidsskrift 5 R. V, s. 509-532. eller Smyth, Alfred P. 1977: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880. Oxford University Press.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008 ISBN 978-82-530-3147-7
  • Snorre Sturlasson Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal, Oslo 1979
  • Þáttr Ólafs Geirstaða álfs. I: Fornmanna sögur, volum I. Konungliga norræna forfreda felags, Kaupmannahøfn 1835

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]