Diskusjon:Elektrisk spenning

Elektrisk spenning er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2016 kl. 17:14 (CET)[svar]

Elektrisk spenning har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 38, 2016.

«Sinusformet spenning»[rediger kilde]

Frasen bør omskrives. 89.8.21.135 18. nov. 2015 kl. 08:25 (CET)[svar]

Ohms lov - gyldighetsområde[rediger kilde]

Takk for solid arbeid! En detalj: Ingressen nevner at Ohms lov gjelder for de fleste metaller, men en del andre materialer følger ikke Ohms lov - ser ikke ut til at dette blir fulgt opp. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 17:00 (CET)[svar]

Arbeide?[rediger kilde]

"Om en tenker seg en elektrisk ladd partikkel i et elektrisk felt vil arbeidet W som en kraft utfører på partikkelen være lik den tilbakelagte veilengden."

Hva betyr denne setningen? Hvordan kan et arbeide W, måles i meter? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.105.111 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Arbeid er kraft F ganger vei l: W = F·l. Mulig dette ikke kom klart frem, nå er det i alle fall endret. --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 09:27 (CET)[svar]

"[Da] vil arbeidet W [....] være lik den tilbakelagte veilengden l, altså [ikke] W = F· l."

Trenger dette en utdyping? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.105.111 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Nå er jeg usikker på hva du mener, imidlertid har dette avsnittet i hovedartikkelen litt lenger opp en lenke til artikkelen arbeid der begrepet og formlene er forklart.--Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 14:46 (CET)[svar]

Notasjon for resistivitet[rediger kilde]

Jeg har forandret notasjonen for resistivitet fra σ til ρ som er standard over hele verden. Derimot brukes σ for ledningsevne med sammenhengen σ = 1/ρ. Samme notasjon benyttes også i figuren i samme seksjon av teksten. Videre oppgir forfatteren en referanse til standardverket av Freedman og Young p.853 som selvsagt også bruker ρ for resistivitet. Phidus (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 13:32 (CET)[svar]

Tusen takk Phidus for at du ryddet opp i dette!--Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 14:42 (CET)[svar]

Endringer av ingressen i november 2016[rediger kilde]

Det er flere ting som KjellElec har endret på som det kunne vært greit at vi diskuterer. Spesielt bra om Phidus kan hjelpe:

1. Definisjonen i første setning er sikkert like grei om den er slik eller sånn. Mulig at det også er helt unødvendig å sette inn to nesten identiske definisjoner i ingressen? Mulig at denne definisjonen er den beste: «En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer»? I alle fall er den kompakt og grei. IEC definisjon nr. 121-11-27, tenker jeg uansett er for avansert i ingressen. KjellElec har tilføyet denne delsetningen: «der potensial forbindes med spenning», men er dette nødvendig?

2. Jeg skulle likt at første avsnitt i ingressen har med seg informasjon om måleenheten og hvilket instrument som brukes.

3. Hvorfor dette avsnittet er sterkt endret og flytet lenger ned kan jeg ikke forstå: «Symbolet ${\mathcal {E}}$ brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.» Det må da være viktig å forklare at det finnes en drivende spenning, å opplyse om dette tidlig i ingressen? Spesielt mener jeg det er ugunstig at denne informasjonen nå kommer etter det nye avsnittet der det opplyses om drivende spenning.

4. Videre kan jeg heller ikke forstå at hele avsnittet «I en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.» er erstattet med «Spenningens to punkter har forskjellig potensial, der det ene er større enn det andre. Spenningen har slik en retning, og der de to punktene er konkrete tilkoplinger og ikke befinner seg i et felt, kalles punktene poler med betegnelsene + (pluss) og - (minus).» og «Spenningen fra en spenningskilde er i stand til å drive strøm i gjennom en elektrisk krets når den blir tilkoplet spenningskildens poler, Da overføres energi fra spenningskilden til kretsen, som da kalles spenningskildens last. En kilde kan også være en strømkilde, som vil drive en konstant strøm gjennom en krets slik at det oppstår en spenning over den. I begge tilfeller sies kretsen å ha en resistans R som i verdi er lik kvotienten mellom spenningens og strømmens verdier. Den overførte effekten uttrykkes av produktet av spenningen og strømmen, og den overførte energien er produktet av effekten og tiden.»

Spesielt det første avsnittet der det opplyses om at spenningens to punkter har forskjellig potensial er litt merkelig.
Enda merkeligere er setningen «...og der de to punktene er konkrete tilkoplinger og ikke befinner seg i et felt». Det da alltid et elektrisk felt tilstede i en elektrisk krets? Slik er det forklart lenger ned i artikkelen og med kilder til en mye brukt fysikkbok.
Denne setningen mener jeg egentlig er gal: «En kilde kan også være en strømkilde, som vil drive en konstant strøm gjennom en krets slik at det oppstår en spenning over den.» Selv om konseptet «strømkilde» brukes i mange sammenhenger er det jo egentlig snakk om at det er en drivende spenning tilstede der også. Konkret kan en ha et slikt tilfelle for en generator der magnetiseringen holdes konstant og turbinen gir konstant turtall/moment. Om denne er tilknyttet et kraftsystem med andre generatorer, mener jeg at denne spesielle generatoren kan kunne sees på som en strømkilde. Men allikevel er det en indusert elektromotorisk spenning tilstede i den.
Det opprinnelige avsnittet forsøkte å forklarte på en kompakt måte hva som er den grunnlegende fysikken bak drivende spenning. Det mener jeg er blitt mer uklart nå.

5. Dette avsnittet inneholder mye informasjon: «Den mest elementære spenningskilden er den kjemiske galvaniske cellen, ofte kalt et batteri. Solceller, generatorer, lysnettet og såkalte strømforsyninger er andre spenningskilder. Spenninger som ikke er energiforsyninger oppstår i naturen ved friksjon under bestemte forhold. Friksjon mellom luft og regndråper er årsak til ladninger i skyer, som danner elektriske felt i luften. Små spenninger oppstår mellom forskjellige typer metaller som berører hverandre, verdien er gitt fra spenningsrekken, Elektriske spenninger genereres og brukes av levende organismer for signalering, eksempelvis gjennom nerver.» Men lå gå, det kan være greit å opplyse om forskjellige spenningskilder, men dette kan vel egentlig i stor grad erstattes med lenker til artikler om Statisk elektrisitet og andre. Hvordan kan en forresten påstå at noen spenningskilder er mer elementære enn andre?

6. Dette avsnittet er fjernet: «Elektrisk ladning finnes i naturen og er en grunnleggende egenskap ved elementærpartiklene. Ladninger er bipolare, noe som vil si at en har to typer: positive og negative. En annen egenskap med ladninger er at de er diskrete, og alle ladninger kan beskrives som multipler av elektronets ladning på 1,6022·10⁻¹⁹ C. Spenning har å gjøre med separasjon av ladninger, og når positive og negative ladninger blir separert så må det brukes energi.» og erstattet med «Elektrisk ladning er en grunnleggende egenskap ved elementærpartiklenes elektroner og protoner, som er henholdsvis negative og positive elementærladninger. Alle ladningers størrelser er summen av elementærladinger på 1,6022·10⁻¹⁹ C. Ladningen som helhet kan være positiv eller negativ.» Her mener jeg det er spesielt ugreit å ta vekk referansen, samt å bare definere ladninger som en egenskap som innehas av elektroner og protoner. Det finnes en rekke andre Elementærpartikler med elektrisk ladning. Er denne setningen «Alle ladningers størrelser er summen av elementærladinger på 1,6022·10⁻¹⁹ C.» egentlig riktig? Men siden kvarker har ladninger som er brøkdeler av elementærladningen lurer jeg på om den første definisjonen som jeg skrev var helt bra?

7. Generelt synes jeg ingressen har blitt i største laget, og så vidt jeg husker hadde vi mange diskusjoner om dens lengde da vi hadde kandidatprosess på den.
Med hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 21:01 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Elektrisk spenning. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 08:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Elektrisk spenning. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20170814094625/http://www.bipm.org/utils/common/pdf/si_brochure_8_en.pdf til https://www.bipm.org/utils/common/pdf/si_brochure_8_en.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. mai 2021 kl. 09:46 (CEST)[svar]