Håleygjatal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Håleygjatal (norrønt Háleygjatal) er et skaldekvad av Øyvind Skaldespiller fra slutten av 900-tallet, en hyllest til Håkon ladejarl og hans ætt, som føres tilbake til gudene.[1]

Kvadet er ikke bevart i sin helhet, men i adskilte deler ved at det er sitert i manuskripter som Skaldskaparmål, Heimskringla og to andre kongesagaer.[2] Kvadet framstår som en litterær parallell til det åpenbare forbildet Ynglingatal, og akkurat som dette diktet inneholder Håleygjatal 27 generasjoner (3 x 3 x 3), og en del uttrykk synes også å være inspirert av Ynglingatal.[3] I tillegg er det diktet i samme strenge versemål, kviðuháttr, en variant av fornyrðislag, hvor strofen har åtte linjer, to og to linjer er bundet sammen med bokstavrim, og hver linje har to trykkaksenter.

Slik Harald Hårfagre i Ynglingatal kan regne de norrøne gudene blant sine forfedre, lot Øyvind Skaldespiller ladejarlene føre sin ætt tilbake til Sæming, sønn av Odin og Skade - selv om Sæming også hevdes å være sønn av Frøy, og Øyvind kaller også ladejarlene for Frøys og Tys ætlinger.[4] (Ynglingatal hevder at Ynglingeætten nedstammet fra en annen sønn av Frøy, sagnkongen Fjolne av Uppsala.)

Øyvind Skaldespiller plasserte ladejarlenes ætt på linje med Ynglingeætten via Frøys sønn Sæming, for å underbygge at ladejarlenes krav på kongemakten i Norge var på linje med både Ynglingeættens[5] og Hårfagreættens.[6]

I tillegg til å være et slektshyllingsdikt, inneholder Håleygjatal også hentydninger til kjente temaer i norrøn mytologi, såsom Odin som «den hengte gud» i linjen 

Treet stod tynget av liket.[7] 

Slutten av diktet er nærmest i horatisk ånd,[8][trenger referanse] og sammenlikner sitt dikt med en steinbro som et evighetssymbol, i tillit til skaldekvadets overlevelse som demonstrerte hans evne som dikter.[9]

Siste vers lyder i oversettelse og gjendikting til dansk av Jesper Lauridsen:

Min jarlslov
i Jolnirs drikk
står nå sterkt
som en steingjort bro.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://dbpedia.org/page/Háleygjatal
  2. ^ https://dbpedia.org/page/Háleygjatal
  3. ^ https://dbpedia.org/page/Háleygjatal
  4. ^ Håleygjatal, strofe 9 og 12
  5. ^ http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html
  6. ^ [1] A.W. Brøgger: «Gullalder», Tidsskriftet Viking (s. 72), 1937
  7. ^ https://heimskringla.no/wiki/Håleygjatal avsnitt 7
  8. ^ Den romerske dikteren sammenliknet sin dikting med pyramidene i Egypt, det klareste evighetstegnet fra sivilisasjonen som han kjente til.
  9. ^ Birgisson, Bergsveinn (2007): Inn i skaldens sinn. Kognitive, estetiske og historiske skatter i den norrøne skaldediktingen
  10. ^ http://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A5leygjatal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]