Tysnesøya
| Tysnesøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nordsjøen | ||
| Areal | 198 kvadratkilometer | ||
| Lengde | 20 kilometer | ||
| Bredde | 18 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Tysnesøy 60°00′00″N 5°35′00″Ø | |||
Tysnesøya[1] er den største øya i Tysnes kommune, Vestland fylke. Den har et areal på 198,31 km².[2] Det største tettstedet er Våge med 515 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto, som ligger 752 meter over havet. Det er bro over Lukksundet til fastlandet i Bjørnafjorden kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord.
Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnafjorden, og i øst ligger Onarheimsfjorden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Øya var en tid et viktig religiøst senter, som en kan se av flere stedsnavn med tilknytning til norrøn gudetro.[3] Ved det gamle handelsstedet Årbakka finnes det gravhauger og bautasteiner.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Njarðarlǫg, som er det gamle navnet på øya, har navnet fra den norrøne guden Njord.[3] Navnet er kjent fra Olav Tryggvasons saga, nedtegnet omkring år 1190. Der sies det at en mann ved navn Þórdr ór Niarðarlǫg kjempet på kongens skip Ormen lange i slaget ved Svolder (ca. år 1000).
Via seinere former som Iardhalogh (1427) har navnet utviklet seg til Jarlo, som finnes i ulike fordanskede former på kart inntil slutten av 1700-tallet, da det ble erstattet av Tysnesøy. I 1743 kalles øya Gierlou og Gierlau i en rapport om Tysnes prestegjeld fra presten Edvard Christie til kanselliet i København.[4] Kartverkets historiske kart viser bl.a. disse formene: Iarteo (1648), Iarle-Øe (1700), Ierle (1704), Tÿsnes=Øen (1780), Iarl Øen (1781), Iarløe (1785), Tysnes-Øe (1794), Tÿsnæs öe (1798), Tysnæsö (1849), Tysnes-ö (Jarls ö) (1850).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 15. februar 2016.
- ^ a b Olsen, Magnus (1905). Det gamle norske Ønavn Njardarlo̢g. Christiania: I Commission hos Dybwad.
- ^ Sunnhordland. 1929. s. 29.