Horst Bulau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Horst Bulau
Født14. august 1962[1] (57 år)
Ottawa
Beskjeftigelse Skihopper
Nasjonalitet Canada
Utmerkelser Canada's Sports Hall of Fame
Sportskihopping
Høyde177 centimeter

Horst Bulau (født 14. august 1962 i Ottawa) er en tidligere canadisk skihopper. Bulau dominerte internasjonal hoppsport tidlig på 1980-tallet med flere verdenscupseire. Karrieren fikk en knekk da han falt meget stygt under VM i skiflyging i Harrachov i 1983. Bulau ble aldri den samme hopperen etter dette, selv om hans aktive karriere ikke tok slutt før etter OL i Albertville i 1992.

Bulau ble juniorverdensmester i 1979. Som senior gjorde han det også bra, og han knivet blant annet med Matti Nykänen om å være den beste og mest stabile hopperen. Til sammen tok han 13 verdenscupseire mellom 1981 og 1983. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer tre i sesongene 1980/81 og 81/82, og nummer tre i 82/83.

Etter det stygge fallet og skaden i 1983 klarte han aldri å komme tilbake helt i verdenstoppen. Men han regnes likevel som Canadas beste skihopper gjennom tidene. Bulau omtales ofte som en «krafthopper».

Plasseringer i verdenscup og mesterskap[rediger | rediger kilde]

  • Junior-VM 1979 (normalbakke): Vinner
  • Verdenscupen sammenlagt: Nr. 38 i 79/80, nr. 3 i 80/81, nr. 3 i 81/82, nr. 2 i 82/83, nr. 8 i 83/84, nr. 19 i 84/85, nr. 12 i 85/86, nr. 47 i 86/87, nr. 30 i 87/88 og nr. 31 i 90/91.
  • OL 1980: Nr. 29 (stor bakke), nr. 41 (normalbakke)
  • VM i skiflyging 1981: Nr. 5
  • Ski-VM 1982: Nr. 5 (lag), nr. 6 (normalbakke), nr. 10 (stor bakke)
  • OL 1984: Nr. 10 (stor bakke), nr. 38 (normalbakke)
  • OL 1988: Nr. 44 (normalbakke), nr. 7 (stor bakke), nr. 9 (lag)
  • Ski-VM 1991: Nr. 18 (stor bakke), nr. 13 (normalbakke)
  • OL 1992: Nr. 42 (normalbakke), nr. 52 (stor bakke), nr. 14 (lag)

Hors Bulau bor i Newmarket, Ontario, der han jobber som bilselger. Sammen med kona Kerry har han 3 barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Canadian Encyclopedia, 9. okt. 2017, Horst Bulau, horst-bulau

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]