Liste over hoppbakker brukt i VM
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Øvelsene |
Konkurranser |
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM |
Hoppbakker |
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
Aktivitet |
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Liste over hoppbakker brukt i VM er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under VM i Lahtis i 2017.
Vinter-OL gjaldt også som VM på ski til og med OL i Lake Placid i 1980 – se Liste over olympiske hoppbakker for anleggene som ble brukt under de mesterskapene. Verdensmesterskapene i årene 1925–1935 ble opprinnelig kalt FIS-renn; de ble gitt VM-status på FIS-kongressen i 1965.[1]
Til og med VM i Lahtis i 1958 (og OL i Squaw Valley i 1960) ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden VM i Zakopane i 1962. Kombinert hopp ble kun avviklet i normalbakke til og med VM i Ramsau i 1999. Kombinertrenn i stor bakke i VM ble først arrangert i Lahtis i 2001. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) sto første gang på VM-programmet i Liberec i 2009.
Hoppbakkene
[rediger | rediger kilde]VM | Hoppbakke | K-punkt/ (bakkest.) |
Ref. | Status (2011) |
---|---|---|---|---|
1925 Janské Lázně | Rübezahl-Sprungschanze | K50 | [2] | Revet. |
1926 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäki | [3] | Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. | |
1927 Cortina d'Ampezzo | Trampolino Franchetti | K52 | [4][5] | Revet 1939, erstattet av ny bakke til VM i 1941. |
1929 Zakopane | Wielka Krokiew | [6] | Årlig verdenscup. | |
1930 Oslo | Holmenkollbakken | [7] | Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. | |
1931 Oberhof | Thüringenschanze | [8] | Revet 1986. | |
1933 Innsbruck | Bergiselschanze | [9] | Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02. | |
1934 Sollefteå | Hallstabacken | K70 | [10][11] | I bruk. |
1935 Vysoké Tatry | Můstkem Jarolímkovým, Štrbské Pleso | [12] | Revet 1962, erstattet av nye bakker til VM i 1970. | |
1937 Chamonix | Tremplin aux Bossons | [13] | I bruk. | |
1938 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäki | [3] | Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. | |
1939 Zakopane | Wielka Krokiew | [6] | Årlig verdenscup. | |
1941 Cortina d'Ampezzo (annullert) | Trampolino Italia | K75 | [4][5] | Revet 1955 og erstattet av ny bakke samme sted til OL i 1956, ubrukt siden 1990. |
1950 Lake Placid | Intervales Ski-Hill | [14] | Revet 1977, erstattet av nye bakker til OL i 1980. | |
1954 Falun | Källviksbacken | [15] | Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1974. | |
1958 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäet | K70 | [3][16] | Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. |
1962 Zakopane | Wielka Krokiew | K90 | [6][17] | Årlig verdenscup. |
Średnia Krokiew | K65 | I bruk. | ||
1966 Oslo | Holmenkollbakken | K88 | [7][18] | Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. |
Midtstubakken | K77 | [19][20] | Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011. | |
1970 Vysoké Tatry | MS 1970, Štrbské Pleso | K99 | [21][22] | Ubrukt siden 1999. |
K77 | I bruk. | |||
1974 Falun | Lugnet | K99,5 | [23][24] | I bruk. |
K79,5 | ||||
1978 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäet | K101,5 | [3][25] | Årlig verdenscup. Siste større ombygging 1985. |
K79 | I bruk. Siste større ombygging 1985. | |||
1982 Oslo | Holmenkollbakken | K105 | [7][26] | Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. |
Midtstubakken | K85 | [19][27] | Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011. | |
1984 Engelberg (lag) | Groß-Titlis-Schanze | K120 | [28] | Årlig verdenscup. |
1985 Seefeld | Bergiselschanze, Innsbruck | K109 | [9][29] | Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02. |
Toni-Seelos-Olympiaschanze | K90 | [30][31] | Årlig verdenscup kombinert. Siste større ombygging 2010. | |
1987 Oberstdorf | Schattenbergschanze | K115 | [32][33] | Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003. |
K90 | I bruk. Siste større ombygging 2011. | |||
1989 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäet | K114 | [3][34] | Årlig verdenscup. |
K90 | I bruk. | |||
1991 Val di Fiemme | Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo | K120 | [35][36] | I bruk. Siste større ombygging 2001. |
K90 | ||||
1993 Falun | Lugnet | K115 | [23][37] | I bruk. |
K90 | ||||
1995 Thunder Bay | Big Thunder Ski Jumping Center | K120 | [38][39] | Ubrukt siden 1997, forfalt. |
K90 | ||||
1997 Trondheim | Granåsen | K120 | [40][41] | Årlig verdenscup. |
K90 | I bruk. | |||
1999 Ramsau | Paul-Außerleitner-Schanze, Bischofshofen | K120 | [42][43] | Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003. |
W90-Mattensprunganlage | K90 | [44][45] | Årlig verdenscup kombinert. | |
2001 Lahtis | Salpausselän hyppyrimäet | K116 | [3][46][47] | Årlig verdenscup. |
K90 | I bruk. | |||
2003 Val di Fiemme | Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo | K120 | [35][48] | I bruk. |
K95 | ||||
2005 Oberstdorf | Schattenbergschanze | K120 (HS137) | [32] | Årlig verdenscup (Hoppuka). |
K90 (HS100) | I bruk. Siste større ombygging 2011. | |||
2007 Sapporo | Ōkurayama-jampu-kyōgijō | K120 (HS134) | [49] | Årlig verdenscup. |
Miyanomori-jampu-kyōgijō | K90 (HS100) | [50] | Årlig kontinentalcup og FIS-cup. | |
2009 Liberec | Ještěd-bakkene | K120 (HS134) | [51] | I bruk. |
K90 (HS100) | ||||
2011 Oslo | Holmenkollbakken | K120 (HS134) | [7] | Årlig verdenscup. |
Midtstubakken | K95 (HS106) | [19] | I bruk | |
2013 Val di Fiemme | Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo | K120 (HS134) | [35][52] | I bruk. |
K95 (HS106) | ||||
2015 Falun | Lugnet | K120 (HS134) | [23][53] | I bruk. |
K90 (HS100) | ||||
2017 Lahti | Salpausselän hyppyrimäet | K116 (HS130) | [3] | Årlig verdenscup. |
K90 (HS97) | I bruk. |
Kolonnen K-punkt (bakkest.) indikerer bakkens størrelse da mesterskapet ble holdt. En periode før 1980-tallet ble hoppbakkenes størrelse oppgitt ved P-punktet, som er der kulen slutter, og ikke K-punktet, som er der overgangen til sletta begynner. En del opplysninger om størrelse mangler også. Opplysningene om hoppbakkestørrelse er i stor grad hentet fra boka Enzyklopädie des Skispringens.
Vanligvis regnes lengdepoengene ut fra hoppbakkens K-punkt, som gir 60 lengdepoeng. For mesterskapene 1966–1982 ble lengdepoengene utregnet etter et tabellpunkt, som ikke nødvendigvis samsvarte med K-punktet. For disse mesterskapene er det tabellpunktet som er angitt i denne lista. En periode før 1966 hoppet man tre omganger i stedet for to, der det lengste hoppet i hver omgang ga 60 lengdepoeng, og der hoppernes to beste omganger talte sammenlagt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jens Jahn &Egon Theiner (2004). Enzyklopädie des Skispringens. Kassel: AGON Sportverlag. ISBN 3897840995.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ FIS: History (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Jánské Láznĕ (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ a b c d e f g Skisprungschanzen-Archiv: Lahti (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Cortina d`Ampezzo (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ a b Den offisielle rapporten for vinter-OL 1956 Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine. (s. 137)
- ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Zakopane (Wielka Krokiew) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ a b c d Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Holmenkollen) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Oberhof (Wadeberg) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Innsbruck (Bergisel) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 151
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sollefteå (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (Jarolímek) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Chamonix (Le Mont) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Lake Placid (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Källviken) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 158
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 159-160
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 161
- ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Midtstuen) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 162
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (MS 1970) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 163-164
- ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Lugnet) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 165-166
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 167-168
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 170
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 171
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Engelberg (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 174
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Seefeld (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 176
- ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Oberstdorf (Erdinger Arena) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 177-178
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 180-181
- ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 183-184
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 186-187
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Thunder Bay (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 189-190
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Trondheim (Granåsen) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 192-193
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Bischofshofen (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 195
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Ramsau (Mattensprunganlage) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 197
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 198
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 200
- ^ Jahn & Theiner 2004, s. 202-203
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Okurayama) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Miyanomori) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Liberec (Ještěd) (besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo preparing for the WSC (17. september 2011, besøkt 29. oktober 2011)
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: Lugnet ski jumps to be modernized for WSC 2015 (8. oktober 2011, besøkt 29. oktober 2011)