Čerťák

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 50°46′1,15428″N 015°25′43,51044″Ø

Čerťák
Storbakken og skiflygingsbakken i Harrachov, august 2005
Storbakken og skiflygingsbakken i Harrachov, august 2005
StedTsjekkia Harrachov
Åpnet1952 / 1980
Siste større ombygging2001
K-punkt (bakkest.)K185 (HS205), K125 (HS142), K90 (HS100), K70, K40
Anerkjent bakkerekordK185: 214,5 m - Finland Matti Hautamäki, 9. mars 2002, og Østerrike Thomas Morgenstern, 18. og 19. januar 2008.
K125: 145,5 m - Finland Janne Ahonen, 12. desember 2004.
K90: Snø: 101,5 m - Norge Wilhelm Brenna, 1997, og Polen Paweł Wąsek, 18. februar 2016.
Plast: 102,5 m - Tsjekkia Roman Koudelka, 16. september 2006.
K70: 77m - Tsjekkia Jan Matura, 1996
Tilskuerkap.50 000
Mesterskap, viktige rennVM i skiflyging 1983, 1992, 2002, 2014, verdenscup, skiflygingsuke, junior-VM (normalbakken)

Čerťák
50°46′1″N 15°25′44″Ø
Wikimedia Commons Čerťák på Commons
Storbakken K125 (HS142) og skiflygingsbakken K185 (HS205) i midten. De mindre bakkene (fra venstre K90 (HS100), K70, K40) nede til venstre, nesten skjult.
Foto: Manfred E. Fritsche
Dommertårnet i storbakken og skiflygingsbakken.
Foto: Krzysiu "Jarzyna" Szymański

Čerťák (også kjent som Adidas Arena) er et skihoppanlegg ved byen Harrachov i Tsjekkia. Anlegget er mest kjent for skiflygingsbakken, men har også en storbakke i direkte tilknytning til skiflygingsbakken, og dessuten tre mindre hoppbakker like i nærheten. Anlegget drives av sportsklubben TJ Jiskra Harrachov. Tilskuerkapasiteten er ca. 50 000.

Hoppbakkene ligger på nordsiden av fjellet Čertová Hora (norsk: Djevelfjellet), ikke langt fra grensa mot Polen. Den første hoppbakken i Harrachov ble bygd i 1922, i et annet område ved byen. Senere på 1920-tallet ble den første bakken bygd i Čerťák, og denne bakken ble etter hvert utvidet og fikk selskap av flere mindre bakker.

Skiflygingsbakken[rediger | rediger kilde]

Både Høye Tatra og Špindlerův Mlýn ble vurdert som sted for å bygge en skiflygingsbakke i Tsjekkoslovakia, før valget til slutt falt på Harrachov.[1] Skiflygingsbakken ble bygd mellom 1977 og 1979, og åpnet i mars 1980. K-punktet er 185 meter og bakkestørrelsen 205 meter. Bakken har vært arena for VM i skiflyging fire ganger, i 1983, 1992, 2002 og 2014.

Skiflygingsbakken i Harrachov fikk tidlig ry på seg for å være farlig å hoppe i, et rykte som bakken til en viss grad og helt ufortjent sliter med fremdeles. De første årene hadde hopperne en enorm høyde over kulen, helt opp i 12 meter over bakken. Høyden førte til at vindkast eller utøverfeil kunne få fatale konsekvenser, og flere hoppere skadet seg kraftig i stygge fall i bakken. Under VM i skiflyging i 1983 falt både Steinar Bråten (Norge), Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (Øst-Tyskland) stygt. Men også i ettertid har det vært stygge fall der. I 1998 ødela slovaken Marián Bielčik kneet, i 1992 slapp Andreas Goldberger (Østerrike) mirakuløst lett unna et svært stygt fall, og i 1989 fikk Ole Gunnar Fidjestøl en ryggskade etter et stygt fall. Skiflygingsbakken ble til slutt stengt av FIS på grunn av den dårlige sikkerheten. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, og har siden holdt standarden som er fastsatt av FIS. Skiflygingsbakken og storbakken er imidlertid fremdeles nokså utsatt for vind, til tross for vindseilet som er satt opp på vestsiden av skiflygingsbakken.

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Det er to ganger blitt satt verdensrekord i skiflygingsbakken i Harrachov. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden med 176 meter 27. mars 1980, mens Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) hoppet 181 meter 19. mars 1983. Christof Duffner (Tyskland) falt på et hopp på 194 meter 22. mars 1992. Førstemann til å hoppe over 200 meter i bakken var Roar Ljøkelsøy med 201 meter 9. mars 1996.

Gjeldende bakkerekord er 214,5 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) i skiflygings-VM 9. mars 2002 og Thomas Morgenstern (Østerrike) under trening i verdenscupen 18. januar 2008 og i prøveomgangen til rennet som ble avlyst dagen etter. Simon Ammann (Sveits) falt på et hopp på 215,5 meter i verdenscupen 9. januar 2011, og Jurij Tepeš (Slovenia) falt på 220 meter i verdenscupen 3. februar 2013.

Dato Navn Lengde
27. mars 1980 Østerrike Armin Kogler 176 m Verdensrekord
19. mars 1983 Tsjekkoslovakia Pavel Ploc 181 m Verdensrekord
23. februar 1985 Norge Ole Gunnar Fidjestøl 183 m
9. mars 1996 Norge Roar Ljøkelsøy 201 m
9. mars 1996 Østerrike Andreas Goldberger 201 m
9. mars 1996 Tsjekkia Jakub Jiroutek 201 m
9. mars 1996 Tsjekkia Jan Balcar 203 m
9. mars 1996 Østerrike Andreas Goldberger 204 m
Dato Navn Lengde
13. januar 2001 Polen Adam Małysz 206,5 m
13. januar 2001 Finland Janne Ahonen 206,5 m
14. januar 2001 Finland Risto Jussilainen 212,5 m
9. mars 2002 Norge Anders Bardal 212,5 m
9. mars 2002 Finland Matti Hautamäki 214,5 m
18. januar 2008 Østerrike Thomas Morgenstern 214,5 m
19. januar 2008 Østerrike Thomas Morgenstern 214,5 m

Kilde for bakkerekordene: Skisprungschanzen-Archiv og FIS.

Storbakken[rediger | rediger kilde]

Storbakken i Harrachov ble bygd samtidig med skiflygingsbakken, i 1977-1979, og også gjenåpnet etter ombygging i 1992. Denne bakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Den anerkjente bakkerekorden i storbakken er 145,5 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i kvalifiseringen til verdenscuprennet 12. desember 2004. I kontinentalcupen hoppet Martin Koch (Østerrike) 151 meter 18. desember 2004. Lars Bystøl (Norge) hoppet 147,5 meter under trening foran verdenscuprennet 10. desember 2005, men han hadde større fart enn de sist startende. Bakken er, ut fra bakkestørrelse og bakkerekorder, en av de største i verden i storbakke-klassen.

Storbakken har hatt verdenscuprenn flere ganger, sist i desember 2005. (Verdenscuprenn i desember 2006, 2009 og 2010 måtte avlyses på grunn av snømangel og dårlig vær.) Kontinentalcuprenn har blitt arrangert i 2000, 2001, 2004 og 2005.

Bakkerekorder (storbakken)[2][rediger | rediger kilde]

Dato Navn Lengde
5. januar 1980 Tsjekkoslovakia Ladislav Jirásko 59 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia František Novotný 75 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Jaroslav Balcar 88 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Ivo Peterka 91 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Břetislav Počík 97 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Ladislav Jirásko 101 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Ivo Felix 103 m
6. januar 1980 Tsjekkoslovakia Ivo Felix 109 m
10. januar 1981 Østerrike Armin Kogler 122 m
Dato Navn Lengde
6. februar 1983 Tsjekkoslovakia Pavel Ploc 122 m
13. januar 1985 Tsjekkoslovakia Pavel Ploc 123 m
13. januar 1996 Østerrike Andreas Goldberger 129 m
14. januar 1996 Tsjekkia Jakub Sucháček 137 m
14. januar 1996 Japan Kazuyoshi Funaki 140 m
14. januar 1996 Japan Kazuyoshi Funaki 141,5 m
10. desember 2004 Østerrike Andreas Widhölzl 142 m
11. desember 2004 Polen Adam Małysz 143 m
12. desember 2004 Finland Janne Ahonen 145,5 m

De mindre bakkene[rediger | rediger kilde]

Småbakkene i Harrachov. Fra venstre: K90 (HS100), K70, K40 (skjult).

De første hoppbakkene i Čerťák ble bygd på 1920-tallet. To helt nye bakker med størrelse ca. K60 og K30 ble bygd i 1952. Anlegget er senere blitt utvidet og modernisert flere ganger. Normalbakken ble utvidet til K70 i 1955 og K90 i 1979. Den har i dag bakkestørrelse 100 meter og har siden 1997 hatt plastmatter, som gjør at den også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkerekorden på snø er 101,5 meter, satt av Wilhelm Brenna (Norge) i 1997 og Paweł Wąsek (Polen) 18. februar 2016. På plast er rekorden 102,5 meter (Roman Koudelka (Tsjekkia) 16. september 2006). Normalbakken ble brukt da Harrachov arrangerte junior-VM i 1993. Den har hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i desember 1997. Det har vært FIS-cuprenn i bakken i 2006, 2007, 2009 og 2010. Bakken ble brukt under verdenscupen i kombinert i 2002 og 2006, mens verdenscuprennene der i 2007 og 2009 måtte avlyses.

To mindre bakker har K-punkt 70 meter (bakkerekord 77 meter, Jan Matura 1996) og K-punkt 40 meter (bakkerekord 43,5 meter, František Vaculík 1999).

K90-, K70- og K40-bakkene, samt en K26-bakke en kilometer vest for Čerťák-anlegget, ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2002. Veteranmesterskapet fant sted i dagene etter det årets VM i skiflyging. Bakkene ble også brukt under veteran-VM i 2011.

Viktige renn[rediger | rediger kilde]

Inkluderer skiflygingsuke, verdenscuprenn, VM i skiflyging og junior-VM.

Skiflygingsbakken[rediger | rediger kilde]

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
28.-29. mars 1980[3] Canada Steve Collins Østerrike Armin Kogler Norge Tom Levorstad Skiflygingsuke
18.-20. mars 1983 Øst-Tyskland Klaus Ostwald Tsjekkoslovakia Pavel Ploc Finland Matti Nykänen VM i skiflyging
23. februar 1985 Norge Ole Gunnar Fidjestøl Jugoslavia Miran Tepeš Tsjekkoslovakia Jiří Parma
Polen Tadeusz Fijas
Norge Trond Jøran Pedersen
Verdenscup
24. februar 1985 Avlyst pga. vind Verdenscup
18. mars 1989 Avlyst pga. vind Verdenscup
19. mars 1989 Norge Ole Gunnar Fidjestøl USA Mike Holland Sverige Jan Boklöv Verdenscup
21. mars 1992 Japan Noriaki Kasai Østerrike Andreas Goldberger Italia Roberto Cecon VM i skiflyging 1. dag, verdenscup
22. mars 1992 Avlyst pga. dårlig vær VM i skiflyging 2. dag, verdenscup
9. mars 1996 Østerrike Andreas Goldberger Tyskland Christof Duffner Tsjekkia Jaroslav Sakala Verdenscup
10. mars 1996 Avlyst Verdenscup
6. februar 1999 Avlyst pga. dårlig vær Verdenscup
7. februar 1999 Flyttet til storbakken pga. dårlig vær Verdenscup
13. januar 2001 Polen Adam Małysz Tyskland Martin Schmitt Finland Risto Jussilainen Verdenscup
14. januar 2001 Polen Adam Małysz Finland Janne Ahonen Tyskland Martin Schmitt Verdenscup
9.-10. mars 2002 Tyskland Sven Hannawald Tyskland Martin Schmitt Finland Matti Hautamäki VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst
19. januar 2008 Avlyst pga. vind Verdenscup
20. januar 2008 Finland Janne Ahonen Norge Tom Hilde Norge Anders Jacobsen Verdenscup
8. januar 2011 Østerrike Martin Koch Østerrike Thomas Morgenstern Polen Adam Małysz Verdenscup
9. januar 2011 Østerrike Thomas Morgenstern Sveits Simon Ammann Tsjekkia Roman Koudelka Verdenscup
3. februar 2013 Østerrike Gregor Schlierenzauer Slovenia Robert Kranjec Tsjekkia Jan Matura Verdenscup, utsatt fra 2. februar
3. februar 2013 Østerrike Gregor Schlierenzauer Tsjekkia Jan Matura Slovenia Jurij Tepeš Verdenscup
14.-15. mars 2014 Tyskland Severin Freund Norge Anders Bardal Slovenia Peter Prevc VM i skiflyging 1. dag, 2. dag avlyst
16. mars 2014 Avlyst pga. vind VM i skiflyging, lagkonkurranse

Storbakken[rediger | rediger kilde]

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
10. januar 1981 Norge Roger Ruud Østerrike Armin Kogler Norge Per Bergerud
Østerrike Hubert Neuper
Verdenscup
8. januar 1983 Øst-Tyskland Holger Freitag Finland Markku Pusenius Øst-Tyskland Klaus Ostwald Verdenscup
9. januar 1983 Tsjekkoslovakia Pavel Ploc Øst-Tyskland Klaus Ostwald Finland Markku Pusenius Verdenscup
14. januar 1984 Tsjekkoslovakia Jiří Parma Øst-Tyskland Jens Weißflog Tsjekkoslovakia Pavel Ploc Verdenscup
11. januar 1986 Finland Matti Nykänen Østerrike Ernst Vettori Tsjekkoslovakia Jiří Parma Verdenscup
10. januar 1988 Avlyst Verdenscup
15. januar 1989 Sverige Jan Boklöv Finland Risto Laakkonen Tsjekkoslovakia Ladislav Dluhoš Verdenscup
12. januar 1990 Vest-Tyskland Dieter Thoma Tsjekkoslovakia Ladislav Dluhoš Tsjekkoslovakia Jiří Parma Verdenscup
16. januar 1993 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
17. januar 1993 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
14. desember 1996 Japan Kazuyoshi Funaki Slovenia Primož Peterka Japan Takanobu Okabe Verdenscup
15. desember 1996 Slovenia Primož Peterka Østerrike Andreas Goldberger Norge Kristian Brenden Verdenscup
19. desember 1998 Finland Janne Ahonen Tyskland Ronny Hornschuh Japan Kazuyoshi Funaki Verdenscup
20. desember 1998 Finland Janne Ahonen Japan Noriaki Kasai Østerrike Andreas Widhölzl Verdenscup
7. februar 1999 Finland Janne Ahonen Norge Lasse Ottesen Tsjekkia Jakub Sucháček Verdenscup, flyttet fra skiflygingsbakken
11. desember 2004 Polen Adam Małysz Finland Janne Ahonen Tyskland Georg Späth Verdenscup
12. desember 2004 Finland Janne Ahonen Norge Roar Ljøkelsøy Tsjekkia Jakub Janda Verdenscup
10. desember 2005 Sveits Andreas Küttel Tyskland Michael Uhrmann Finland Janne Ahonen Verdenscup
11. desember 2005 Tsjekkia Jakub Janda Finland Janne Ahonen Sveits Andreas Küttel Verdenscup
9. desember 2006 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
10. desember 2006 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
12. desember 2009 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
13. desember 2009 Avlyst pga. snømangel Verdenscup
11. desember 2010 Avlyst pga. vind og snø Verdenscup
12. desember 2010 Avlyst pga. vind og snø Verdenscup
9. desember 2011 Østerrike Gregor Schlierenzauer Japan Daiki Itō Norge Anders Bardal Verdenscup
10. desember 2011 Norge Norge
Tom Hilde
Bjørn Einar Romøren
Vegard Sklett
Anders Bardal
Østerrike Østerrike
Thomas Morgenstern
David Zauner
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
Slovenia Slovenia
Jernej Damjan
Jure Šinkovec
Peter Prevc
Robert Kranjec
Verdenscup, lagkonkurranse
11. desember 2011 Tyskland Richard Freitag Østerrike Thomas Morgenstern Tyskland Severin Freund Verdenscup

Normalbakken[rediger | rediger kilde]

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
3. mars 1993 Finland Finland
Risto Jussilainen
Janne Ahonen
Olli Happonen
Tuomo Kykkänen
Østerrike Østerrike
Gerhard Schallert
Ingemar Mayr
Thomas Kuglitsch
Andreas Widhölzl
Tyskland Tyskland
Stefan Petersohn
Ronny Hornschuh
Bernd Börnig
Alexander Herr
Junior-VM, lagkonkurranse
5. mars 1993 Finland Janne Ahonen Østerrike Andreas Widhölzl Tyskland Alexander Herr Junior-VM
12. desember 1997 Japan Masahiko Harada Slovenia Primož Peterka
Tyskland Dieter Thoma
Verdenscup

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riesengebirge: Zu den Sprungschanzen (besøkt 19. mars 2016)
  2. ^ TJ Jiskra Harrachov: První byl Ladislav Jirásko (arkivert av Internet Archive, besøkt 19. mars 2016)
  3. ^ Adam Kwieciński: Resultater Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 3. juni 2015)

Hovedkilder og andre eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]