Kvinner i skihopping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sara Takanashi (Japan) i Hinzenbach 2016

Kvinner i skihopping har vært en realitet siden de første organiserte rennene på 1800-tallet. Men i mange år fikk jentene sjelden delta på linje med guttene, og måtte stort sett nøye seg med å hoppe før eller mellom omgangene, eller å være prøvehoppere. Først på 1990-tallet fikk kvinner konkurrere på linje med de mannlige hopperne.

Historien fram til 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

De første kvinnene[rediger | rediger kilde]

SitatHer skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!Sitat
– Formann Finn Quale om avslaget da Skiforeningen i 1931 ble bedt om å slippe kvinner til i Holmenkollen[1]

Den første kvinnelige skihopper man vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863.[2] På 1890-tallet arrangerte Asker Skiklubb skirenn med klasse for damer, deriblant «Landsrennet for Damer» i 1896 og 1897.[3] I Finland deltok kvinner i et hopprenn i Juankoski i 1899.[4] Skihopping og skiløping ble likevel av mange sett på som noe ukvinnelig og stygt[5], selv om enkelte jenter ikke lot seg stoppe av den grunn. I 1911 hoppet for eksempel den østerrikske grevinnen Paula Lamberg 22 meter.[6] På 1920-tallet konkurrerte Isabel Coursier fra Revelstoke i Canada mot mannlige hoppere, og satte også verdensrekord.[7]

Johanne Kolstad og Nusse Braskerud[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1931 ble de to norske venninnene Johanne Kolstad (17 år) og Hilda «Nusse» Braskerud (14 år) fra Nordre Land kjent og populære som skihoppere. De ble invitert til å åpne Lyns jubileumsrenn i Midtstubakken, og deretter jubileumslandsrennet i Nydalsbakken. Etter disse rennene ble det foreslått å la jentene få prøve seg i Holmenkollen, men Holmenkollrennenes arrangør Skiforeningen avslo. Begrunnelsen var at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.[8]

Johanne Kolstad og Nusse Braskerud ble invitert til USA for å delta i oppvisningsrenn, noe som var svært populært på den tida. Bare Johanne Kolstad fikk reise, Nusse Braskerud ble nektet å reise av foreldrene sine.[9] Johanne Kolstad dro først til USA i januar 1933, og tilbragte til sammen fire lengre perioder i Nord-Amerika fram til 1938. Under disse oppholdene turnerte hun og gjorde oppvisningshopp, dels alene og dels sammen med flere andre nordmenn og norsk-amerikanere, over store deler av USA og Canada. Blant annet hoppet hun innendørs i Madison Square Garden i 1937, og verdensrekorden hennes på 72 meter som hun satte året etter ble stående i 35 år.

16 år gamle Isabel Coursier (Canada) i Revelstoke, 1922.
Foto: E. Roberts / Virtual Museum / Revelstoke Museum and Archives

Flere tidlige kvinnelige hoppere[rediger | rediger kilde]

Gjennom store deler av 1900-tallet fantes det jenter og kvinner som hoppet på ski, i de fleste landene der skihopping ble utøvd. De fleste av dem forble imidlertid ganske anonyme og ukjente, og var kun aktive en kortere periode. Noen av dem måtte nøye seg med å gjøre oppvisningsrenn, men i en del tilfeller deltok kvinner i mennenes konkurranseklasser. Noen få steder var det også egne klasser for kvinner.

I 1914 skal det ha vært 28 kvinner med i et hopprenn i Gråkallbakken i Trondheim.[10] På begynnelsen av 1930-tallet hoppet Laila Schou Nilsen 28 meter i Bekkelagsbakkene i Oslo,[11] en lengde som var i nærheten av daværende verdensrekord for kvinner. Hun ga seg tidlig med skihopping, men ble senere kjent som skøyteløper, alpinist og tennisspiller.

Etter at Johanne Kolstad og Nusse Braskerud var blitt kjent og populære vinteren 1931, oppfordret Dagbladet leserne om å sende inn navn på andre jenter som hoppet på ski. Medregnet de to fra Nordre Land talte lista 18 jenter mellom 10 og 22 år, alle fra Østlandet. Det fantes antakelig også mange jenter andre steder i landet som hoppet på ski.[12]

Det kan likevel virke som at jenter og kvinner var mer akseptert i hoppbakken i USA enn i Europa. Blant annet var det egne renn og et eget delstatsmesterskap for jenter i Colorado på 1920- og 30-tallet, og det var også en egen jenteklasse i Eau Claire i Wisconsin på 1930-tallet. Donaldine Hovland ble dette tiåret mester i klasse C i Wisconsin og Midtvesten, i konkurranse med 21 gutter.[13] Dorothy Graves fra Greenfield i Massachusetts, som var aktiv på slutten av 1930-tallet og hele 40-tallet, kvalifiserte seg for mennenes nasjonale A-klasse i 1947, som første kvinne.[14] Hun satte aldri verdensrekord, men nådde 204 fot (62 meter) i Lake Placid.[15]

Johanne Kolstad var ikke den eneste norske jenta som gjorde oppvisningshopping i USA på 1930-tallet. Ella Gulbrandsen fra Åmot i Modum hoppet i USA i 1937-39, og deltok blant annet i oppvisningsrennet i Madison Square Garden i desember 1937, sammen med Johanne Kolstad.[16]

Anne-Lise Hexeberg fra Nittedal var 12 år da hun i 1955 ble invitert med flere av de beste mannlige norske hopperne til å gjøre oppvisningshopprenn i Paris.[17] Noen år senere hoppet Ninni Meland 58 meter i Granåsen i Trondheim (1966) og Liv Setsaas 50 meter i Gråkallbakken (1969),[18] men ingen av disse satte likevel dype spor etter seg i kvinnenes hopphistorie. Amerikanske Theresa Altobelli ble i 1978 den første jenta som hoppet i storbakken i Iron Mountain i Michigan.[19]

Anita Wold - Tiina Lehtola - Merete Kristiansen[rediger | rediger kilde]

Etter flere tiår med lite oppmerksomhet rundt jenter i hoppbakken, satset norske Anita Wold fra Trondheim på skihopping på begynnelsen av 1970-tallet. Hun fikk hoppe i Holmenkollen (som prøvehopper)[20], hun var prøvehopper i Hoppuka[21], satte flere verdensrekorder, og hun fikk tilbud om å være prøvehopper i Vikersundbakken.[22] Men heller ikke hun fikk delta i selve rennene.

Den første kvinne som hoppet over 100 meter på ski var finske Tiina Lehtola, som hoppet 110 meter i Kuusamo i 1981. Også Lehtola sluttet tidlig med skihopping, og ble i stedet kjent som fotballspiller.

Merete Kristiansen fra Klæbu hoppet 100 meter i Skuibakken 17. mars 1985, som den første norske kvinne. 22. januar 1989 satte hun verdensrekord med 111 meter i Odnesbakken.

1990-tallet til i dag: Sportslig anerkjennelse og kontroverser[rediger | rediger kilde]

Hoppuka, skiflyging, kontinentalcupen[rediger | rediger kilde]

SitatOm 20 år håper jeg å se jenter konkurrere både i storbakker og i skiflyging.Sitat
– Torbjørn Yggeseth i 1996[23]

Midt på 1990-tallet snakket daværende leder i FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, varmt om skihopping for kvinner.[23] Mot slutten av tiåret kom kvinnenes skihopping inn i mer ordnede former. Amerikanske Karla Keck og østerrikske Eva Ganster fikk være prøvehoppere i Hoppuka, og sistnevnte satte som prøvehopper verdensrekord med 167 meter i skiflygingsbakken i Kulm i 1997. Under junior-VM i St. Moritz i 1998 ble det arrangert en uoffisiell kvinneklasse (vunnet av finske Heli Pomell).[24] Vinteren 1999 ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix (kvinnenes Hoppuke, nå FIS Ladies Winter Tournee), arrangert i Tyskland og Østerrike.[25] Sandra Kaiser (Østerrike) vant den første hoppuka. Offisiell jenteklasse i junior-VM ble innført i 2006, med Juliane Seyfarth (Tyskland) som første vinner.

Østerrikske Daniela Iraschko hoppet 200 meter som prøvehopper i Kulm i 2003. Kontinentalcupen for kvinner startet opp sesongen 2004/05, og var lenge dominert av norske Anette Sagen, som vant alle sesongene til og med 2009, med unntak av sommerturneringene i 2008 og 2009.

SitatJeg har sett noen [kvinne]renn, og vil si at halvparten hopper på ski, mens halvparten driver med noe som minner mer om aking.Sitat
– Torbjørn Yggeseth om nivået i forløperen til kvinnenes kontinentalcup (2004)[26]

Vinteren 2004 oppsto det uenighet da de beste kvinnelige hopperne ble nektet å være prøvehoppere under mennenes kontinentalcuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund, etter at de først hadde fått tilbud om å hoppe.[27] Torbjørn Yggeseth begrunnet avslaget med at bare noen få av de kvinnelige hopperne var gode nok til å hoppe i skiflygingsbakken, og at det ville være for farlig å la dem hoppe.[28] Avslaget ble også begrunnet med et vedtak i hoppkomitéen i oktober 2003, der det ble bestemt at kvinner ikke skulle hoppe i hoppbakker med K-punkt over 90 meter - til tross for at det vinteren 2004 flere ganger ble gitt dispensasjon fra vedtaket.[29][30] Eva Ganster hadde for øvrig vært prøvehopper i Vikersund allerede i 1998.[31] Etter mye diskusjon fikk til slutt fire jenter hoppe. Anette Sagen og Helena Olsson hoppet lengst med 174,5 meter.[32][33][34]

Daniela Iraschko (Østerrike) ble verdensmester i 2011
Maren Lundby (Norge) som verdensmester i 2019
Gyda Westvold Hansen (Norge) ble første kvinnelige verdensmester i kombinert for senior i 2021.
Foto: Julia Engel

Foran mennenes verdenscuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund i mars 2009 ble det igjen strid, da rennjuryen stoppet et uttakingsrenn for prøvehoppere til verdenscuprennet, der også flere kvinnelige hoppere skulle delta.[35] Da uttakingsrennet ble gjennomført dagen etter, fikk imidlertid både de kvinnelige og de mannlige hopperne være med.[36] Under rennet falt Anette Sagen i et hopp på 177 meter.[37] Fallet har siden blitt brukt av enkelte motstandere av skihopping for kvinner som argument for at det er for farlig for kvinner å hoppe i store bakker.[38]

VM og OL, videre utvikling[rediger | rediger kilde]

20. februar 2009 ble det skrevet historie da det for første gang ble arrangert et VM-renn for kvinner (senior). Verdensmesterskapet i normalbakke i Liberec ble vunnet av Lindsey Van (USA) foran Ulrike Gräßler (Tyskland) og Anette Sagen (Norge).[39]

Skihopping for kvinner sto ikke på programmet under OL i Vancouver i 2010. 15 kvinnelige skihoppere gikk våren 2009 til sak mot organisasjonskomitéen for OL i Vancouver, med krav om at det enten måtte arrangeres OL-hopprenn både for kvinner og menn, eller at også mennenes renn måtte avlyses dersom det ikke ble arrangert renn for kvinner.[40][41][42] Kravet ble avvist av Høyesterett i den canadiske provinsen Britisk Columbia i juli 2009. Dommer Lauri Ann Fenlon anførte i sin kjennelse at det etter hennes mening var diskriminerende å nekte de kvinnelige hopperne å konkurrere i OL, men at diskrimineringen ikke brøt mot lovverket.[43][44] De kvinnelige hopperne anket til Canadas Høyesterett, men anken ble avvist i desember 2009.[45]

Norges Skiforbund foreslo å innføre lagkonkurranse for kvinner under ski-VM 2011 i Oslo, men styret i FIS avslo dette på sitt møte våren 2009, fordi det etter deres mening ennå var for få kvinnelige hoppere og for dårlig nivå på hopperne.[46]

6. april 2011 offentliggjorde IOC at skihopping for kvinner var tatt med på OL-programmet, sammen med fem andre nye øvelser.[47] Det vil bli holdt ett OL-renn for kvinner, i normalbakke.

Lagkonkurranse for kvinner skulle første gang vært arrangert under junior-VM 2011, men dårlig vær gjorde at det rennet måtte avlyses. Første juniorverdensmester for lag for kvinner ble Japan i 2012. Sesongen 2011/12 ble kvinnenes sesonglengdes sammenlagtturnering gitt status som verdenscup. Samtidig ble kontinentalcupen gitt B-status, på samme måte som for menn. Første verdenscupvinner sammenlagt ble Sarah Hendrickson fra USA.

Under VM i Val di Fiemme i 2013 ble det for første gang arrangert mix-lagkonkurranse, med to kvinnelige og to mannlige hoppere på laget. Japan ble verdensmester i denne lagkonkurransen. Lagkonkurranse med fire kvinnelige hoppere sto første gang på programmet i senior-VM i Seefeld i 2019, der Tyskland vant. Under vinter-OL 2014 kom hopp for kvinner med på OL-programmet for første gang, med individuelt renn i normalbakke.

Renn i stor bakke i verdenscupen forekom første gang i 2013, da det for første gang siden 2005 ble arrangert kvinnerenn i Holmenkollbakken i Oslo. Men til og med sesongen 2017/18 var det få storbakkerenn. I forbindelse med verdenscuprennene for kvinner i Oberstdorf i 2020 («prøve-VM»), som gikk i storbakken, satte Maren Lundby fokus på at det etter planen ikke skulle være renn for kvinner i storbakken under VM i 2021.[48] Kort tid etter snudde FIS og tok individuelt renn for kvinner i stor bakke inn på VM-programmet for første gang.[49] Lundby ble selv vinner av det første storbakkerennet i VM.[50]

Til OL i Beijing i 2022 er programmet utvidet med mix-lagkonkurranse, men ikke storbakkerenn.[51] Ved endring av konkurransereglementet under FIS Councils vårmøte i 2018 ble den formelle begrensningen på bakkestørrelse for hopprenn for kvinner (HS118) opphevet.[52] Våren 2020 søkte Norges Skiforbund om å få kvinnerenn i skiflyging inn på terminlista for verdenscupen 2020/21, i Vikersund i forbindelse med Raw Air-turneringen. Søknaden ble avslått av FIS fordi Russland allerede var tildelt renn i Nizjnij Tagil den helga rennene i Vikersund ville ha gått.[53]

Fagbladet meldte i 2018 at kvinnelige hoppere fikk omtrent 25 000 kroner i premiepenger for hver seier i verdenscupen, mens mannlige hoppere fikk rundt 85 000 kroner. Forskjellen ble begrunnet med at de mannlige hopperne hadde større markedsverdi enn de kvinnelige.[54] I 2021 meldte NRK at det fremdeles var store forskjeller i premiepenger mellom de mannlige og de kvinnelige hopperne.[55]

Kombinert[rediger | rediger kilde]

Kombinert for kvinner var første gang med som prøvegren i junior-VM i Kandersteg i 2018. Kontinentalcup i kombinert for kvinner startet også opp sesongen 2017/18. Kombinert fikk verdenscupstatus sesongen 2020/21, og sto også på programmet i senior-VM for første gang i Oberstdorf i 2021.

Dommere[rediger | rediger kilde]

Elisif Catharina Elsa Wilmicke Dackman, som tok dommerprøven i 1931 sammen med sin mor Elsa Matilda Erika af Klercker, var Sveriges første kvinnelige hoppdommer.[56][57][58] To av USAs første kvinnelige hoppdommere var Marie Henry fra California, som var aktiv på 1930-tallet,[59] og Betty Damon fra Lake Placid, som fikk dommerautorisasjon i 1947.[60] Else Hellem og Karin Helen Solstad ble i 1984 autorisert som de første kvinnelige hoppdommerne på nasjonalt nivå (forbundsdommer) i Norge.[61]

Norges første kvinnelige internasjonale hoppdommer var Kjersti Haugen Espelid, som ble autorisert av FIS i 2013. I Holmenkollbakken i februar 2016 ble hun første norske kvinne som dømte i et verdenscuprenn, og i januar 2019 også første norske kvinnelige dommer i Hoppuka.[62] I sesongen 2020/21 er kvinnelige dommere fra flere land aktive ved internasjonale renn.[63]

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Olympiske mestere (normalbakke)
Verdensmestere, senior (normalbakke)
Verdensmestere, senior (stor bakke)
Verdensmestere, senior, lag (normalbakke)
Verdensmestere, senior, mix-lag (normalbakke)
Juniorverdensmestere (normalbakke)
Juniorverdensmestere, lag (normalbakke)
Juniorverdensmestere, mix-lag (normalbakke)
Vinnere av kontinentalcupen 2004-2011
Vinnere av verdenscupen
Vinnere av Hoppuka for kvinner

Rekordhopp[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK: Johanne, vår fyrste hoppdronning (17. februar 2009)
  2. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 11-12)
  3. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 13-16)
  4. ^ Jouni Kähkönen: Naisten mäkihypyn lajianalyysi ja valmennuksen ohjelmointi (s. 10, 2013)
  5. ^ For eksempel Asker Skiklubbs egen formann Laurentius Urdahl i sin «Haandbog i Skiløbning» (1893), sitert i Hopp, jenter, hopp! (s. 13): «Forhaabentlig vil det ikke blive almindeligt, at Damer forsøger sig i at staa i Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for alle Parter – vilde være at de fuldstændig afholdt sig fra denne Sport.»
  6. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung: Abflug in die Zukunft (3. januar 2009, besøkt 6. april 2013)
  7. ^ Experience the Mountain Parks: Isabel Coursier – Ski-jumping Pioneer (skrevet av Heather Lea, besøkt 6. april 2013)
  8. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 24)
  9. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 42)
  10. ^ skisprungschanzen-Archiv: The history of ladies ski jumping (9. mars 2009, besøkt 6. april 2013)
  11. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 22)
  12. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 69-70)
  13. ^ Harold "Cork" Anson: Jumping through time - A history of ski jumping in the United States and Southwest Canada. Port Hole Publications, Florence, Oregon 2010. ISBN 978-0-9768107-7-3 (s. 225)
  14. ^ The American Aki Jumping Hall of Fame: Dorothy Graves
  15. ^ Jumping through time (s. 226)
  16. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 73-79)
  17. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 80)
  18. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 80-81)
  19. ^ Iron Mountain Daily News: IM’s Altobelli-Olsen, Erickson, joining Ski Jumping Hall of Fame Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (5. desember 2009, besøkt 6. april 2013)
  20. ^ Hopp, jenter, hopp! (s. 83)
  21. ^ Süddeutsche Zeitung: Aus dem Schatten der Männer (10. januar 2009)
  22. ^ Vi.no: Datteren visste ikke at hun var verdensmester (20. april 2021)
  23. ^ a b Dagbladet: Vil ha skiflyging for jenter (s. 22, 11. februar 1996, arkivert hos Retriever Norge)
  24. ^ Ski-Club Schönwald: Die Entwicklung des Skispringens für Frauen in den lezten Jahren
  25. ^ Ski-Club Schönwald: Internationale FIS Ladies-Grand-Tournee Ski-Jumping
  26. ^ Aftenposten: - Vi tar ansvar (11. februar 2004)
  27. ^ Dagbladet: Kvinnene får hoppforbud i Vikersund (5. februar 2004)
  28. ^ VG: - Ødelgger for jentene hvis de får hoppe (9. februar 2004)
  29. ^ VG: Regelbrudd i Kollen er lov (10. februar 2004)
  30. ^ NTB/Aftenposten: Kvinnehopp: FIS bryter egne regler (10. februar 2004)
  31. ^ VG: Se - hun flyr i Vikersund (17. februar 2004)
  32. ^ NRK: Satte ny norsk kvinnerekord (6. mars 2004)
  33. ^ VG: Svenske stjal showet fra Sagen (7. mars 2004)
  34. ^ Vikersund IF: Hopplengder for prøvehoppere og deltakere 4.-7. mars 2004 (besøkt 10. mars 2021)
  35. ^ VG: Jentene ble nektet å hoppe i Vikersund (12. mars 2009)
  36. ^ Aftenposten: Jentene får hoppe (13. mars 2009)
  37. ^ VG: Sagen til sykehus etter fall i Vikersund (13. mars 2009)
  38. ^ Se blant annet kommentarfelt i Nettavisen: Anette Sagen får hoppe først (1. mars 2010)
  39. ^ FIS: Resultater fra VM normalbakke for kvinner 2009
  40. ^ Vancouver Sun: Female ski jumpers get their days in court Arkivert 16. april 2010 hos Wayback Machine. (21. april 2009)
  41. ^ Metro Vancouver: Ski jumpers’ ban is IOC rule: VANOC Arkivert 25. april 2009 hos Wayback Machine. (23. april 2009)
  42. ^ Kravet mot organisasjonskomiteen for OL i Vancouver
  43. ^ Ottawa Citizen: Women denied ski jumping at Vancouver Olympics[død lenke] (10. juli 2009)
  44. ^ Kjennelsen fra dommer Lauri Ann Fenlon
  45. ^ Toronto Star: Supreme Court ends hopes for women ski jumpers (22. desember 2009)
  46. ^ FIS: Decisions of the FIS Council at its spring meeting in Vancouver (CAN)[død lenke] (13. juni 2009)
  47. ^ IOC: Six new events added to the Olympic Winter Games programme in Sochi (6. april 2011)
  48. ^ NRK: Lundby får ikke hoppe i stor bakke i VM (28. januar 2020, besøkt 9. mars 2021)
  49. ^ NRK:FIS vil likevel la Lundby hoppe i stor bakke: – Enorm boost (6. februar 2020, besøkt 9. mars 2021)
  50. ^ VG: Rørt Lundby tok historisk gull i suveren stil: - Tidenes norske skihopper (3. mars 2021, besøkt 9. mars 2021)
  51. ^ IOC: Olympic Programme Beijing 2022 (besøkt 9. mars 2021)
  52. ^ FIS: Short Summary FIS Council Meetings, 13th to 19th May 2018, Costa Navarino (GRE) (22. mai 2018, besøkt 9. mars 2021)
  53. ^ Dagbladet: Drømmen knust (24. april 2020, besøkt 14. mars 2021)
  54. ^ Fagbladet: Langt fra likelønn i hoppbakken: Så mye mindre får Maren Lundby for hopptriumfene (24. februar 2018, besøkt 18. mars 2021)
  55. ^ NRK: Enorme forskjeller i premiepenger: – Trist at kvinnene ikke blir verdsatt høyere (18. mars 2021)
  56. ^ Sandefjords Blad: Kvinnelige skidommere (s. 1, 5. februar 1931, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  57. ^ Adelsvapen-Wiki: Af Klercker nr 2132 (besøkt 11. mars 2021)
  58. ^ Djurgårdens IF: Johan af Klercker (besøkt 11. mars 2021)
  59. ^ The Times-News: Woman ski jump judge (s. 6, 26. februar 1936, digitalisert av Library of Congress)
  60. ^ Ogdensburg Journal: Cantonite Known To Ski Jumpers As Only Accredited Woman Judge (s. 2, 9. mars 1950, digitalisert av NY State Historic Newspapers)
  61. ^ Arbeiderbladet: - Kaldt, men gøy i bakken (s. 1 og 22, 21. august 1984, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  62. ^ Aftenposten: Dette har ingen norsk kvinne gjort før Kjersti Haugen Espelid: – Det var forferdelig skummelt (4. januar 2019, besøkt 10. mars 2021)
  63. ^ FIS' nominasjon av dommere for sesongen 2020/21 (besøkt 10. mars 2021)

Andre eksterne lenker[rediger | rediger kilde]