Vannedderkopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vannedderkopp
vannedderkopp, hann og hunn
vannedderkopp, hann og hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Argyroneta aquatica
Clerck, 1757
Norsk(e) navn: vannedderkopp
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Edderkoppdyr
Orden: Edderkopper
Familie: Ullspinnedderkopper
Habitat: ved og i ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia
finnes i Norge

Vannedderkopp (Argyroneta aquatica) er en edderkopp i gruppen (familien) ullspinnedderkopper. Den lever det meste av tiden i ferskvann, herav navnet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Vannedderkopp er utbredt fra De britiske øyer i vest til Japan i øst. I Norge er hovedutbredelsen rundt Oslofjorden og ned til Kristiansand, og endel funn i Trøndelag. Det er noen spredte funn ellers i landet, det nordligste er på Sandøya i Tromsø kommune.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vannedderkopp er en stor edderkopp, voksne er mellom 15 og 20 mm (kroppslengde). De er brunsvart på farge. Den kan kjennes på at de to bakerste beinparene har lange, fine hår som brukes til å transportere luft fra overflaten. Under vann ser edderkoppen, særlig bakkroppen, sølvfarget ut på grunn av et tynt lag luft rundt kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Den lever som predator (rovdyr) på andre mindre vannlevende dyr i ferskvann, men ånder luft som alle andre edderkopper. Denne ganske store edderkoppen spinner en dykkerklokke av silke mellom vannplantene, under vannoverflaten, som den fyller med luft som den bærer med seg fra overflaten ved hjelp av hårene på bakbeina. Dykkerklokken kan faktisk virke som en lunge og utveksle O2 og CO2 med det omkringliggende vannet. Luften blir slik stadig byttet ut og eggene blir lagt inne i denne «luftboblen». Den svømmer godt og beveger seg også langs silketråder som den har strakt under vann. Vannedderkoppen jakter særlig på vannlevende insekter og små krepsdyr. Den kan ikke spise under vann, så byttet blir fraktet til dykkerklokken eller eventuelt til overflaten. Den er en stor og kraftig edderkopp og kan bite godt fra seg om den blir uforsiktig håndtert. Den er trolig den edderkopparten i den norske faunaen som har det mest smertefulle bittet, det er imidlertid ikke farlig. Et uvanlig trekk ved denne edderkoppen er at hannen er større enn hunnen, hos nesten alle andre edderkopper er det motsatt. Vannedderkopper, særlig unge individer, kan også krype rundt mellom vegetasjon i vannkanten, men blir de skremt dykker de straks under vann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]