Storbrannen i Stockholm 1625

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Storbranden i Stockholm 1625»)
Rekonstruksjon av brann-området på kartet fra 1620 eller tidligere.

Storbrannen i Stockholm, svensk Den stora vådelden var en brann som startet 1. september 1625 i Gamla stan i Stockholm. Brannen var en katastrofe, som helt ødela den sørvestlige delen av Stadsholmen.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Thomés kart fra 1626 viser et regulert område med smale vanlig blokker (innenfor rød ramme), hvor brannen hadde herjet. Nord peker opp.

Brannen startet på kvelden den 1. september 1625 i et hus nederst på Kåkbrinken. To kvinner, en bryggeriarbeider og en hushjelp, hadde jobbet i Hendrich Tönissons bryggeri og de hadde ikke vært forsiktige. Klokken ti så tårnvakten i Storkyrkan at røyk steg opp fra bryggerihusets tak.[1] På den tiden var det sterk vestavind fra innsjøen Mälaren og brannen kunne ikke stoppes. Den spredde seg raskt i trehusbebyggelsen og vedlagrene som var lagret i de smale gatene.[2] Ilden nådde helt opp til Västerlånggatans steinhus, og etter en stund var den tyske kirken truet. Kirken tok fyr to ganger, men ble reddet. Forgjeves prøvde man å stoppe spreding av ilden med våte seil og klær som ble lagt ut på takene som var tekket med never.[3]

Bygningene vest for Västerlånggatan var blitt bygget uten plan, utenfor de gamle bymurene som ikke lenger var i bruk. Langs de smale smugene ned mot Mälaren lå det lave tømmer- og bindingsverkshus, ulike forretningsbygg, inkludert bryggeriet og lagere med ved som var lagret for vinteren. Alt dette ga, i kombinasjon med den sterke vinden, god næring til flammene. Et stort område sør for Kåkbrinken og vest for Västerlånggatan ble ødelagt. Ilden spredde seg på samme måte som de brannene som herjet engelske byer og som senere begynte å bli utnyttet for byplaneregulering.[4]

Dommen[rediger | rediger kilde]

Spørsmålet om skyld ble aldri klarlagt, og ord sto mot ord i avhør. Muligens hadde kvinner i bryggeriet blitt våte og tørket klær, eller skorsteinen var i dårlig forfatning. Bryggeriarbeideren og piken slapp ut etter en måned mot kausjon. Men på samme tid ble en del av byens brannmanskaper klandret for sin uaktsomhet. Også styret i domkirken anklaget tårnvokteren for ikke å ha varslet i tide. Resultatet ble en innstramming av brannforebyggende tiltak, noe som betydde at brannmestere og rodemestere skulle inspisere skorsteiner og nevertak og se til at husene hadde slokningsutstyr som virket.[5]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I juni 1626, fikk de grunneierne som var berørt av den "forferdelig vådelden" en erklæring fra kongen om fritak fra skatteplikt i seks år. Betingelsen var at det skulle resultere i en ny plan, og at husene ble bygget opp igjen i stein.[6]

I mars 1627 kom de første tilløp for en ny byplan over det nedbrente området og etter hvert også de områder som ikke var berørt. Her ble byens første paradegate og Store Konungsgatan (nåværende Stora Nygatan) og parallell med denne Lille Konungsgatan (i dag Lilla Nygatan). De middelalderske tårn ble revet og solgt som byggemateriale.[3] utbyggingen er vurdert å være Stockholms første byplanlegging.

På et kart fra 1626 vises det nyplanerte område med smale vanlige blokker, der hvor brannen hadde herjet. Tomter var omtrent 14 x 37,5 alen (ca 8,5 x 22.5 meter). Forslaget var trolig utarbeidet av festningsingeniøren Heinrich Thomé. I et senere forslag ble det foreslått større blokker i hele Stadsholms vestlige del.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Histori til stockholm, del 1, side 189
  2. ^ Hovedstaden i overgangen, side 61
  3. ^ a b Stockholm: en historie i kart og bilder, side 50
  4. ^ Hovedstaden i transformasjon, side 60
  5. ^ Sverige Stockholm tar form, s. 37-38
  6. ^ Sverige Stockholm tar form, side 45

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Storbrannen_i_Stockholm_1625&oldid=22674972»