Stonewall-opprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bygningen dagen etter at president Obama annonserte opprettelsen av Stonewall National Monument

Stonewall-opprøret, også kjent som Stonewall-opptøyene eller ganske enkelt Stonewall, var en serie spontane protester fra medlemmer av homomiljøet  i Greenwich Village-området på Lower Manhattan i New York City. Reaksjonene kom som svar på et politiangrep mot baren Stonewall Inn, som startet tidlig på morgenen 28. juni 1969. Beskyttere av Stonewall Inn, andre lesbiske og homofile barer i Village og vanlige folk fra nabolaget slo tilbake, da politiet ble voldelig. Opptøyene er ansett som et vannskille, og begivenheten endret den homofile frigjøringsbevegelsen og kampen for LHBT-rettigheter i USA. Årlige Pride-parader feires til minne om disse demonstrasjonene.[1]

I 1950- og 1960-årene var homofili forbudt i 49 delstater, og sex mellom to menn kunne bli straffet med bøter eller fengsel.[1][2] Ulike behandlingsmetoder ble aktivt tatt i bruk for å omvende en homofil legning, blant annet elektrosjokkbehandling, lobotomi og hypnose.[3][4] Små grupper av forkjempere forsøkte etter hvert å bevise at homofile kunne integreres i samfunnet. På slutten av 1960-årene ble det også en vekst i politiske bevegelser, blant annet borgerrettsbevegelsen og hippiekulturen. Det liberale miljøet i Greenwich Village og amerikansk motstandskultur var utløsende faktorer for Stonewall-opprøret.

Stonewall Inn var på den tiden en mafiadrevet gay bar som ble kjent for en blandet kundekrets.[1][5] Flere gay-barer slapp utelukkende inn homofile cis-menn, mens Stonewall slapp også inn dragqueens, transpersoner, lesbiske, mannlige prostituerte og hjemløs ungdom. Politirazziaer på homo-barer var vanlig i 1960-årene, men ofte ble mafiaen tipset om dem på forhånd.[1]

Kort tid etter razziaen på Stonewall Inn 28. juni 1969 mistet politiet kontroll over situasjonen. Kundene på Stonewall Inn begynte å kaste brannbomber og brostein i et gateslag som pågikk i to dager. I løpet av få uker hadde mange av kundene mobilisert seg i organisasjoner og aktivistgrupper. Disse gruppene skulle sørge for at skeive kunne være åpne om sin egen legning uten frykt for å bli arrestert. Tre aviser ble også grunnlagt kort tid etter opprøret for å fremme homofiles rettigheter. 28. juni 1970 ble de første Pride-paradene holdt i New York, Los Angeles, San Francisco og Chicago for å markere den første årsdagen for opprøret. Pride-festivalen har senere blitt en internasjonal markering.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «28. juni 1969 raidet New York politiet en liten gay-klubb i Greenvich Village.». Verdibørsen. NRK. 28. mai 2019. Besøkt 6. juni 2019. 
  2. ^ Carter 2004, s. 15.
  3. ^ Katz 1976, s. 181–197.
  4. ^ Adam 1987, s. 60.
  5. ^ Carter 2004, s. 79–83.
  6. ^ «Pride Marches and Parades» i Encyclopedia of Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender History in America, Marc Stein, red. (2004), Charles Scribner's Sons.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]