Stavanger domkirkes kapiteler

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stavanger domkirkes kapitéler er toppene på søylene (eller søylehodene) omkring hovedskipet i Stavanger domkirke. Det er en rekke med sju søyler i nord og en rekke med sju søyler i sør. Søylene står rett overfor hverandre. Toppen av hver søyle vider seg ut i kapitélet, slik at det blir fundamentet for buene. Mange av kapitélene er dekorert.

Her har tidens steinhoggere fått anledning til å utfolde seg, og det er ikke noen av kapitélene som er like. Kapitelene er utformet etter at kapitélene er kommet på plass.[1] Kirken er trolig bygget fra koret i øst og vestover, slik at de eldste kapitélene er i øst. Ved koret har en et kapitél en tidlig udelt terningform, mens lengre vest i skipet er det oppdelte terningkapitéler og kapitéler med uthogde figurer.

I tillegg kan det ha vært kapitéler i portalen inn til koret.[2]

Anton Wilhelm Brøgger[3] mente at kapitélene pekte mot engelsk byggekunst, og at de fleste av steinhoggerne hadde sett engelske katedraler, eller kom direkte fra engelske håndverkskretser. Syndebukkapitélet viser derimot mot en tysk eller italiensk tradisjon.

Tolkning av motivene[rediger | rediger kilde]

Kapitélene er utsmykket med ulike figurer – geometriske figurer, planter, dyre- og menneskefigurer. Hvorfor disse er laget slik vet vi i dag ikke så mye om. Når det gjelder middelalderens symbolikk i geometriske motiver og plantemotiver, vet vi i dag svært lite om det. Det gjelder hele Europa. Derimot vet en noe om dyremotiver.

Det ble utgitt flere tykke, rikt illustrerte bøker der kunnskap om dyr og mytologiske skapninger ble samlet. De var de mest populære bøkene i Europa etter Bibelen.[4] Bestiariene beskriver dyrenes atferd, egenskaper og dets fysiske utseende. Bilder av dyrene ble så brukt som moralske ikoner, der alle dyrene kunne ha både gode eller dårlige kristne egenskaper. Tradisjonen for å gi dyrene moralske egenskaper, stammer fra antikken. Det er det greske Physiologus som tjente som modell for innholdet i de fleste av middelalderens bestiarier. Informasjonen i bestiariene ble hentet fra Aristoteles, Plinius den eldre, Æsop og andre antikke forfattere. Kunnskap ble også hentet fra India, Afrika og Midtøsten.

Bøkene ga informasjon om kjente dyr, men også mytologiske dyr. En antar at mytologiske dyr ble betraktet som like ekte som vanlig dyr. Dragen eller det vingede dyret betraktes ofte å tilhøre en skandinavisk kutur, mens de andre er hentet fra en felles europeisk kultur.[5]

Ingen har klart å tolke motivene på kapitélene som en enhetlig fortelling, eller med et bestemt tema. Trolig må en derfor betrakte hvert kapitél som et selvstendig kunstverk. Det er derimot mulige å forsøke å forklare enkelte motier med grunnlag i bestiariene.[6]

Canterburykapitélene[rediger | rediger kilde]

Detalj fra Stavanger domkirkes kapitél på sørsiden helt i øst.
Foto: Arne Kvitrud, 2009

Det er allerede tidlig på 1900-tallet påvist at flere av kapitélene har likhetspunkter med kapitéler i Canterburykatedralen. Det er derfor vanlig vise til denne som det nærmeste forbildet. Det er likevel slik at det også er mulig å vise til andre mulige forbilder i engelske kirker og klostre.

Anselms kapitélene[rediger | rediger kilde]

De første kapitélene vest for koret er like både i sør og nord. I de to hjørnene som peker ut mot skipet er det et slags dyre- eller slangehode, i en spiral som ender i to øyne. De likner på tilsvarende utsmykking av et kapitél i erkebiskop Anselms krypt i Canterburykatedralen.[7][8][9] Canterburykapitélet har likevel mer utsmykking enn dette kapitélet, slik at det bare er denne detaljen som i så fall er kopiert. Kapitélet i sør er i dag delvis dekket av prekestolen.

Kapitélet i Canterbury dateres til 1093-1107.[10] Den spiralformede utformingen kalles volutt, og var en mote som kom til England fra Normandie trolig etter invasjonen i 1066. De omtales derfor også som anglo-normanske.[11] Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Siden en antar at domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i flere av de tidlige dateringene av starten på byggearbeidene med domkirken.

Over kapitélet er det en dekkplate med streker som danner parallellogramer – tre stykk i høyden.

Den andre rekken med kapitéler har også likhetstrekk med det samme kapitélet i Canterburykatedralen, men her er de særlig en rekke med blader som er plasser vertikalt rundt kapitélet som er kopiert. De likner barnåler eller fjører, med en glatt hjerteformet øvre avslutning.[12] Se også utsmykkingen mellom geitebukkene på geitebukkapitélet på bildet nedenfor. Dette kapitelet er også tektonisk likt et kapitél i krypten på katedralen i Rochester.[11] Byggingen av katedralen i Rochester startet i 1080, og sto ferdig i 1130. De spiralformede hodene er nær identiske med hoder i Elykatedralen.[13]

I den tredje rekken i sør har voluttene blitt til menneskehoder, mens bladene er beholdt. Volutene omformet til hoder er en standard måte i normanniske stil.[14] Det finnes også tilsvarende hoder i krypten på Lastingham[15] i Yorkshire og flere i Treenighetskirken (la Trinitié) i Caen.[14] Men usymmetrien i domkirkens kapitél har ikke sin make disse mulige forbildene.

St. Gabriels kapitélet[rediger | rediger kilde]

Kentaur i søylerad fem fra koret på sørsiden.
Foto: Arne Kvitrud, 2010

I den femte raden på sørsiden er det et kapitél som kan ha hentet sin stilinspirasjon fra St. Gabriels kapell i krypten på Canterburykatedralen, som er fra omkring 1120.

En ser her flere scener med fantasidyr og djevler som er satt sammen tilsynelatende uten noen innbyrdes sammenheng:

  • Et menneske med nebb (satan?) som rir baklengs på en kentaur, samtidig som han holder dyret i halen og skjegget.
  • Et menneske med to horn som blir spist av en drage.
  • To draker symmetrisk med sammenflettede haler.[16]
  • En djevlemaske.
  • En hodeløs fugl (resten er trolig skadet og falt av).
  • Et kronet menneskehode over to draker som er flettet inn i hverandre.

Hensikten med motivene kan være å innprente kirkens lære om onde ånder og onde makter, som kan opptre over alt i ulike skikkelser, og som bare den kristne lære kan verne en mot.[17]

Bukkehode-kapitélet[rediger | rediger kilde]

Bukkehode-kapitelet i sideskipet i sørveggen. Inngangen skimtes til venstre.
Foto: Arne Kvitrud, 2010

I det sørlige sideskipet ved søylerekke fem, og på den andre siden av buen i sideskipet fra Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet, kommer en til en søyle i ytterveggen. På kapitélet som bærer buen er det et geitebukkhode og et værhode, som vender på skrå inn mot sideskipet.

Utsmykkingen mellom de to hodene kjenner en igjen, som tilsvarende det en finner i Canterbury.

Utsmykking med geiter kjenner en også fra Nidarosdomen - ved inngangen til Kvinnenes minnekapell, i Mære kirke og Bamble kirkeruin.[4][18]

Norwichkapitélene[rediger | rediger kilde]

Det fjerde kapitélet i sør er hva Christopher Hohler kaller for et unormalt og eksperimentelt kapitél.[19] Det er stadige vekslinger i motiv og uttrykksformer, og i stor grad uten bruk av symmetri.

Det er brukt det som kan tolkes som tre og fire halvsirkler eller heraldiske skjold på hver side. Det er videre motiver av trær som kan tolkes som livets tre, kunnskapens tre eller bare et grantre. Et tre står på en rose som igjen er inne i en sirkel. Videre liljer formet i en spiralform.

Bruken av flere halvsirkler på en side i ett kapitél finnes flere steder i domkirken, men er ikke særlig vanlig ellers. Det var vanlig i Alsace, noen få tilfeller er kjent i Normandie, og i England bare i Norwichkatedralen og i klosterkirken i Castle Acre.[20] Norwichkatedralen ble påbegynt i 1096 og ble ferdig i 1145. Videre kan det være forbilder fra klosterkirken Romsey Abbey. Den ble bygd på 1120-tallet.[21]

Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet[rediger | rediger kilde]

Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet.
Foto: Arne Kvitrud, 2009

En av søylene i sideskipet på sørsiden ved bispeinngangen er særlig mye utsmykket. Tre sider av et kapitélet er dekket av et relieff, som har vært gjenstand for flere analyser og tolkingsforslag. Det fjerde siden av kapitélet vender mot nord (inn mot hovedsøylen).

Sett fra sideskipet (i sør) ser en i midten et tre, en gren eller en plante. På venstre side sitter en mann som holder fast i skjegget til et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på vestsiden av kapitelet. Dyret kan tolkes som en geit eller som en løve med et menneskehode (sfinx eller manticora). Til høyre for treet er det en mann som stikker en dolk eller sverd inn i et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på østsiden av kapitélet. Dyret har vært tolket som en løve, ulv eller hund. Over mannen er det et hode eller maske uten kropp.

Over kapitélet er det en dekkplate. Vestre del av dekkplaten var ødelagt og ble hogd ny ved restaureringen. På dekkplaten er det bilder i skjold, med ulike motiver.

I komposisjonen kan det være likheter med Bayeux-teppet. Teppet er delt i tre felter. En har hovedfortellingen i midtfeltet, og en rekke mindre bilder i hovedsak dyrebilder, i et felt over og ett under hovedfortellingen. Flere av dyrebildene i Bayeux-teppet har likheter med bildene i dekkplata i Stavanger domkirke. Noen av de mindre teppebildene har vært tolket som utdypinger eller tillegg til hovedfortellingen.[22] I domkirken har en et hovedfelt med bildene på kapitélet, og et overfelt i form av en dekkplate med en rekke mindre bilder. Bayeaux-teppet er trolig laget en gang mellom 1066 og 1082.

Stil, påvirkning og datering[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.
Foto: Arne Kvitrud, 2010

Kapitélet skiller seg fra den anglo-normanniske stilen som en ellers finner i kirken, og er hogd i en lombardisk stil.[23]

Hverken basen, kapitélet eller dekkplaten passer til søyleskaftet.[24] De er tydelig hogd til en søyle med større diameter. Gerhard Fischer mente at de ikke var hogd til på stedet, og antyder at de kan være fra Bergen siden de er laget av kleberstein og fordi et der var en betydelig lombardisk påvirkning. Eivind Berggrav[25] peker på at Stavanger var underlagt erkebiskopen i Lund. Lund Domkirke har en rekke lombardiske detaljer, og Berggrav mente at en kunne ha hentet stilen derfra. Den lombardiske stilen spredte seg utover i Europa fra omkring 1123-1125, som da blir den eldste mulige alderen.[26]

Erla Bergendahl Hohler[død lenke] mente at stilmessig peker figuren mot innflytelse fra Jylland. Det er særlig det at motivet med udyr begynner på en side og så fortsetter rundt hjørnet til neste side.[27] Det samme er det med menneskemasker og andre elementer i motivet. En godt eksempel på en liknende motiv og utforming er alterfronten i Lisbjerg.[28] Martin Blindheim[29] viser til mulige impulser fra Mariakirken i Bergen og Munkebrarup kirke i Schleswig.

Kapitélene i Stavanger domkirke kan være et forbilde for kapitélene i Urnes stavkirke. Urneskapitélene kan være fra perioden 1125-1150.[30] I så fall er kapitélene i Stavanger domkirke noe eldre.

Tolkninger[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.
Foto: Arne Kvitrud, 2009

Det finnes en rekke tolkninger av motivet, hvor noen er gitt nedenfor.

Rasmus Tveteraas[31] mente at dyrene var djevelen som en brølende løve.

Anton Wilhelm Brøgger[32] mente at treet var livstreet, en detalj som gjennom engelsk kunst stammer fra østerlandske motiver. Til venstre er en vær som trekkes av en mann etter skjegget. Han viser til at det har vært gjettet på at det var Abraham, som skal ofre væren i stedet for Isak. På høyre side finnes en brølende løve, som gaper over en mann som forsøker å stikke sverdet i den. Livstreets prototyp er at dyrene er symmetrisk plassert om trestammen. Det er de ikke her. Innen kristen ikonografi er livstreet og kors regnet som synonymer.[33]

Harald Hals[34] mente at det var et innhogd djevlehode. Det symboliserte at når en gikk inn i kirken trampet en på djevelens ansikt.

Anders Bugge[35] mente at kapitélet viste historien om syndebukken.[36] Han mente at treet var kunnskapens tre. Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Ut fra Bugges tolkning er kapitélet blitt kalt for «Syndebukk-kapitélet». Han mente at syndebukkmotivet kan ha sammenheng med biskop Reinalds voldsomme død i 1135. da Harald Gille mistenkte ham for vennskap med Magnus Blinde. Og da Reinald nektet å betale Harald Gille, lot han biskopen henge ved Valslyngen på Holmen ved Bergen. Det er ikke urimelig å sette syndebukkmotivet i forbindelse med bispens uskyldige død – hans «offerdød».

Bernt C. Lange mente at tolkningen til Anders Bugge var tvilsom siden dyret hadde tydelig horn og hale som en okse, og mennesketrekk i ansiktet.[37]

Jan Hendrich Lexow mente at til høyre for kunnskapens tre er en uhyggelig kamp mellom en løve og en mann. Motivet illustrerer advarselen i Peters første brev mot djevelen som for omkring lik en brølende løve for å sluke den han kunne få tak i, men den illustrerer også formaningen om å stå fast i troen. Hele scenen er altså et tilsagn om frelsen fra syndefallets forbannelse. Framstillingen til venstre for treet mente han stemmer helt overens med en viktig seremoni i det gamle Israel. Den fant sted en gang hvert år når ypperstepresten etter påbudet i 3. Mosebok 16. kapitel gikk inn i det aller helligste og sonet for seg og for folket. Han skal gi to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.[38] I kristen ikonografi er kunnskapens tre regnet som dødens tre.[33]

Lennart Karlsson[39] tolker kapitélet som en kristen propaganda mot hedendommen ved å vise Ragnarok. Treet tolkes som Yggdrasil med slangen ved roten. Til høyre blir Odin slukt av Fenrisulven, mens han forgjeves ber Mimes hode om hjelp. Til venstre for treet kan det være Tor med hammeren. Ut fra Karlssons tolkning er kapitélet blitt kalt for «Ragnarok-kapitélet»

Morten Stige tolker den som en mann som holder en manticora eller sfinx i skjegget. I midten ses livstreet og en mann med sverd som kjemper med en løve. Han mener at mennene beskytter livtreet mot onde makter, her representert ved de to dyrene. Masken tolker han som å kunne være Gud, som følger med på hva som skjer.[40]

Oddgeir Hoftun mener at relieffet, som domineres av et sentralt plassert stort blad (reinrose) med stengler til hver side, og målbærer et kristenpolitisk budskap. Gjennom en parodiert framstilling av en hedensk dyreofring, har en gitt uttrykk for stridighetene i datidens samfunn.[41]

Dekkplaten på toppen av kapitélet[rediger | rediger kilde]

Topplaten på kapitelet sett fra vest, sør og øst. Bildene på den ene siden var ødelagt, og ble restaurert med grunnlag i bildene på motsatt side. De er derfor ikke originale. Bildet blir større ved å klikke på bildet.
Foto: Arne Kvitrud, 2010

Bildene i de runde skjoldene har ulike motiver:

  • På det vestre kapitélet er det fire bilder, fra venstre et dyr (hjortedyr?) vendt mot venstre, en drake vender mot høyre, en fugl[42] og en løve som begge vender mot venstre. Det er uvisst om disse bildene er laget med grunnlag i figurene i øst under restaureringen på 1800-tallet, eller om det forelå et forelegg.
  • På det sørlige kapitélet er det åtte bilder, fra venstre en fugl vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover, en antilope vendt mot høyre, et hode eller en maske vendt framover, et dyr vendt mot høyre, et dyr vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover og en fugl vendt mot høyre.
  • På det østre kapitélet er det fire bilder, fra venstre en fugl, en løve, en drake alle vendt mot venstre, samt en antilope vendt mot høyre.

Måten beina på dyrene er plassert er sterke tidsindikatorer[43], og viser at bildene ikke kan være laget veldig lenge at søylene er plassert.

Bildene i skjoldene kan i utgangspunktet tolkes heraldisk. Men heraldikken utviklet seg i Europa først fra midten av 1100-tallet. De eldste kjente våpenskjoldene for stormenn i Norge er fra slutten av 1200-tallet.[44] Runde skjold ville vist til skjold som var gått av mote på 1100-tallet. De fleste tolker derfor ikke skjoldene og motivene på kapitélene heraldisk.

Bildene kunne også vise til ulike helgener, som ørnen for evangelisten Johannes og løven for evangelisten Markus, men denne symbolikken ble trolig ikke tatt i bruk før på 1200-tallet.

Brøgger[32] skriver at dette er en rekke fabeldyr fra tidens ornamentikk, men at flere av figurene er hogd inn betydelig senere.

Hoftun[45] mente at motivene viste karikaturer av fylgjer. Fylgjene viste igjen til personer og slekter som var på kant med biskopen, et fenomen som han omtaler som «demonisering» av motstandere.

Cistercienserkapitélene[rediger | rediger kilde]

Utsmykking av det nordvestre kapitélet i skipet på Stavanger domkirke.
Foto: Arne Kvitrud, 2012

Noen kapitéler er uten eller med svært lite utsmykking. Det gjelder særlig de to søyleradene i vest. Disse er også de yngste, der en ser er at de er med mye mindre utsmykning enn det foregående.

Det har vært tolket at en på et tidspunkt ved byggingen har byggherren kommet under innflytelse fra cistercienserne, og at det har ført til en enklere utforming.[46] Det kan også være at en har utelatt utsmykningen eller utsatt den for å spare penger. Andre tolkninger har vært at en enten har malt disse kapitélene eller planlagt å gjøre det.

Løse kapitéler[rediger | rediger kilde]

Et ubrukt kapitel fra Stavanger domkirke.
Foto: Arne Kvitrud, 2012
Et ubrukt kapitel fra Stavanger domkirke.

Det er to kapitéler som har vært oppbevart i krypten, og som kan ha vært brukt enten i inngangen mellom koret og skipet eller mellom skipet og våpenhuset. En kan heller ikke utelukke at de har vært brukt i en annen kirke, og lagt i domkirken for å kunne gjenbrukes. De er nå i Arkeologisk museum i Stavanger.[47]

Det ene er et firkantet kapitél med utsmykking på tre sider. Øverst er det et halvsirkelformet felt for uthogging av figurer, men som ikke er brukt til det. Under noe som kan være draperier, og nederst planter som er knyttet sammen i røttene. Martin Blinheim tolker de som palmetter,[48] men det kan også være liljer.

På det andre kapitélet er det et smilende menneskehode. Hodet har lange spisse ører. Det er muligens en faun-maske. Det var i 2012 knekket i to biter. Det var helt da det ble observert og fotografert av Martin Blindheim i 1961.[48]

Martin Blindheim mente at begge var i romansk stil.[48]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brøgger, 1915, side 11 og 13.
  2. ^ Stavanger Aftenblad, 10. oktober 1961, jamfør også Blindheim, 1966, side 53 som argumenterer for at flere stavkirkeportaler i Telemark ble laget med grunnlag i en portal med kapitéler i Stavanger domkirke.
  3. ^ Brøgger, 1915, side 13.
  4. ^ a b Harket, 1998, side 15.
  5. ^ Harket, 1998, side 16.
  6. ^ Stige, 2006.
  7. ^ Brøgger, 1915, side 11. Canterburykatedralen ble påbegynt før 1100 og ferdigstilt omkring 1130.
  8. ^ Stige, 1997, side 31 med bilde av både Stavanger domkirkes kapitél og den tilsvarende fra Canterbury.
  9. ^ En finner også nær lik utsmykking i Abbaye aux Dames i Caen - se for eksempel: http://www.flickr.com/photos/mymuk/187612992/.
  10. ^ Stige, 1997, side 28 med referanse til Deborah Kahn: Canterbury Cathedral and its Romanesque Sculpures, London, 1991, side 37.
  11. ^ a b Hohler, 1964, side 112.
  12. ^ Fischer, 1964, side 29 og Stige, 1997, side 32.
  13. ^ Se bildet f.eks på http://www.flickr.com/photos/stiffleaf/5145893756/.
  14. ^ a b Hohler, 1964, side 113.
  15. ^ Se for eksempel http://www.flickr.com/photos/bramhall/6198500502/.
  16. ^ Se en liknende figur i Canterbury: http://www.flickr.com/photos/medievalart/5043362274/.
  17. ^ Matteusevangeliet 8:16, 10:01, 16:21 med flere.
  18. ^ Stige, 2006, side 178.
  19. ^ Hohler, 1964, side 113-114.
  20. ^ Hohler, 1964, side 115-116.
  21. ^ Peter Anker: Høymiddelalderens skulptur i stein og tre, i Norges kunsthistorie, bind II, Oslo, 1981, side 146.
  22. ^ Ney, 2006.
  23. ^ Fischer, 1964, side 42 og Hohler, 1975, side 26.
  24. ^ Fischer, 1964, side 41.
  25. ^ Berggrav, 1923
  26. ^ Blindheim , 1966.
  27. ^ Hohler side 28 med referanse til Blindheim, 1965.
  28. ^ Hohler side 28. Alteret i Lisbjerg er dentrokronologisk datert til 1135.
  29. ^ 1966, side 26.
  30. ^ Hohler, 1999, Bind 1. side 240
  31. ^ Rasmus Tveteraas: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.
  32. ^ a b Brøgger, 1915, side 12.
  33. ^ a b Harket, 1998, side 21.
  34. ^ Stavangeren: Kapitæler og ornamentstykker fra Domkirken merkes og journalføres, 12. september 1934.
  35. ^ Bugge 1952
  36. ^ Tredje Mosebok kapittel 16:4f, jamfør også Peters første brev kapittel 5:8..
  37. ^ Bernt C. Lange: Syndebukk, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 1972 - https://www.nb.no/items/6f230fb970b83adcbd414c8f7413a039?page=325&searchText=%20%22stavanger%20domkirke%22.
  38. ^ Lexow, 1997.
  39. ^ Karlsson 1973 og Koht
  40. ^ Stige, 2006, side 174-192
  41. ^ Hoftun 2008, side 52-89
  42. ^ Fuglen er nær identisk med en fugl på et kapitel i Maria Formosa-basilikaen i Pula i Kroatia.
  43. ^ Hohler, 1975.
  44. ^ Huitfeldt-Kaas, 1899-1950.
  45. ^ Hoftun, 2008, side 79.
  46. ^ Brøgger, 1915
  47. ^ Meeks, 2013, side 14ff.
  48. ^ a b c Stavanger Aftenblad, 10. oktober 1961.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berggrav Eivind: Lund og St. Svithun. Til Lund domkirkes 800-årsjubileum, Stavanger Aftenblad, 23. september 1923.
  • Blindheim, Martin: Norwegian Romanescque decorative sculpture, London, 1965.
  • Brøgger, Anton Wilhelm : Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
  • Bugge, Anders: Omkring «Syndebukken» i Stavanger domkirke', i Kivikoski, Ella (red.), Corolla Archaeologica in Honorem C.A. Nordman. Helsinki 1952: Suomen Muinaismuistoyhdistys. S. 175-187.
  • Fischer, Gerhard: Stavanger domkirke, 1964.
  • Gundersen, Erik S.: St. Woolos kirke i Newport, Mon., Stavanger Museums årbok, årgang 66 (1956), side 32-44.
  • Harket Agnete Berentsen: Romanske dekorfragmenter fra Nidaros domkirkes steinsamling, Småskriftsamlingen nr. 17. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1998.
  • Hohler, Erla Bergendahl: The Capitals of Urnes Church and their background, Acta Archiologica, Volum 46, København, 1975.
  • Hohler, Erla Bergendahl: Norwegian Stave Church Sculpture, volume 1-2 Oslo 1999, ISBN 82-00-12748-6.
  • Hohler, Christopher: Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings, Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
  • Hohler, Christopher: The Cathedral of St. Swithun at Stavanger in the Twelfth Century, Journal of the British Archaeological Association, vol. XXVII (1964), side 92-118;
  • Hoftun, Oddgeir: Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder, Oslo, 2008. ISBN 978-82-560-1619-8.
  • Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen: Norske Sigiller fra middelalderen, Christiania/Oslo, 1899-1950.
  • Karlsson, Lennart: Ragnarökskapitälet i Stavanger domkyrka. Konsthistorisk Tidskrift 42. Stockholm 1973: Konsthistoriska Sällskapet/Institutionen för konstvetenskap vid Stockholms universitet. side 69-76.
  • Koth, Grete: Ny tolkning av Syndebukk-kapitélet, Stavanger Aftenblad. Udatert utklipp 1974 eller 1975.
  • Lexow, Jan Hendrich: Syndebukken i Domkirken, avisutklipp 7. mai 1952, i utdrag i Stavangeren, 1997.
  • Meeks Ann: Gjemte og glemte steinskatter. Frá haug ok heiðni, nr. 1, 2013
  • Ney Agneta: Bayeuxtapens marginaler - ett utrymme för kommunikation om kvinnligt och manligt, i Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst, Tallinn, 2006, s. 41-53, ISBN 978-9949-415-78-6.
  • Stige, Morten: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.
  • Stige, Morten: «Livstrekapitèlet? Bestiariet som kilde til Stavangerrelieffenes ikonografi» i Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst, Tallinn, 2006, s. 174-190, ISBN 978-9949-415-78-6.
  • Tveteraas, Rasmus: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.
  • Stavanger Aftenblad: Interessante funn i Domkirkens krypt. To kapiteler som har tilhørt det romanske kor, 10. oktober 1961.
  • Stavangeren: Kapitæler og ornamentstykker fra Domkirken merkes og journalføres, 12. september 1934.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stavanger_domkirkes_kapiteler&oldid=21931974»