Jan Hendrich Lexow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jan Hendrich Lexow (født i Bergen 7. november 1918, død 1995) var en norsk kunsthistoriker. Han var førstekonservator ved Stavanger Museum, der han var ansatt fra 1948 til han ble pensjonist.[1]

Han tok magistergrad i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen med temaet empiremøbler.[1] Den første store oppgaven Lexow fikk i Stavanger var sluttføringen av restaurering og innredning av Ledaal, og etter det arbeidet han blant annet med Gamle Stavanger, Utstein kloster, Skudeneshavn og Breidablikk.[2]

Lexow skrev en lang rekke kunst-, kultur- og lokalhistoriske bøker og artikler, i hovedsak geografisk avgrenset til Rogaland. Hans bibliografi for perioden 1944-1988 inneholder over 70 arbeider.[3]

Lexow var styremedlem blant annet i Fortidsminneforeningen, foreningen Gamle Stavanger og stiftelsen Utstein kloster.

Han ble i 1988 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Igår skulle bydel saneres, idag er den en attraksjon (reportasje i forbindelse med at Lexow ble 70 og gikk av)». Aftenposten. 7. november 1988. s. 10. 
  2. ^ Ove Magnus Bore: Jan Hendrich Lexow 1918 – 1995, Stavanger Museums Årbok, Årg. 105 (1995), side. 121-122.
  3. ^ Kunst – kultur og historie – Jan Hendrich Lexow 70 år, 7. november 1988, utgitt av Stavanger Museum, Fortidsminneforeningen og Rogaland Historie- og ættesogelag. Side 389-390.
  4. ^ «Kongens fortjenstmedalje i gull». Aftenposten. 9. november 1988. s. 2.