Harald Hals
| Harald Hals | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1876[1][2] Christiania | ||
| Død | 20. feb. 1959[1][2] (82 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger | ||
| Barn | Harald Olaf Hugo Hals | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden (1930)[3] Nordstjerneordenen[3] Vasaordenen[3] St. Hallvard-medaljen (1957)[4] | ||
Harald Hals (født 10. mai 1876 i Kristiania, død 20. februar 1959) var en norsk arkitekt og byplanlegger. Han var kjent som en drivende kraft i byplanlegging og sosial boligbygging i Oslo fra 1914 til annen verdenskrigs slutt. I periodene 1938–1941 og 1945–1946 var han president i Norske arkitekters landsforbund. Han fikk St. Hallvard-medaljen i 1957.[5] Harald Hals' park ligger nord for Ullevål Hageby i Oslo.
Sønnen til Harald Hals var Harald Olaf Hugo Hals (1905–1968), kunsthistoriker, museumsdirektør og forfatter, ofte omtalt som Harald Hals II.
Bakgrunn, utdannelse og stillinger[rediger | rediger kilde]
Harald Hals var sønn av en sorenskriver. Etter arkitektutdannelse arbeidet Hals i London og USA (Chicago og Seattle) frem til 1911. Han fikk her erfaring som arkitekt med bygging av skyskrapere. Han drev arkitektpraksis i Kristiania 1912–1914, før han fikk sin første offentlige stilling som sekretær i kommunens boligtilsyn. Fra 1918 var han kommunens boligdirektør. I 1926 ble han reguleringssjef i Oslo kommune, en stilling han hadde til 1947.
Boligprosjekter i Oslo[rediger | rediger kilde]
Hals hadde en sentral rolle i de fleste av de store kommunale boligprosjektene fra 1914 til 1930: Kværnerkolonien, Ullevål Hageby, Lindern, Torshovbyen, Ila, Søndre og Nordre Åsen. Han regulerte og var en av flere arkitekter som tegnet. Disse områdene er storgårdskvartaler, ikke nødvendigvis lukket, ofte med buede gater og vekt på plasser og siktlinjer. Dette innebar brudd med det Hals senere kalte tvangen fra «sjakkbrettet» (jf. Kvadraturen i Oslo). Iladalen ble bygget ut fra slutten av 1930-årene.
Av planen han utformet i 1928 for Etterstad ble bare den første bygningen realisert.
«Fra Christiania til Stor-Oslo»[rediger | rediger kilde]
I boken Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo fra 1929 gjør Hals en historisk gjennomgang av Oslos utbyggingshistorie, og sammenholder de prinsippene og mønstrene han finner i Oslo, og mangelen på planmessighet, med kunnskap om utviklingen i byer i andre land. De senere delene av boken er en bredt anlagt plan for videre utvikling av Oslo, med soneinndeling for næring, bolig, trafikk, sentrumsfunksjoner og friområder og parker. Det var blant annet den første plan for et funksjonsdelt vegnett i by i Norge, bygget på drøfting av erfaringene med privatbil i byer i USA.
Hals etablerer årer av parkgater, først og fremst Store Ringgate fra Tøyenparken til Frognerparken, det som var tenkt flere tiår før Hals og som først etter annen verdenskrig ble Kirkeveiringen (ring 2). Hals har satt preg på utformingen av ring 2 ved Akerselva og fra Carl Berners plass til Tøyen. Andre parkgater ble også realisert, som Colletts gate. Planen beskriver dekningen av parker og friområder i byen og videre utvikling av et system av parkårer og lekeplasser.
Planen for Stor-Oslo ble, sammen med generalplan felles for Oslo og Aker fra 1934, retningsgivende til en tid etter annen verdenskrig.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Hals ble tildelt flere ordener for sitt virke. Han ble 23. juni 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende planleggelse av sosial boligbebyggelse». Hals var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Nordstjerneordenen,[6] og mottok St. Hallvard-medaljen i 1957.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Hals, Harald[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID cc6c4807-e0a9-451b-92bf-be6b4aeef90f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Nasjonalbiblioteket», side(r) 183, besøkt 7. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «St. Hallvard-medaljen – Oslo Byleksikon», besøkt 7. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ Steenstrup, Hjalmar (1934). Hvem er Hvem?. Kunnskapsforlaget. s. 183. Besøkt 7. april 2023 – via Nasjonalbiblioteket.
- ^ «St. Hallvard-medaljen». Oslo byleksikon. Besøkt 7. april 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Helle, Knut, m.fl.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Oslo, Pax, 2006, side 418
- Grønvold, Ulf (red.): Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn: 1905-2005. Oslo, Pax 2005, side 15 og 31
- Lexau, Siri Skjold; Harald Hals' generalplanforslag fra 1929, «Fra Christiania til Stor-Oslo», Sentrale estetiske aspekter ved Norsk byplanlegging 1920-1940, en kunsthistorisk analyse, Hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen 1993
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 441.
- Harald Hals i Norsk biografisk leksikon
- Harald Hals på Arc!