Parkveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′14″N 10°43′42″Ø

Parkveien
Parkveien
«Mysosten», Parkveien 27, byens første murvilla oppført cirka 1846. Bilfirmaet Bertel O. Steen holdt til her 1896-2007. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
Navn Parkveien (181)
Strøk Bak Slottet, Parkkvartalet, Ruseløkka
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1864
Navnebakgrunn Oppkalt etter Slottsparken
Tilstøtende Pilestredet, Welhavens gate, Hegdehaugsveien, Wergelandsveien, Uranienborgveien, Riddervolds gate, Slottsparken, Colbjørnsens gate, Henrik Ibsens gate, Løkkeveien, Gustav Bloms gate, Cort Adelers gate, Observatoriegata, Reichweins gate, Munkedamsveien/Lassons gate

Parkenga
Parkveien
Pasoplia

Parkveien, nedre del sett fra Reichweins gate oppover mot Cort Adlers gate 1939

Parkveien (1-81, 2-80) er en gate i Bydel Frogner i Oslo. Den starter ved Høgskolen i Oslo (tidligere Frydenlunds bryggeri) ved Pilestredet, går langs Slottsparken, krysser Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien) ved Nobelinstituttet, går forbi Oslo Handelsgymnas og ender ved Munkedamsveien. Gaten er 1,6 kilometer lang.

Parkveien fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Slottsparken. Gaten ble anlagt med navnet Store Parkvei som del av villastrøket Bak Slottet i 1840-årene.

Statens representasjonsbolig ligger i Parkveien 45.

I den norske utgaven av spillet Monopol er Parkveien den første gaten på spillebrettet.

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
2 Parkveien 2 Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført for malermester Jens Jacobsen Krogstie og hans søster Anne Jacobsen.[1]
4 Parkveien 4 Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1892–93 for malermester Jens Jacobsen Krogstie. Fire etasjer i pusset og upusset tegl. Innredet som hybelbygg i 1965. Nytt inngangsparti i 1994.[1]
6 Parkveien 6 Bolig- og forretningsgård på hjørnet av Welhavens gate tegnet av N.S.D. Eckhoff og oppført 1891–92 for egen regning. Fire etasjer i pusset tegl med markant, bredt, brukket hjørne. Roald Amundsen var i sin tid leieboer her.[2]
8 Parkveien 8 Bolig- og forretningsgård (ark. Marius Finstad Leyell) på hjørnet ved Welhavens gate oppført 1898–99 for murmester Nils Söderberg. Fire etasjer i tegl. Forretninger i de to nederste (med bueåpninger og kvaderpuss) og boliger i de to øverste, der det tidligere ble drevet pensjonat.

Under krigen hadde Arbeidsmobiliseringen kontor her. Det ble sprengt 27. august 1944 i en aksjon der Gunnar Sønsteby deltok. Bygget ble ominnredet til mindre leiligheter i 2003.[2]

12 Parkveien 12 Leiegård i tre etasjer på hjørnet ved Hegdehaugsveien oppført 1874, påbygget 1897. Opprinnelig holdt en kolonialvare- og vinforretning til i første etasje. Ringnes bryggeri overtok gården i 1901 og startet restaurantvirksomhet, først under navnet West Café. Navnet «Lorry» har vært brukt siden 1940. Istandsetting etter brann i 1998.[3]
17 Parkveien 17 Stortingets hybelhus (ark. Erik Fastvold) oppført 1972. Forretninger i gateetasjen.[3]
25 Parkveien 25 Karakteristisk, krum bolig- og forretningsgård (ark. Julius Foseid) ved Hegdehaugsveien oppført 1899–1900. Fem etasjer i gul tegl, med vindusomramminger i rød tegl og puss. Fasadedekoren har også polert granitt. Nyrenessanse.[3][4]
27 Parkveien 27 Villa (ark. ant. Johan Henrik Nebelong) oppført ca. 1847. To etasjer i pusset tegl. Kalles «Mysosten» eller «Bertelosten» (eid av Bertel O. Steen, som tidligere hadde bilforretning i tilknytning til huset) og går for å være byens eldste privatvilla i mur.[3][5]
29 Parkveien 29 Panelt tømmervilla i halvannen etasje oppført ca. 1845 for H. C. Borchgrevinck. Tradisjonelt tilskrevet Linstow. Halfdan Kierulf bodde her i 1850-årene.[2][3][5]
31 Parkveien 31 Panelt tømmervilla i halvannen etasje oppført ca. 1845 for byråsjef Ole Brynie. Bak gården i nr. 31A. Tradisjonelt tilskrevet Linstow. Camilla Collett og Peter Jonas Collett var blant husets første beboere.[2][3][5]
Portstue i Parkveien Vis-à-vis Uranienborgveien 2 står en av de tre portstuene rundt Slottet. (De andre to står langs Henrik Ibsens gate.) Formgitt av H.D.F. Linstow og oppført i perioden 1845–47, med senere tilbygg.[2]
33B Parkveien 33B Murvilla (ark. Stener Lenschow) oppført 1878 for Lorentz Nicolaysen. Ombygget 1918 for konsul Th. Waage. Norges Røde Kors hadde hovedkvarter her 1953–79. To etasjer i pusset tegl.[3][6]
35 Parkveien 35 Villa (ark. muligens N.S.D. Eckhoff) oppført 1879. Ombygget til kontorer 1983. Israels ambassade fra 2000.[6]
41A Parkveien 41A Villaleiegård (ark. Due & Steckmest) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl.[6][3]
41B Parkveien 41B Villaleiegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1885 inntil nr. 41A. Tre etasjer i pusset tegl.[6][3]
43 Parkveien 43 Villaleiegård (ark. Due & Steckmest) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl. Nyinnredet 1983.[6][3]
45 Parkveien 45

Villa Parafina (ark. Henrik Nissen), monumental murvilla oppført 1877 for grosserer Fredrik Sundt. I dag statens representasjonsbolig.[3][7]

49 Parkveien 49 Til denne adressen hørte tidligere Incognito løkke, som siden er omregulert til Inkognitogata 20.[2][3]
51A Parkveien 51

Murvilla i 2 1/2 etasjer, opprinnelig oppført 1876 og påbygget en etasje i 1893. I dag Estlands ambassade.[3]

55 Parkveien 55

Kontorbygg for Leif Høegh & Co (ark. Arneberg & Astrup, 1952)[3]

60 Parkveien 60 «Tanngarden» (ark. Carl Konopka), hjørnegård i fire etasjer oppført 1895. Tilnavnet skyldes at det en gang holdt til mange tannleger i dette kontorbygget, som har butikklokaler i gateetasjen. Her holdt Vinmonopolet til i en årrekke.[3][8]
62B Parkveien 62B Leiegård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896. Fire etasjer (samt senere utbvygget loftsetasje) med pusset fasade mot Gustav Bloms gate. Symmetrisk komposisjon med smijernsbalkonger i midtaksen. Tilbygg i bakgården fra 1919.[2]
65 Parkveien 65 Oslo handelsgymnasium
68 Parkveien 68 KNA-hotellet
75 Parkveien 75 Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1894. Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje. Veksling mellom pussede og upussede flater. Måtte settes i stand etter å ha fått betydelige skader i Filipstadeksplosjonen.[2]
78 Parkveien 78

Carlton hotell, tegnet ved Jarle Bergs arkitektkontor og oppført i 1950.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 4
  2. ^ a b c d e f g h Arkitektur og historie i Oslo
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Parkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 443-444. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  4. ^ Bruun, Ole Daniel (2008). «555: Leiegårder i Hegdehaugsveien». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  5. ^ a b c Bruun, Ole Daniel (2008). «240: Bak Slottet». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 33. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  6. ^ a b c d e Bruun, Ole Daniel (2008). «541: Små leiegårder bak Slottet». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 102. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  7. ^ Bruun, Ole Daniel (2008). «351: Parkveien 45». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  8. ^ Bruun, Ole Daniel (2008). «556: Leiegårder langs Henrik Ibsens gate og Drammensveien». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113-114. ISBN 978-82-573-1945-8. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]