Slaget ved Stallupönen

Slaget ved Stallupönen
Konflikt: Østfronten, første verdenskrig
	; Russisk infanteri paraderer
Dato	17. august 1914
Sted	Stallupönen, Øst-Preussen; 54°37′50″N 22°34′24″Ø
Resultat	Tysk seier
	Stridende parter
Det russiske keiserdømmet	Det tyske keiserriket
	Kommandanter og ledere
Paul von Rennenkampf	Hermann von François
	Styrker
200 000	1. Korps av 8. Armé ; (40 000)
	Tap
5 000 drepte og sårede; 3 000 tatt til fange	1 297 døde, sårede og savnede

Slaget ved Stallupönen var den første militære konfrontasjonen på østfronten under første verdenskrig. Uten at dette var direkte planlagt av noen av partene, møttes russiske og tyske styrker hverandre 17. august 1914 ved byen Stallupönen i Øst-Preussen ikke langt fra grensen mot Litauen som da var en del av Det russiske keiserdømmet.

Russiske og tyske målsetninger

I denne ytterkanten av Det tyske riket angrep den russiske 1. armé under ledelse av generalen Paul von Rennenkampf med målsetting om å nå Königsberg. De tyske planleggerne ventet et slikt angrep, men ønsket at aktivitetene på østfronten skulle være minst mulige fram til kampene på vestfronten kunne avsluttes i henhold til Schlieffenplanen. Tyskerne bygget derfor opp en del forsvarstiltak i området og regnet med at de kunne stoppe, eller i hvert fall forsinke en slik russisk framrykking. De tyske ordrene var derfor å trekke seg tilbake dersom de møtte russiske styrker. Til tross for disse ordrene, gikk den offensivt orienterte tyske generalen Hermann von François til aktiv motstand da disse styrkene møtte hverandre ved Stallupönen.

Den aggressive og arrogante generalen var overbevist om at hans bedre trente og utstyrte styrker kunne møte den russiske hæren istedenfor å følge ordren om å trekke seg tilbake. Den åttende arméen hadde organisert seg i en forsvarslinje sør for Gumbinnen cirka 32 kilometer vest for den russiske grensen. Den russiske kommandanten Rennenkampf møtte ikke motstand under innmarsjen fra den 17. august, og stoppet opp åtte kilometer innover i Øst-Preussen. François gikk umiddelbart til angrep på de fremskutte avdelinger i den første russiske armé.

Kamper og utfall

François' overordnede, generaloberst Maximilian von Prittwitz, sendte ordre om å avbryte slaget og trekke seg tilbake, men François skal ha svart Prittwitz' utsending: «General François vil trekke seg tilbake når han har slått russerne!» François gikk da til et bredt motangrep mot russerne og disse trakk seg tilbake over grensen. Der ble hans troppene stoppet av russisk artilleriild.

Etter denne seieren adlød François motvillig Prittwitz' ordre og trakk seg 24 km tilbake til nye posisjoner ved Gumbinnen. Hans suksess hadde overbevist Prittwitz om at man kunne våge å møte russerne i større sammenstøter, og beordret et angrep den 20. august mot de russiske styrker i troen på at hvis et korps kunne sinke russerne, vil det være bedre med en armé. Partene møttes til en større konfrontasjon i slaget ved Gumbinnen tre dager etter det første slaget.