Pål Sletaune

Pål Sletaune
Født	4. mars 1960 (64 år); Oslo
Beskjeftigelse	Filmregissør, manusforfatter
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Amandaprisen for beste filmmanus (2012) (for: Babycall); Filmkritikerprisen (1998) (for: Budbringeren); Gullruten for beste regi (2020) (for: 22. juli)

Pål Sletaune (født [1960) er en norsk fotograf og regissør av kortfilmer, spillefilmer, fjernsynsserier og reklamesnutter.

Sletaune er oppvokst i Oslo og Bærum og gikk på Asker videregående skole og studerte stillfotografi på Sogn yrkesskole. Han studerte også kunsthistorie ved Universitetet i Bergen og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.^[3]

Han har skrevet manus til flere langfilmer med Jonny Halberg og gitt dem ut på Kolon forlag.^[4] Han avviste et tilbud om å regissere American Beauty^[5] og regisserte den landskjente Solo-reklamen med Olga Marie Mikalsen.^[3]

Han har mottatt flere priser for sitt arbeid, blant annet Kritikerprisen for Budbringeren,^[4] og Amandaprisen (1997) for beste spillefilm.^[6] TV-serien 22. juli, som han laget sammen med ektefellen Sara Johnsen, fikk gode kritikker^[7]^[8]^[9]^[10]. For serien vant Sletaune Gullruten 2020 i klassen beste regi TV-drama, mens Johnsen vant prisen for beste manus TV-drama.^[11]

Verker[rediger | rediger kilde]

Merz 1991 om Kurt Schwitters
Bingoplassen 1992 kortfilm
Eating Out 1993 kortfilm
Budbringeren 1997 spillefilm om postbud i Oslo,^[12] internasjonalt utgitt som Junk Mail i over 40 land.
Amatørene 2001 spillefilm (også produsent)
Naboer 2005 spillefilm
Babycall 2011 spillefilm
22. juli 2020 TV-serie^[7]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Best Fiction, The Norwegian Short Film Festival, Grimstad, June 1993
Best Fiction, Nordic Panorama, Kristianstad, Sweden, September 1993
Grand Prix, Hamburg International Short Film Festival, May 1994
Plata di Cassa di Risparmio di Pistoia e Rescia,
Montecatini International Short Film Festival 1994
Grand Prix, Festival Int. del corto di fiction, Italy, 4-7 July 1996
Amandaprisen 1997 og Filmkritikerprisen 1998 for Budbringeren
Gullruten 2020 i klassen beste regi TV-drama for 22. juli

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ filmportal.de, Filmportal-ID 62da615ca3d64de893eace11292be17c, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Gullrutens arkiv for 2020»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b NRK (1. mars 2001). «Pål Sletaune - samleside». NRK. Besøkt 24. april 2021.
^ ^a ^b «Pål Sletaune». Kolon forlag. Besøkt 24. april 2021.
^ OLSEN, Av TRYGVE AAS (28. mars 2000). «Sa nei til å lage «American Beauty»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. april 2021.
^ https://snl.no/Pål_Sletaune
^ ^a ^b Thorvik, Hannah Bull (2. januar 2020). «Råsterkt og nyansert». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2020. «Det er dyktige folk som står bak serien, som regissør Pål Sletaune og filmskaper Sara Johnsen. De har klart noe svært vanskelig: Å lage et klokt, verdig og psykologisk skarpt drama av et nasjonalt traume.»
^ Svelstad, Oda Elise (6. januar 2020). «Serieskaparar fryktar at sanninga om 22. juli blir forvrengt». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 27. januar 2020. «For Johnsen og ektemannen Pål Sletaune, der sistnemnde står for regien, var det viktig å leggje seg så tett opp mot verkelegheita som overhovud mogleg, for å unngå mytedanningar og konspirasjonsteoriar.»
^ «TV-serieanmeldelse «22. juli»: Ambisiøst om 22. juli». www.vg.no. Besøkt 27. januar 2020.
^ ««Vond og rørende serie om 22. juli»». www.bt.no. 6. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020.
^ «Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit». kampanje.com. 19. juni 2020. Besøkt 19. juni 2020.
^ OLSEN, TRYGVE AAS (4. november 1997). ««Budbringeren» norsk Oscar-håp». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Pål Sletaune på Internet Movie Database
(no) Pål Sletaune hos Sceneweb
(sv) Pål Sletaune i Svensk Filmdatabas
(da) Pål Sletaune på Filmdatabasen
(da) Pål Sletaune på Scope
(fr) Pål Sletaune på Allociné
(en) Pål Sletaune på AllMovie
(en) Pål Sletaune hos The Movie Database
Pål Sletaune hos Filmweb

[hash-226f1fd4eeef5c3c06dedeaf29b370d5b25c0198-1] rtal.de, Filmportal-ID 62da615ca3d64de893eace11292be17c, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-38d09db1e1f4210b006b31fd94669ab67a4735eb-2] «Gullrutens arkiv for 2020»^{[Hentet fra Wikidata]}

[:1-3] NRK (1. mars 2001). «Pål Sletaune - samleside». NRK. Besøkt 24. april 2021.

[:2-4] «Pål Sletaune». Kolon forlag. Besøkt 24. april 2021.

[5] OLSEN, Av TRYGVE AAS (28. mars 2000). «Sa nei til å lage «American Beauty»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. april 2021.

[6] ttps://snl.no/Pål_Sletaune

[:0-7] Thorvik, Hannah Bull (2. januar 2020). «Råsterkt og nyansert». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2020. «Det er dyktige folk som står bak serien, som regissør Pål Sletaune og filmskaper Sara Johnsen. De har klart noe svært vanskelig: Å lage et klokt, verdig og psykologisk skarpt drama av et nasjonalt traume.»

[8] Svelstad, Oda Elise (6. januar 2020). «Serieskaparar fryktar at sanninga om 22. juli blir forvrengt». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 27. januar 2020. «For Johnsen og ektemannen Pål Sletaune, der sistnemnde står for regien, var det viktig å leggje seg så tett opp mot verkelegheita som overhovud mogleg, for å unngå mytedanningar og konspirasjonsteoriar.»

[9] «TV-serieanmeldelse «22. juli»: Ambisiøst om 22. juli». www.vg.no. Besøkt 27. januar 2020.

[10] ««Vond og rørende serie om 22. juli»». www.bt.no. 6. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020.

[11] «Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit». kampanje.com. 19. juni 2020. Besøkt 19. juni 2020.

[12] OLSEN, TRYGVE AAS (4. november 1997). ««Budbringeren» norsk Oscar-håp». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]