Bergen stasjon
| Bergen stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 2351.000 | ||
| Sted | Bergen | ||
| Opprettet | 1913 | ||
| Høyde o.h. | 3,9 meter | ||
| Distanse | 471,25 km | ||
| Høyde | 3,9 moh. | ||
| Arkitekt | Jens Zetlitz Monrad Kielland | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy Tog | ||
| Åpnet | 1913 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Bergensbanen | ||
| Rute(r) | F4 R40 L4 | ||
Posisjonskart   Bergen stasjon Bergen stasjon (Hordaland) | |||
 Bergen stasjon 60°23′25″N 5°20′00″Ø | |||
Bergen stasjon er Bane NORs navn på jernbanestasjonen i Bergen sentrum og endestasjon for Bergensbanen. Den ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift. Nygårdstangen godsterminal er tilknyttet stasjonen.
Jernbanestasjonen[rediger | rediger kilde]
Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1913 på tomten til Bergen gassverk, men ble ombygd i 1942, 1951 og 1959 av arkitekt Kåre Frølich, med gneis fra gården Skreien i Vaksdal, skifer fra Voss,[1] granitt fra Austevoll og kleberstein fra Lygra.[2] På området bak, der skinnegangene ligger, ble det tidligere holdt et årlig hestemarked.[3]
Bygningen er reist på en del av det som begynte som Korskirkens assistentkirkegård, anlagt i 1837 og utvidet etter den store koleraepidemien i 1848, da det brått ble behov for mange gravplasser. Den gjenværende assistenskirkegården ved Stadsporten ble nedlagt i 1919, med sporadisk bruk etter andre verdenskrig; og i september 2016 kom det for dagen to hodeskaller under arbeid med en skinnegang mellom to gamle spor.[4]
I 2017 ble Bergen jernbanestasjon plutselig omdøpt til «Bergen stasjon» med et skilt som skjemmet fasaden[5] som var fredet 5. mars 2003 med hjemmel i Lov om kulturminner.[1] Skiltet med «Bergen stasjon» ble da også fjernet.[6]
Bergensbanen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bergensbanen
Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo. Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.
Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer med geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 påvirket fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.
Vestlandsbanen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vestlandsbanen
Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.
Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909, medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.
Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er muligheten for en stasjon på Nesttun, slik at hele Bergen sør får kort vei til en togstasjon.
Bergen gamle stasjon[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bergen gamle stasjon
Bergen gamle stasjon vest for Lille Lungegårdsvannet var endestasjon for Vossebanen 1883–1913. Bygningen ble revet i 1976.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Avgangshallen, inngangen i bakgrunnen. -
Hovedfasade. -
Jernbanehallen. -
Bergen gamle stasjon (foto fra ca 1882-85) med Lille Lungegårdsvannet til venstre, St. Paul kirke bakom til høyre og Løvstakken er fjellet bakerst.
Stasjonsoversikt[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
 
|
Skoltegrunnskaien | ||
|
585 Bontelabo | ||
|
sidespor til Skuteviken og Slaktehuset i Sandviken | ||
|
Dokken | ||
|
 O.J. Brochs gate
| ||
 
|
492,00 km | Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913) | |
 
|
492,30 km | Bergen stasjon (1913) | 3,9 moh. |
|
Havnebane nord (1421 m, 1921) | ||
       |
Nygårdsparken (ca. 150 m) | ||
|
|
 Fjøsangerveien
| ||
|
 Åsaneveien
| ||
|
Nygårdstangen terminal | ||
 
|
|||
  
|
Bergensbanen til Voss | ||
 
|
Strømmen | ||
|
|
Kronstad (464 m) | ||
|
490,00 km | Solheimsviken (1883–1913) | 10,0 moh. |
|
sidespor | ||
|
489,63 km | Kronstad (1913–2000) | 21,5 moh. |
|
582 Inndalsveien | ||
|
forbindelse til Bergen bybane | ||
  
|
489,00 km | Solheim sporveksel | |
|
|||
|
Minde godsterminal | ||
|
|
488,80 km | Minde (1889) | 18,3 moh. |
|
Fv253 Minde Allé | ||
|
Vossebanen til Tunestveit | ||
|
|||
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Endestasjon | Bergensbanen | |||
| Vossebanen status: sidespor | ||||
| Fjerntrafikk | ||||
| Endestasjon | F4 | Bergen - Oslo S | ||
| Regionaltrafikk | ||||
| Endestasjon | R40 | Bergen - Voss - Myrdal | ||
| Lokaltrafikk | ||||
| Endestasjon | L4 | Bergen - Arna | ||
 | ||||
Endestasjon
| 1 Byparken – Flesland Overgangsstasjon Nonneseter | |||
Endestasjon
| 2 Kaigaten – Fyllingsdalen Overgangsstasjon Nonneseter | |||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bergen jernbanestasjon, Bergen byleksikon
- ^ Tom R. Hjertholm: «Sånn som dette skal ikke skje», Bergensavisen 4. november 2020
- ^ Foto av det årlige hestemarkedet
- ^ Hanne Louise Åkernes: Fant hodeskaller på togstasjonen, Bergens Tidende 23. september 2016
- ^ Camilla Fosse: «Bergenserne tordner mot navnet på «Bergen stasjon»», Bergensavisen 27. mars 2017
- ^ Tom R. Hjertholm: «Byens særpreg blir tatt fra oss», Bergensavisen 2. november 2020
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 178–179. ISBN 82-90286-28-7.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 150–163. ISBN 82-91448-28-0.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 211–244.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Bane NORs informasjonsside om Bergen stasjon
- (no) Bergen stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Bergen-Arna(nye)-Tunestveit
- Bergen byleksikon på nett, om Jernbanestasjonen
- Om Bergen stasjon på Kulturnett.no
- Kunsthistorie.com: Om bygningen Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.
- (no) «Bergen stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
F4 Oslo – Bergen | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||
R40 Bergen – Voss – Myrdal | ||
|---|---|---|
| ||
| ||
L4 Bergen – Arna | ||
|---|---|---|
| ||
| ||