Mímir Kristjánsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mimir Kristjansson»)
Mímir Kristjánsson
Kristjánsson i 2019
FødtKristján Mímir Kristjánsson
17. aug. 1986[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, forfatter Rediger på Wikidata
Partner(e)Sofie Marhaug (2022–)[2]
PartiRødt[3]
NasjonalitetNorge
Leder i Rød Ungdom
2006–2008
ForgjengerBjørnar Moxnes
EtterfølgerMari Eifring
Stortingsrepresentant
1. oktober 2021–
ValgkretsRogaland
Mímir Kristjánsson på Commons

Kristján Mímir Kristjánsson (født 17. august 1986 i Oslo) er en norsk politiker (Rødt), journalist og forfatter.[4] Han er stortingsrepresentant for Rogaland siden Stortingsvalget 2021 og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Kristjánsson vokste opp i Stavanger med islandsk far og norsk mor. Han fullførte videregående skole på Stavanger katedralskole[5] før han flyttet til Oslo for å begynne studier i samfunnsøkonomi, men studiene ble avbrutt.

I perioden 2004–2006 var Kristjánsson sentralstyremedlem i Rød Ungdom. Kristjánsson var sammen med Magnus Marsdal og Åsmund Sunde Valseth også sentral i utviklingen av Rød Ungdoms strategi, og i utviklingen av organisasjonens ideologiske grunnlag fram mot landsmøtet i 2006.

Han var leder i Rød Ungdom 2006–2008.[6] og var medlem av arbeidsutvalget i Rødt i perioden 2008–2010. Han har også arbeidet som journalist i Klassekampen og har vært redaktør for Manifest Tidsskrift.[7]

Før Kristjánsson ble medlem av Rød Ungdom, var han blant annet leder for AUF-laget i Stavanger.[8]

Fra høsten 2019 er Kristjánsson medlem av bystyret i Stavanger, der han er leder for utvalg for arbeidsliv og lønn.[7]

Kristjánsson har markert seg med hyppig aksjonsvirksomhet. Sammen med Torstein Tvedt Solberg startet han Folkeaksjonen mot krig.[9] Han har også sittet i ledelsen i Attac (2004–2005)[10] og i arbeidsutvalget til Globaliseringskonferansen.

Han fikk betydelig medieoppmerksomhet da han forstyrret landsmøtet til Kristelig Folkeparti i 2004, i det Rød Ungdom kalte en «aksjon mot homofobi».[5] Før og etter demonstrasjon mot NATO-toppmøtet som fant sted i Oslo i april 2007, kom han i konflikt med blant annet Blitz.[11]

I 2020 ble han utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.[12]

Kristjánsson har arbeidet i Norsk faglitterær forfatterforening med formidling av sakprosa til skoleverket.[13]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 gav Kristjánsson ut boka De superrike. Ifølge boka har det aldri vært flere norske milliardærer enn i 2011, og de har aldri vært rikere. Likevel mener Kristjánsson at rikingene klager over skattesystemet,[14] og at «misunnelsen og småligheten overfor de rike i Norge blekner fullstendig satt ved siden av de rikes smålighet overfor det norske folk».[15]

I 2021 utgav han biografien En folkets helt om forfatteren Jon Michelet på Kagge forlag som var basert på flere hundre intervju med Michelet av Kristian Meisingset og Kristjánsson.[16] Han skrev i forordet at «I det meste av livet har jeg prøvd å etterligne Jon Michelet», i og med at begge var partifeller og begge har skrevet i avisa Klassekampen.

Verv[rediger | rediger kilde]

  • 2002–2003: Leder AUF Stavanger
  • 2003–2004: Leder RU Stavanger
  • 2004–2005: Styret i Attac Stavanger
  • 2004–2006: Sentralstyret i RU
  • 2006–2008: Leder i Rød Ungdom
  • 2021–2025: Stortingsrepresentant for Rødt

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2011: De superrike
  • 2013: Slik blir du superrik
  • 2015: Frihet, likhet, Island
  • 2017: Vestkanttroll (roman)
  • 2018: Hva ville Gerhardsen gjort?
  • 2019: Mamma er trygda[17]
  • 2020: Tranmæls metode
  • 2021: Jon Michelet – En folkets helt (biografi)

Annet[rediger | rediger kilde]

Kristjánsson er kjent for å være en lidenskapelig tilhenger av Viking Fotballklubb. Han var en av grunnleggerne av en Oslo-basert supporterklubb for Viking.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ stortinget.no, stortingsrepresentant-ID MMIKRI[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ stortinget.no, «Biografi: Kristjánsson, Mímir», verkets språk bokmål, utgitt 9. november 2021, besøkt 14. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ - Hallgeir Opedal: Mimir Kristjánsson - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 22. mai 2021
  5. ^ a b Ballettdansende rebell Arkivert 24. januar 2005 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson fra Rød Ungdom i Stavanger både overrasket og irriterte da han tok seg opp på talerstolen på KrF sitt landsmøte i Bergen sist helg i en aksjon mot homofobi.»
  6. ^ Sosialisme.no: Nyvalgt leder Mimir Kristjansson
  7. ^ a b «Kristjansson, Mimir | Stavanger kommune». www.stavanger.kommune.no (norsk). Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 19. januar 2020. 
  8. ^ Revolusjonens røst har siddisdialekt Arkivert 15. juli 2007 hos Wayback Machine. «Tidligere leder av Stavanger AUF. Nå leder av Rød Ungdom på heltid.»
  9. ^ Bie, Elisabeth (12. februar 2013). «Sin egen sure kommunistfetter». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 13. august 2016. 
  10. ^ Attac.no: Aksjonisme og frukt Arkivert 14. juni 2007 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson er medlem av Attac Rogaland og styremedlem i Attac Norge.»
  11. ^ Karin Haugen (4. mai 2007). «Fra brostein til bamser». Klassekampen. Besøkt 22. april 2008. «Blitz har blitt gjenstand for debatt etter Nato-demonstrasjonen i forrige uke der det kom til konfrontasjoner mellom demonstranter og politi. Rød Ungdom-leder Mimir Kristjansson hevdet i forkant av demonstrasjonen at medlemmer av Blitz planla bråk.» [død lenke]
  12. ^ Kulturdepartementet (14. februar 2020). «Presentasjon av medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  13. ^ Artikkel i NFF-bulletin[død lenke], se side 3
  14. ^ Fra vaskeseddel for boka Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos Forlaget Manifest; besøkt 11. oktober 2011.
  15. ^ Linn-Birgit Kampen Kristensen (11.10.2011). «Mimir (25) fillerister de rike». Dagens Næringsliv. Besøkt 11.10.2011. 
  16. ^ Tom Hetland (15. oktober 2021). «Det ufullkomne idolet». www.aftenbladet.no. Besøkt 15. oktober 2021. 
  17. ^ Jon Rognlien (23. august 2019). «Trygdebeistets hevn». Dagbladet. Besøkt 23. august 2019. 
  18. ^ Magnus Ekeli Mullis (3. november 2018). «Vikingfansen punget ut for å få Mímir Kristjánsson på skjebnekampen». Stavanger Aftenblad. Besøkt 29. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Bjørnar Moxnes  		Leder for Rød Ungdom
 Etterfølger:
 Mari Eifring 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mímir_Kristjánsson&oldid=24198348»