Misunnelse
Misunnelse er en vond følelse av at noen andre har noe, eller har mer av, goder man selv har et sterkt ønske om;[1] det være seg penger, posisjon, bolig, utdannelse eller berømmelse. Det sentrale er fornemmelsen av at andre har mer; har oppnådd mer; er bedre stilt enn en selv. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
På Bibelens hebraisk brukes ordet qanah (קָנָא),[2] på gresk zelos, (hvorav engelsk zeal[3]) «nidkjærhet»; moderne engelsk er envy, av latin invidere, av «inn i» (in-) og «å se» (-videre), dvs. «å betrakte med uvilje eller nag», «gi det onde øye».[4]
Academie francaise i 1594[5] skilte mellom fire typer misunnelse:
- Den vi føler fordi andres vinning skader eller truer vår egen,
- den vi føler fordi andres velstand er noe vi ikke har selv,
- den vi føler fordi vi ikke unner andre bedre enn oss selv, og
- den vi føler fordi det går andre godt.[6]
Misunnelse er observert hos spedbarn helt ned til fem måneder.[7] Psykologer bruker flere modeller for å studere hva som fører til misunnelse, og har identifisert faktorer som kan resultere i det.[8] Sosiologer har kommet frem til at kulturell tro og verdier spiller en viktig rolle i hva som utløser misunnelse.[9] Biologer har identifsert faktorer som ubevisst kan føre til sjalusi.[10] Gjennom historien har også kunstnere utforsket hva misunnelse er i malerier, filmer, sang, skuespill, dikt og bøker, og teologer har diskutert fenomenet.
De syv dødssynder
[rediger | rediger kilde]I katolsk tradisjon er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser egne gaver og heller streber etter andres posisjon, i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring. Misunnelse kan i situasjoner forveksles med griskhet og sjalusi, som er andre dødssynder.
Misunnelse kan komme frem i flere relasjoner, både privat og politisk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stensen, Vegard: «misunnelse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. februar 2026 fra [1]
- ^ «qanah», biblehub.com
- ^ «zeal», etymonline.com
- ^ «envy», etymonline.com
- ^ Academie francaise, 1594, archive.org
- ^ Nancy Friday: Sjalusi (s. 33), Nasjonalbiblioteket
- ^ Hart, S (2002). «Jealousy in 6-month-old infants». Infancy. 3 (3): 395–402. doi:10.1207/s15327078in0303_6. PMID 33451216.
- ^ Chung, M., & Harris, C. R. (2018). Jealousy as a Specific Emotion: The Dynamic Functional Model. Emotion Review, 10(4), 272–287. doi:10.1177/1754073918795257
- ^ Clanton, G. (1996), «A SOCIOLOGY OF JEALOUSY», International Journal of Sociology and Social Policy, bind 16 No. 9/10, s. 171-189. doi:eb013274
- ^ "Scientists pinpoint jealousy in the monogamous brain". Science & research news | Frontiers. 20 October 2017. Besøkt 3. juli 2021.