Hopp til innhold

Felix Mendelssohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mendelssohn»)
Felix Mendelssohn
Født3. feb. 1809[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg (Rhinforbundet)[5][6]
Død4. nov. 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (38 år)
Leipzig (Kongeriket Sachsen, Det tyske forbund)[7][6]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, organist, dirigent, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, kunstmaler, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
EktefelleCécile Charlotte Sophie Mendelssohn Bartholdy
FarAbraham Mendelssohn Bartholdy[8]
MorLea Mendelssohn Bartholdy[8]
SøskenRebecka Dirichlet[9]
Fanny Mendelssohn[10][9][11]
Paul Mendelssohn-Bartholdy
BarnPaul Mendelssohn Bartholdy der Ältere
Carl Mendelssohn Bartholdy[12]
Lili Wach
Marie Benecke
NasjonalitetDet tyske forbund
GravlagtGravlundene ved Halleporten
Medlem avKoninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst[13]
Honorary citizen of Leipzig (1843)[14]
Pour le Mérite
PeriodeRomantikken
Sjangre/
former
Opera, klassisk musikk, symfonisk musikk
InstrumentOrgel, piano, fiolin
IMDBIMDb
Signatur
Felix Mendelssohns signatur

Jacob Ludwig Felix Mendelssohn Bartholdy (født 3. februar 1809, død 4. november 1847) var en tysk romantisk komponist.

Mendelssohn ble født i Hamburg som sønn av en bankier, Abraham, som igjen var sønn av den berømte tysk-jødiske filosofen Moses Mendelssohn. Felix' familie hadde imidlertid konvertert til kristendommen og flyttet til Berlin i 1812. Hans søster var Fanny Mendelssohn (senere Fanny Hensel), som også var en velkjent pianist og komponist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mendelssohn fikk pianoundervisning av sin mor da han var seks, og da han var sju ble han undervist av Marie Bigot i Paris. Fra 1818 studerte han komposisjon med Carl Friedrich Zelter i Berlin. Han gjorde antakelig sin første offentlige konsertopptreden i en alder av ni, da han deltok på en kammerkonsert. Han var tidlig en produktiv komponist, og skrev sitt første publiserte verk, en pianokvartett, da han var 13 år gammel. Johann Wolfgang von Goethe møtte den unge Mendelssohn og fikk straks sansen for ham: «Når jeg er trist, kom og muntre meg opp med ditt spill.»

Mendelssohn skrev sin første symfoni da han var 15, og da han var 17 skrev han en ouverture til Shakespeares En midtsommernattsdrøm, som trolig kan sies å være Mendelssohns første velkjente verk (han skrev senere mer musikk til stykket). I 1827 så han for første gang en oppsetning av en av sine operaer, Die Hochzeit des Camacho. Han hadde skrevet flere operaer tidligere.

I 1830 skrev Mendelssohn konsertouverturen Die Hebriden (Hebridene) — et stykke som fremdeles er populært i dag. Det var inspirert av besøk han gjorde i Skottland på slutten av 1820-tallet. Disse besøkene inspirerte også til den tredje symfonien hans, Den skotske symfonien, som ble skrevet i ledige stunder omkring perioden 1830 til 1842. Mendelssohn reiste vidt omkring i Europa i løpet av livet, og et besøk til Italia ga inspirasjon til et av de mest kjente verkene hans, Symfoni Nr. 4, Den italienske — fullført i sin endelige versjon i 1834. Alt i alt skrev Mendelssohn fem symfonier. Han skrev også to klaverkonserter og en berømt fiolinkonsert som er et standardverk for profesjonelle fiolinister.

I tillegg til orkestermusikk skrev Mendelssohn også kammermusikk, inkludert en strykeoktett (1825), pianomusikk, inkludert Lieder ohne Worte og to store oratorier, Paulus (1836) og Elias (1846). Oratoriene var sterkt inspirert av Johann Sebastian Bach — en komponist som Mendelssohn har hovedæren for å ha brakt frem igjen i lyset etter å ha vært noe bortglemt en tid. En særlig viktig hendelse i forbindelse med dette var Mendelssohns svært vellykkede oppsettelse av Matteuspasjonen av Johann Sebastian Bach i 1829.

I 1843 skrev Mendelssohn scenemusikk for Shakespeares skuespill En midtsommernattsdrøm, inkludert den berømte bryllupsmarsjen som blir brukt i mange brylluper (særlig under brudens inngang). Den andre mest populære bryllupsmarsjen (særlig ved utgangen) er Brudekoret fra operaen Lohengrin av Richard Wagner. Disse to marsjene ble første gang valgt for bruk sammen av prinsesse Victoria, eldste datter av dronning Victoria av Storbritannia og Irland for bryllupet hennes med kronprins Friedrich Wilhelm av Preussen den 25. januar 1858, og har blitt en svært utbredt tradisjon i ettertid.

Mendelssohn slet med dårlig helse i de siste årene av sitt liv, og det er sagt at han var svært melankolsk etter at hans søster, Fanny, døde i mai 1847. Felix Mendelssohn døde den 4. november 1847 i Leipzig. Han ble gravlagt i Berlin, på Gravlundene ved Halleporten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Felix-Mendelssohn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jakob Ludwig Felix Mendelssohn Bartholdy, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Felix Mendelssohn Bartholdy, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2656, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, MMLO-ID 19929, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Q27776074[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Q24397141[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ MSR / Genzelj, Fanni Tsetsilija[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.orden-pourlemerite.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.leipzig.de[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Felix Mendelssohn Bartholdy – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Noter