Humboldt-Universität zu Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Latinsk navn Alma Universitas Humboldtiana Berolinensis
Grunnlagt 1810
Type Statlig universitet
Beliggenhet Berlin
Studenter 30 061[1] (2011)
Ansatte 1825 (vitenskapelig ansatte) (2011)
Medlemskap EUA
Nettsted www.hu-berlin.de
Humboldt-Universität zu Berlin ligger i Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Berlin)
52°31′05″N 13°23′36″ØKoordinater: 52°31′05″N 13°23′36″Ø

Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. Universitetet ga navn til den humboldtske universitetsmodellen og ble mønsterdannende for senere vestlige universiteter. Universitetet har ofte blitt blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor».[2] På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var universitetet regnet som verdens fremste universitet innen naturvitenskap, og forskere som Albert Einstein hadde sitt virke ved universitetet.[3] I dag er er universitetet rangert som et av de beste i Europa, særlig innen humaniora.[4][5] 40 Nobelprisvinnere har vært assosiert med universitetet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Statue av Alexander von Humboldt foran universitetet. Merk den spanske inskripsjonen som beskriver ham som «den andre oppdageren av Cuba».

Universitetet ble grunnlagt under navnet Universitetet i Berlin (Berliner Universität; Alma Mater Berolinensis) i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. I perioden 1828–1946 bar universitetet navnet Friedrich-Wilhelms-Universität til ære for kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.

Universitetet ble under den kalde krigen liggende i Øst-Berlin. Det gjenåpnet i 1946, men samtidig startet en stadig mer intensiv kommunistisk undertrykkelse i den sovjetiske okkupasjonssonen og ved universitetet. Flere studenter, særlig liberale og sosialdemokratiske studenter som kjempet for demokrati, ble henrettet av det sovjetiske NKVD. Som svar på denne utviklingen ble Freie Universität Berlin etablert i Vest-Berlin i 1948, med støtte fra USA og som en de facto vestlig etterfølger etter Friedrich-Wilhelms-Universität. Navnet Freie Universität Berlin viser til Vest-Berlins status som del av «den frie verden», i kontrast til «ufriheten» i østblokken generelt og ved universitetet i Øst-Berlin spesielt. I 1949 fikk universitetet i Øst-Berlin navnet Humboldt-Universität; den sovjetiske okkupasjonsmakten ønsket egentlig å oppkalle det etter Stalin eller en annen kommunistleder, men universitetslederne klarte å unngå dette. Navnet Humboldt-Universität ble beholdt etter kommunistregimets fall fordi navnet ble ansett som ukontroversielt og ikke-kommunistisk, og fordi det hadde blitt valgt som en motstandshandling mot kommunistregimet.

Det kongelige bibliotek, idag sete for Juridisk fakultet
Humboldtmuseet, verdens første nasjonale museum

Etter Tysklands gjenforening i 1990 gjennomgikk Humboldt-Universität en omfattende reform. Samtlige ansatte ble avskjediget og stillingene utlyst på nytt. Årsaken var dels at ansettelsene hadde skjedd på rent politisk grunnlag i kommunisttiden og dels at virksomheten ved universitetet i kommunisttiden hadde vært sterkt politisk-ideologisk preget. Nesten alle professoratene ble deretter besatt av vesttyske professorer uten bånd til kommunisme, bl.a. mange akademikere som hadde bakgrunn fra Freie Universität. Svært mange av instituttene som ble ansett som særlig politisert ble helt nedlagt, og det ble opprettet nye institutter uten noen kontinuitet fra instituttene som eksisterte i kommunisttiden. Dette gjaldt bl.a. instituttene og fakultetene for rettsvitenskap, historie, filosofi og økonomi. Dekommuniseringen ble gjennomført betydelig strengere ved Humboldt-Universität enn ved andre universiteter i det tidligere DDR, og som resultat var universitetet fra begynnelsen av 1990-årene i praksis en ny institusjon solid forankret i en vesttysk akademisk tradisjon og med liten kontinuitet fra det universitetet som fantes i kommunisttiden. Universitetet har også bygget opp et ledende forskningsmiljø for forskning på kommunistregimenes forbrytelser i Sentral- og Øst-Europa, bl.a. gjennom professor i østeuropeisk historie og tidligere direktør for Historisk institutt Jörg Baberowski.

Den humboldtske universitetsmodellen[rediger | rediger kilde]

Den humboldtske universitetsmodellen er tuftet på den humboldtske idé om at forskning og læring hører sammen og at studentene skal preges av et humanistisk dannelsesideal. Universitetet er blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor».[6][7] Humboldt-universitetet hadde sterk innflytelse på utviklingen av universiteter i USA, særlig Harvard University, fra slutten av 1800-tallet. Det Kongelige Frederiks Universitet ble også etablert i Christiania i 1811 etter forbilde av universitetet i Berlin.

Kjente forskere og studenter[rediger | rediger kilde]

Mange av Europas største tenkere gjennom de siste to århundrer har virket ved universitetet, blant andre filosofer som den subjektive idealisten Johann Gottlieb Fichte (universitetets første rektor), den absolutte idealisten G. W. F. Hegel, teologen Friedrich Schleiermacher, den romantiske rettsteoretikeren Friedrich Karl von Savigny, den pessimistiske filosofen Arthur Schopenhauer, den objektive idealisten Friedrich Schelling, og berømte fysikere som Albert Einstein og Max Planck, foruten betydelige klassiske filologer som Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff. Marxismens grunnleggere Karl Marx og Friedrich Engels studerte ved universitetet; det samme gjorde dikteren Heinrich Heine, Tysklands samler Otto von Bismarck og Europas samler Robert Schuman.

40 Nobelprisvinnere har hatt sitt virke ved Humboldt-universitetet.

Organisering[rediger | rediger kilde]

I tillegg til fakulteter og sentre består universitetet bl.a. av det naturhistoriske Humboldtmuseet og av universitetssykehuset Charité.

Navngitte professorater[rediger | rediger kilde]

Humboldt-Universität har ni navngitte professorater finansiert av eksterne givere. To av disse er knyttet til Nord-Europa-instituttet:

Hovedbygningen[rediger | rediger kilde]

Universitetets hovedbygning befinner seg i sentrum av Berlin, i byens paradegate Unter den Linden. Den senbarokke bygningen fra 1748 var opprinnelig prins Henrik av Preussens palé. De fleste instituttene befinner seg i nærheten av hovedbygningen i Berlins sentrum, bortsett fra de naturvitenskapelige, som ligger ved Adlershof sør i Berlin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Universitetets hjemmeside
  2. ^ Connell Helen, University Research Management Meeting the Institutional Challenge: Meeting the Institutional Challenge, s. 137, OECD, 2005, ISBN 9789264017450
  3. ^ Hans C. Ohanian, Einstein's Mistakes: The Human Failings of Genius, p. 156, W. W. Norton & Company, 2009, ISBN 9780393070422
  4. ^ «QS World University Rankings by Faculty 2014 - Arts and Humanities». Top Universities. Besøkt 29. juni 2015. 
  5. ^ «Subject Ranking 2014-15: Arts & Humanities». Times Higher Education. Besøkt 29. juni 2015. 
  6. ^ «Überblick». www.hu-berlin.de. Humboldt-Universität. 26. oktober 2005. Besøkt 14. september 2016. «1810 nach der Konzeption von Wilhelm von Humboldt gegründet, ist die heutige Humboldt-Universität zu Berlin die "Mutter aller modernen Universitäten".» 
  7. ^ «Humboldt-Universität zu Berlin – Undergraduate». TopUniversities. Besøkt 14. september 2016. «The university was founded in Berlin in 1810, and the foundation concept of Wilhelm von Humboldt gave it the title "Mother of all modern universities".» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]