Hebridene (ouverture)
| Hebridene | |||
|---|---|---|---|
| Konsertouverture av Felix Mendelssohn Die Hebriden | |||
 Fingal’s Cave, Island of Staffa, Scotland. Maleri av Thomas Moran, 1884 | |||
| Periode | Romantikken | ||
| Komponert | 1830 | ||
| Publisert | 1833 | ||
| Typisk lengde | 10 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
Hebridene (tysk: Die Hebriden) er en konsertouverture av Felix Mendelssohn, komponert i 1830, revidert i 1832, og utgitt neste år som hans Opus 26. Noen anser den som et tidlig tonedikt.[1][2]
Den ble inspirert av en av Mendelssohns turer til De britiske øyer, nærmere bestemt en ekskursjon i 1829 til den skotske øya Staffa, med dens basalthule ved sjøen, kjent som Fingal's Cave (tysk: Fingalshöhle). Det ble rapportert at komponisten umiddelbart skrev ned åpningstemaet for komposisjonen etter å ha sett øya. Først kalte han verket Zur einsamen Insel (Til den ensomme øya), men avgjorde deretter den nåværende tittelen. Imidlertid, i 1834, året etter den første publikasjonen, ga Breitkopf & Härtel en utgave med navnet Fingalshöhle, og denne tittelen ble sittende fast og forårsaket forvirring.
Som en konsertouverture går ikke Hebridene foran et teaterstykke eller en opera, men er i stedet en frittstående komposisjon i en form som er vanlig for den romantiske perioden. Verket ble viet til kong Frederik Vilhelm IV av Preussen, den gang kronprins av Preussen. Verket ble en del av det faste orkesterrepertoaret og har beholdt denne stillingen frem til i dag.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mendelssohns første besøk til England i 1829 skyldtes invitasjoner fra Sir George Smart og Royal Philharmonic Society.[3] Etter sin turné i England fortsatte Mendelssohn til Skottland, hvor han begynte å arbeide med sin tredje symfoni, den "skotske".[4] Han deltok i en omvisning i Skottland med sitt reisefølge Karl Klingemann da han sendte et postkort til sin familie med åpningstemaet av ouverturen. I et brev til søsteren Fanny skrev han: "For å få deg til å forstå hvor ekstraordinært Hebridene påvirket meg, sender jeg deg følgende, som kom inn i hodet på meg der."[5] Hulen på den tiden var omtrent 11 meter høy og over 61 meter dyp, og inneholdt sorte basaltsøyler.[5]
Arbeidet ble fullført den 16. desember 1830[6] og hadde opprinnelig tittelen Die einsame Insel. Imidlertid reviderte Mendelssohn senere partituret og omdøpte stykket Die Hebriden. Til tross for dette ble tittelen Fingal's Cave (Fingalshulen) også brukt: på orkesterdelene merket han musikken Die Hebriden, men i partituret merket Mendelssohn musikken Fingalshöhle.[5] Denne revisjonen av overturen hadde sin premiere den 14. mai 1832 i London[6] under en konsert dirigert av Thomas Attwood, som også inneholdt Mendelssohns ouverture Ein Sommernachtstraum (A Midsummer Night's Dream). Den endelige revisjonen ble fullført innen den 20. juni 1832.[6] og hadde premiere den 10. januar 1833 i Berlin under komponistens egen taktstokk.[7]
Verket var en suksess, spesielt i Storbritannia, og til og med Richard Wagner, som var tilbøyelig til antisemittiske tendenser, roste komponisten, som kom fra den jødiske Mendelssohn-familien, som en «førsteklasses landskapsmaler».
Musikk[rediger | rediger kilde]
Musikken, selv om den er merket som en ouverture, er ment å stå som et komplett verk. Selv om det er programmusikk, forteller den ikke en bestemt historie og handler ikke om noe; i stedet skildrer stykket en stemning og «setter en scene», noe som gjør det til et tidlig eksempel av musikalske tonedikt.[8] Ouverturen består av to hovedmotiver; åpningsnotene til ouverturen angir temaet Mendelssohn skrev mens han besøkte hulen, og blir opprinnelig spilt av bratsjer, celloer og fagotter.[9] Dette lyriske motivet, som antyder hulens kraft og fantastiske skjønnhet, er ment å vekke følelser av ensomhet og kontemplasjon. Det andre motivet illustrerer i mellomtiden sjøens bevegelser og «rullende bølger».[5]
Stykket er skrevet for 2 tverrfløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 2 valthorn, 2 trompeter, pauker og strykere.
Fremførelser av ouverturen varer vanligvis mellom 10½ og 11 minutter. Autografmanuskriptet til verket befinner seg i Bodleian Library, Oxford.[10]
Åpningsmotivet til Hebridene:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Symphonic poem | music». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 3. mai 2021.
- ^ «"Symphonic Poem" MUS 101 – Elliott Jones | Simple Book Production». courses.lumenlearning.com. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ Smart, George (2009). Leaves from the Journals of Sir George Smart. Cambridge: Cambridge University Press. s. 64. 207–210. ISBN 978-1-107-23889-3.
- ^ «"The Journey North" Mendelssohn in Scotland».
- ^ a b c d «David R. Glerum (2006-09-30). "Orlando Philharmonic Orchestra Program Notes"» (PDF). web.archive.org. 27. september 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ a b c «Geoff Kuenning: Mendelssohn: ``Hebrides Overture». web.archive.org. 14. september 2007. Arkivert fra originalen 14. september 2007. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ «Digitale Bibliothek | Mendelssohn-Haus & Felix-Mendelssohn-Bartholdy-Stiftung» (tysk). Arkivert fra originalen 3. mai 2021. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ «Dr. Richard E. Rodda. "Program Notes: Overture, "The Hebrides" ("Fingal's Cave"), Op. 26"» (engelsk). 30. oktober 2013. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ «Overture to "Fingal's Cave". Op. 26. - Mendelssohn». www.musicwithease.com. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ Catalogue description MS of Hebrides Overture (purchased at Sotheby's).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Felix Mendelssohn: Hebridene dirigert av Claudio Abbado, London Symphony Orchestra, YouTube