Liste over ras i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liste over ras i Norge omfatter kjente ras og skred i Norge med tap av menneskeliv. I tillegg har det forekommet store ras uten tap av menneskeliv som f.eks. leirskredet på Esp på Byneset 1. januar 2012, som var større enn Gjerdrumsraset i 2020.[1], og kvikkleireskredet i Alta 3. juni 2020[2] Betegnelsene ras og skred brukes til dels om hverandre. Skred brukes særlig om hendelser av større omfang.[3] Norske fagmyndigheter og NGU bruker primært betegnelsen skred om masser av jord jord, stein eller snø som settes i bevegelse i fallende terreng. Skredavsetning eller skrede er resultater av skred og ras.[4] NVE skjelner mellom skred fra fjell/berg (inkludert steinsprang), skred av løsmasser (inkludert jord, kvikkleire og flomlignende skred) og snøskred.[5]

Før 1701[rediger | rediger kilde]

Kart fra 1890-tallet som viser omfanget av raset og flomkatastrofen i Gauldalen i 1345. Raset skal ha gått tre km nord for Støren, demt opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen. Omkring 500 mennesker skal ha mistet livet.
Kilde: Nasjonalbibliotekets kartsamling
  • 1345: Gauldalsraset (sand og grus), Gauldalen, så mange som 500 kan ha omkommet.[6]
  • 1400: Jordras på Olstad i Gjerdrum, flere omkom.[7]
  • 1625: Leirraset på Bakklandet, Bakklandet, 20 omkom.
  • 1676: Leirras på Børstad i Stjørdal, flere omkom.[8]
  • 1679: Ulykkesnatta 6. februar, Nordvestlandet, mange snøskred, 140 omkom.[9]
  • 1680: Steinras i Høydalen på Skogsøya i Øksnes, 11 omkom.[10]
  • 1686: Leirras ved Kyllan i Stjørdal, 7 omkom.[11]

1701–1800[rediger | rediger kilde]

  • 1702: Leirraset på Borregaard, Sarpsborg, 15 omkom.[12]
  • 1714: Snøras på Vollan i Sunndal, 2 omkom.[13]
  • 1725: Leirraset på Ullershov i Nes, 5 omkom.[14]
  • 1726: Leirras ved gården Kvam i Verdal. Åtte mennesker omkom.[15]
  • 1731: Steinraset i Skafjell i Stranda, 17 omkom.
  • 1737: Snø- og jordras ved gårdene Stenbuenge og Stølann i Oppdal, til sammen 18 omkom.[16]
  • 1747: Jordras ved gården Landfall i Verdal, 5 omkom.[17]
  • 1755: Snøras på Helset i Loen i Stryn, 11 omkom.[18]
  • 1755: Snøras i Geitvik i Volda, 18 omkom.[19]
  • 1756: Tjelle-skredet, Tjelle, 32 omkom.
  • 1757: Snøras i Geitvik i Volda, 7 eller 8 omkom.[19]
  • 1760: Leirraset på Dale i Rissa, 17 omkom.
  • 1761: Snøskred ved Reinsvoll, Karlsøy, Troms, 12 omkom.
  • 1761: Snøskred på Måkestad/Kambestad i Vikebygd i Ullensvang, 4 omkom.[20]
  • 1765: Snøras ved Skylstad i Norangsdalen i Ørsta, 30 omkom.[21]
  • 1765: Snøras ved Vallset i Bondalen i Ørsta, 38 omkom.[21]
  • 1768: Leirskred på gården Schea i Sørum, 16 omkom.[22]
  • 1770: Otålaulykken (snøskred), Hjørundfjorden, 27 omkom.[23]
  • 1780: Fjellskredet og flodbølgen i Ulvik.
  • 1785: Snøras på Vinjevoll i Sunndal, 3 omkom.[24]
  • 1794: Leirskred som gav nåværende form til Lørenfallet i Sørum.[22]

1801–1900[rediger | rediger kilde]

  • 1807: Jordras ved gården Mona i Stjørdal, 4 omkom.[25]
  • 1808: Snøskred på Måkestad/Kambestad i Vikebygd i Ullensvang, 2 omkom.[20]
  • 1810: Fjellskredet og flodbølgen i Pollfjellet, 14 omkom.
  • 1811: Fjellskredet og flodbølgen i Arnafjord, 45 omkom.[26]
  • 1816: Jordraset i Tiller i Trondheim, 15 omkom.[27]
  • 1816: Snøras på Ytre Ottem i Sunndal, 3 omkom.[28]
  • Ca. 1820: Snøras på Kaldhussæter i Norddal, 5 omkom.[29]
  • 1835: Jordras ved Gustad i Levanger, 4 omkom.[30]
  • 1836: Jordras i Drammen, 2 omkom.[31]
  • 1841: Jordras ved Oppdal i Overhalla, 1 omkom.[32]
  • 1846: Sætrefonna (snøskred), Sunnylven i Stranda kommune, 18 omkom.[33]
  • 1847: Snøras ved Melhus i Aurland, 1 omkom.[34]
  • 1848: Stein- og jordras i Breivika i Nesset, 5 omkom.[35]
  • 1848: Jordras på Bråleiret i Byneset (nå Trondheim), 1 omkom.[36]
  • 1850: Bergelva, (sørpeskred) Krogsætra i Haram kommune, 12 omkom.[37]
  • 1854: Jordras ved Oppdal i Overhalla, 4 omkom.[32]
  • 1858: Snøras på Sæter i Stranda, 4 omkom.[38]
  • 1858: Snøras på Sletten i Oppdal, 2 omkom.[39]
  • 1861: Steinras på Lekve i Ulvik, 4 omkom.[40]
  • 1867: Steinras på Ylvisåker i Sogndal, 1 omkom [41]
  • 1868: Snøras på Otthjellen i Sunndal, 7 omkom.[28]
  • 1868: Snøras på Heggheim i Jølster, 14 omkom.[42]
  • 1868: Snøras på Hallanger i Ulvik, 1 omkom.[43]
  • 1868: Snøras i Sunndal i Stryn, 12 omkom.[44]
  • 1868: Snøras på Lervollen i Sunndal, 2 omkom.[44]
  • 1868: Snøras på Grøvdalsbakken i Rauma, 8 omkom.[44]
  • 1868: Snøras på Marså i Stryn, 1 omkom.[45]
  • 1868: Kletthamranskredet, snøskred i Oppdal, 32 omkom.[45]
  • 1868: Snøras på Gjørva i Stryn, 11 eller 14 omkom.[46]
  • 1868: Snøras på Tenden i Stryn, 11 omkom.[47]
  • 1868: Snøras på Kvitholmen ved Hanøy i Hadsel, 4 omkom.[48]
  • 1868: Snøras i Austnesfjorden i Vågan, 8 omkom.[48]
  • 1870: Leirraset på Hokstad, Ytterøy, 7 omkom.
  • 1872: Jordras på Nordre Oppsal i Elverum, 1 omkom.[49]
  • 1873: Jord- og steinras på Årøyni i Årdal, 6 omkom.[50]
  • 1879: Snøras på Ottøyen i Sunndal, 1 omkom.[28]
  • 1882: Snøras i Hovsgrenda i Fresvik i Leikanger (nå Vik), 9 omkom.[51]
  • 1883: Leirras ved Holum i Ullensaker, 6 omkom.[52]
  • 1885: Steinras på Raudi i Loen i Stryn, 1 omkom.[18]
  • 1888: Undersjøisk ras på Brattøra i Trondheim, 1 omkom.[53]
  • 1889: Snøras ved Nåberene i Fjærlandsfjorden, 1 omkom.[54]
  • 1893: Verdalsraset (leire) i Verdal, 116 omkom.
  • 1895: Snøras i Bjørnvika i Kvænangen, 11 omkom.
  • 1896: Jordras under byggearbeid på Nordbanen, 1 omkom.[55]
  • 1896: Steinras i Kjendalen i Loen i Stryn, 3 omkom.[56]
  • 1898: Leirras ved Sandbakken i Målselv, 7 omkom.[57]

1901–1960[rediger | rediger kilde]

Jordskredet på Eiker 23. desember 1910.
Foto: Gunnar Holmsen
.

1961–2000[rediger | rediger kilde]

  • 1961: Steinskredet på Eide i Eide, 1 omkom.
  • 1962: Leirras på Hoven i Stjørdal, 1 omkom.[64]
  • 1965: Steinskredet ved Kallvatnet i Rana, 1 omkom.
  • 1967: Leirraset i Nordby i Trøgstad, 4 omkom.
  • 1967: På Handnesøy omkommer to mennesker da et snøras feier fire hus på sjøen.[65]
  • 1968: Snøras på Rise ved Sæbø i Ørsta, 3 omkom.[23]
  • 1969: Snøskred i Skardalen, Vangslia, Oppdal, 7 skiløpere omkom.[66]
  • 1970: Steinskredet i Steinfjellet i Namsskogan, 1 omkom.
  • 1972: To snøras på Molaupen i Hjørundfjorden, 7 omkom.[67]
  • 1975: Steinskredet i Levanger i Levanger, flere omkom.
  • 1975: Jordskredet i Store Lerresfjord i Alta, 3 omkom.
  • 1976: Leirskred i tunnel mellom Norsjø og Rafnes i Bamble, 1 omkom.
  • 1977: Snøskred i Hof i Vestfold[68], 3 omkom.
  • 1978: Steinspranget ved Gilja i Gjesdal, 1 omkom.
  • 1978: Leirraset i Rissa i Rissa, 1 omkom.
  • 1978: Jordskredet på Råke i Solund, 1 omkom.
  • 1979: Steinskredet ved Koppervikdalen pukkverk i Drammen, 1 omkom.
  • 1979: Jordskredet på Vangsnes i Årdal, 1 omkom.
  • 1979: Snøskred ved Engeset i Ørsta, 3 omkom, anslått 1 million m³ snø.[69][a]
  • 1980: Snøskred i Sirdalsfjellene, 5 skoleelever omkom.[70]
  • 1980: Steinspranget i Revsnesveien i Lærdal, 1 omkom.
  • 1980: Steinspranget i Rødsand Gruber i Nesset, 1 omkom.
  • 1981: Sørpeskredet i Sjånesheia , Rana, 5 omkom.
  • 1981: Steinsprang i Sirdal, 1 omkom.
  • 1981: Jordskred på Skei Surnadal, 2 omkom.
  • 1982: Steinskredet på Roteneset i Førde, 4 omkom.
  • 1982: Snøras i Vå i Vinje, 1 omkom.
  • 1983: Steinskredet på Lervik i Kvinesdal, 1 omkom.
  • 1984: Steinskredet i Vornesfjellet i Øksnes, 1 omkom.
  • 1984: Steinskredet ved Sildvika i Sørreisa, 1 omkom.
  • 1985: Steinskredet ved Bybergtunnelen i Vågå, 2 omkom.
  • 1986: Snøskredet i Vassdalen i Bjerkvik, 16 omkom.
  • 1987: Snøskredet på Sørvær i Hasvik, 1 omkom.
  • 1988: Jordskredet i Orkdal, 1 omkom.
  • 1988: Leirskredet ved Bergeneset i Balsfjord, 2 omkom.
  • 1989: Leirskredet på Hovin i Melhus, 1 omkom.
  • 1989: Steinskred på E136 ved Innfjorden, 22. november, 1 omkom.
  • 1991: Steinspranget i Eidsdal i Norddal, 1 omkom.
  • 1993: Steinspranget i Torsken, 1 omkom.
  • 1994: Steinspranget i Revsnesveien i Lærdal, 1 omkom.
  • 1996: Leirskredet i Finneidfjord, 4 omkom.
  • 1997: Steinskredet ved Hamresanden i Kristiansand, 1 omkom.
  • 1998: Steinskred ved Støylsneset i Jølster, 1 omkom.

Etter 2000[rediger | rediger kilde]

Ventet ras[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ et av de største kjente snøskred siste 200 år

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gansmo, Arne Kristian (1. januar 2012). «Stort jordras på Byneset». NRK. Besøkt 5. januar 2021. «Et stort jordras på opptil en kilometers lengde har gått ved Esp på Byneset i Trondheim.» 
  2. ^ «Her går raset». Altaposten. Video: Jan Egil Bakkeby. 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  3. ^ https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/Ras-og-skred/#:~:text=Det%20er%20helst%20eit%20ras,eit%20ras%20eller%20ei%20skrede.
  4. ^ Hardeng, Johannes (5. mars 2020). «skred». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2020. 
  5. ^ «Om skred - NVE». www.nve.no. Besøkt 31. desember 2020. 
  6. ^ Kåre Rokoengen (2000). «1345-katastrofen i Gauldalen». Gauldalsminne. Trondheim: Gauldal historielag: 58–94. 
  7. ^ Ivar Sæter: Gjerdrum - Jubileumsskrift 1914. Arnesens Bok- & Akcidenstrykkeri, Kristiania 1915 (s. 2, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  8. ^ Jon Leirfall: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene - Stjørdalsboka bind 1, del 1. Stjørdal og Meråker kommuner 1970 (s. 92-93, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  9. ^ Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag
  10. ^ Johan Borgos: Høydalen (besøkt 12. juli 2018)
  11. ^ Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (s. 89)
  12. ^ Borregaardsraset natten mellom den 14. og 15. februar 1702, Tormod Klemsdal 2003
  13. ^ Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind I. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1965 (s. 161, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  14. ^ «28 mennesker har mistet livet i ras». Romerikes Blad. 17. mars 2009. Besøkt 29. april 2020. 
  15. ^ Arvid Møller (1986). Den farlege naturen. Oslo: Samlaget. s. 41. ISBN 8252126774. 
  16. ^ Fjellene dreper (s. 134)
  17. ^ H.M. Fiskaa, H. Falck Myckland (red.): Norges benyggelse - Nordlige seksjon - Herredsbindet for Nord-Trøndelag, midtre del. Faglitteratur, Trondheim 1977 (s. 775, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  18. ^ a b Fjellene dreper (s. 39)
  19. ^ a b Fjellene dreper (s. 130)
  20. ^ a b O. Olafsen: Ullensvang - En historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvang Herred. Bergen 1907 (s. 331, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  21. ^ a b Oddgeir Bruaset: Sunnmøre og sunnmøringen. Samlaget 1999. ISBN 82-521-5338-0 (s. 46, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  22. ^ a b Magnus Sørli: Sørum før og nå. 1976 (s. 9, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  23. ^ a b c Sunnmøre og sunnmøringen (s. 47)
  24. ^ Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind III. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1967 (s. 16, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  25. ^ H.M. Fiskaa, H. Falck Myckland (red.): Norges bebyggelse - Nordlige seksjon - Herredsbindet for Nord-Trøndelag, søndre del. Faglitteratur, Trondheim 1977 (s. 610, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  26. ^ De omkomnes navn er registrert i kirkeboken.
  27. ^ Tillerskredet – WikiStrinda, Strinda historielag
  28. ^ a b c Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind II. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1966 (s. 13, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  29. ^ Fjellene dreper (s. 54)
  30. ^ Skogn historie. Band VII - Markabygda og Ekne. Nemnda for Skogn historie, Verdal 1979 (s. 289-290, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  31. ^ Per Otto Borgen: Hvor Drammenselven iler - En beretning om da Paven var laksedommer og andre hendelser i, på og langs en elv.... Forlaget for by-og bygdehistorie (sic), Drammen 1997. ISBN 82-91649-04-8 (s. 196, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  32. ^ a b Olav Flotten: Overhalla bygdebok - Gårds- og slektshistorie. Bind II, gnr. 30-46, Lilleøen - Svenning. 2. opplag. Overhalla kommune, Namsos 1990 (s. 114, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  33. ^ Fjellene dreper (s. 120-123)
  34. ^ Fjellene dreper (s. 132)
  35. ^ Kaare Bakkevig: Gards- og ættesoge for Nesset V. Nesset Bygseboknemnd 1985 (s. 207-208, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  36. ^ Maurits Fugelsøy: Byneset. Bind 1 2. opplag. F. Bruns Bokhandels Forlag 1983. ISBN 82-7028-465-3 (s. 341, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  37. ^ Slyngstad, Harald (1983). Vatne bygdebok. Haram kommune. 
  38. ^ Fjellene dreper (s. 123)
  39. ^ Fjellene dreper (s. 142)
  40. ^ Olav Kolltveit: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga II. Granvin, Ulvik og Eidfjord Bygdeboknemnd 1977. ISBN 82-7101-043-3 (s. 80, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  41. ^ «Kirkebøker: SAB, Sogndal sokneprestembete, H/Haa/Haaa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1859-1877, s. 259». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 31. januar 2021. 
  42. ^ Klakegg, Anders O.; Befring, Olav J. (1983). «G.Nr. 15 Heggheim». Bygdebok for Jølster, Ættesoge 1801-1974. Bergen: Jølster kommune - kulturstyret. s. 257. ISBN 82-7101-120-0. 
  43. ^ Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga II (s. 81)
  44. ^ a b c Fjellene dreper (s. 113)
  45. ^ a b Fjellene dreper (s. 114)
  46. ^ Fjellene dreper (s. 116-117)
  47. ^ Fjellene dreper (s. 117)
  48. ^ a b Fjellene dreper (s. 118)
  49. ^ Magne Stener: Elverum bygdebok, bind 4 - Heradsbygda I. Elverum kommune 1988. ISBN 82-991342-2-6 (s. 282, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  50. ^ Jon Laberg: Årdal i Sogn - Bygd og ætter. Lunde & Co, Bergen 1932. 2. utgave (s. 230, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  51. ^ Fjellene dreper (s. 131-132)
  52. ^ a b Paul Borgedal, Lars Berg (red.): Norske gardsbruk - Akershus fylke. Forlaget Norske Gardsbruk, Oslo 1941 (s. 41, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  53. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  54. ^ Gunnar Urtegaard: Balestrand - Bind II, gards- og ættesoge gard nr. 1-34. Gardssoger 1800-1985. Ættesoger 1850-1985. Balestrand kommune, Balestrand 1991. ISBN 82-992403-2-8 (s. 946-947, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  55. ^ Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie - og mye, mye mer. 2. opplag. Brandbu 1982. ISBN 82-990829-0-0 (s. 32, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  56. ^ Fjellene dreper (s. 40)
  57. ^ Ivar Sæter: Maalselvdalen - Maalselv og Øverbygd herreder. Grøndahl, Oslo 1926 (s. 125-126, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  58. ^ Amund Helland: Norges land og folk, topografisk-statistisk beskrevet. Bind XVII, Nordre Trondhjems amt. Aschehoug, Kristiania 1909 (s. 165, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  59. ^ «Raset på Øvre Eiker i 1910 | Eiker Arkiv». Besøkt 9. november 2020. 
  60. ^ Kjell Råd: Støylar i Gimmestad og Hyen sokn. Breim 1999. ISBN 82-994547-1-9 (s. 169, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  61. ^ «De verste snøskredulykkene». VG. Besøkt 10. april 2017. 
  62. ^ Linda Pedersen (9. april 2020). «Skredbarna». NRK Troms og Finnmark. Besøkt 29. april 2020. 
  63. ^ Overhalla bygdebok - Gårds- og slektshistorie. Bind II (s. 43)
  64. ^ Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (s. 91)
  65. ^ NRK. «Kilde:NRK Fylkesleksikon». 
  66. ^ https://www.nrk.no/trondelag/stort-snoskred-pa-oppdal-1.12197803
  67. ^ Sunnmøre og Sunnmøringen (s. 49)
  68. ^ «Skog og skred» (PDF). Besøkt 01.04.2023. 
  69. ^ Norgesrevyen, nr 1, 1979.
  70. ^ «Avisen Agder». Arkivert fra originalen 25. januar 2019. Besøkt 25. januar 2019. 
  71. ^ http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2013/faktaark2013_06.pdf
  72. ^ https://www.nrk.no/troms/fem-skiturister-omkom-i-stort-snoskred-i-nord-troms-1.8041381
  73. ^ https://www.klartale.no/norge/en-person-dod-etter-ras-pa-e6-1.327169
  74. ^ «Skredtragedien i øksendal | FRIFLYT.NO». www.friflyt.no. Besøkt 10. april 2017. 
  75. ^ Aftenposten 15. november 2016
  76. ^ NRKs oppsummering av raset
  77. ^ Otterlei, Simen Sundfjord. «Kvinne (38) døde etter at hus ble truffet av ras». NRK. Besøkt 20. november 2018. 
  78. ^ «Jordraset i Orkdal: – Tragisk og veldig vondt». VG. Besøkt 1. august 2019. 
  79. ^ Axel Støren Wedén; Marthe S. Lien; Sofie Fraser (3. januar 2019). «To helikopter-søk avbrutt i skredområdet i Troms». VG. Foto: Terje Mortensen. Besøkt 29. april 2020. 
  80. ^ Stolt-Nielsen, Harald (30. desember 2020). «Dette vet vi om raset i Gjerdrum». NRK. Besøkt 30. desember 2020. 
  81. ^ To ansatte i Forsvaret omkom i snøskred på Jan Mayen. NRK. Besøkt 2. februar 2021.
  82. ^ Grimstad, Tonje (2. september 2022). «Hus tatt av ras i Trøndelag». NRK. Besøkt 16. januar 2023. 
  83. ^ Sveen, Eirik Hind (31. mars 2023). «To personer skal være døde etter skred på Reinøya i troms». NRK. Besøkt 21. september 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_ras_i_Norge&oldid=24359440»