Gauldalsraset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart fra 1890-tallet som viser omfanget av raset og flomkatastrofen i Gauldalen i 1345. Raset skal ha gått tre km nord for Støren, demt opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen. Omkring 500 mennesker skal ha mistet livet.

Gauldalsraset var et sand- og grusras og en påfølgende flomkatastrofe i Gauldalen i Sør-Trøndelag i 1345. Raset og oversvømmelsen betegnes ofte som norgeshistoriens største naturkatastrofe.[1]

Forløp[rediger | rediger kilde]

Ifølge islandske kilder skal skredet ha gått 14. september 1345.[2] Det finnes ikke mange kilder fra denne tiden som nevner raset, men den første kilden, som er skrevet tre år etter raset, og to andre kilder inneholder informasjon om hendelsen. Også muntlig tradisjon og geologiske tolkninger har bidratt til å forklare hendelsen.[3]

Ifølge de gamle kildene gikk raset ved Kvasshylla, eller Haga gård, tre kilometer nord for Støren. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømmet og helt ødelagt. Til slutt raste demningen, som må ha vært mellom 30 m og 40 m høy, og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen helt ned til Melhus. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen, og over 500 mennesker omkom.

Professor Kåre Rokoengen ved NTNU påviste i 2000 at raset hadde kommet østfra, der minst fire små vatn eller tjern i Langdalen i 300 m høyde brøt seg gjennom sin naturlige dam og fylte Gaula med sand og grus sør for der Håggå bru er i dag, og der Håggåtunnelen går på E6.[4] Beregningene viser at raset måtte ha vært på minst 45 millioner kubikkmeter hvis det er sant at innsjøen strekte seg helt opp til Bones. Demningen må ha vært minst 33 m høy for at innsjøen skulle ha strukket seg så langt opp i dalen. Gauldalsraset var ikke like stort som Verdalsraset, men mange flere omkom i Gauldalen.

Hvorfor så mange omkom, kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilegrimsferd. En av de eldste kildene nevner faktisk at det var om lag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset. Raset i Gauldalen berørte et mye større område enn Verdalsraset. Hele dalen fra Bones langt opp i dalen og helt ned til Melhus var ødelagt, hovedsakelig på grunn av flommen etter at demningen brast.

Det har vært hevdet at raset var et leirras, men en avhandling publisert i 2001 påviser at det var sand og grus som raste ut.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kåre Rokoengen (2000). «1345-katastrofen i Gauldalen». Gauldalsminne. Trondheim: Gauldal historielag: 58–94. 
  • Rokoengen K.; Jespersen M.N.; Kleiv R.A.; Sæterbø E. (1. juni 2001). «The 1345 slide and flood disaster in the Gauldalen valley, Mid-Norway: a new interpretation». Norwegian Journal of Geography, Volume 55 (2): 57–70. 
  • Helland, Amund og Steen, Helge (1895). Lerfaldet i Guldalen i 1345. Kristiania: Cammermeyer. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]