Tafjord-ulykka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°13′48,702″N 7°24′54,306″Ø

Det lyse feltet i fjellsiden viser hvor Langhammaren raste ut, sett fra Tafjord
Indre del av Tafjorden, Langhammaren raste ut omtrent fra stedet markert på bildet, Tafjordfjella i bakgrunnen, sett fra vest.

Tafjord-ulykka var en naturkatastrofe som fant sted natt til 7. april 1934 i TafjordenSunnmøre. Et større fjellparti raste ut i fjorden og flodbølgen fra raset raserte store områder og drepte 40 mennesker i Fjørå og Tafjord. Dette er en av de største skredulykkene i Norge.[1]

I 2006 undersøkte NGU muligheten for at to hamre i Hegguraksla (like ved der 1934-raset gikk) kan rase ut i fjorden.[2]

Tiden i forkant[rediger | rediger kilde]

Det hadde i lang tid vært fare for at fjellblokken Langhammaren, som lå 730 meter over fjorden, skulle rase ut. En fjellsprekk hadde utvidet seg over tid, og folk som fisket eller rodde i fjorden holdt seg langt unna Langhammaren. De visste at fjellblokken kunne rase ut når som helst, men siden ingen bodde rett under den, trodde de at det ikke kunne skje noe særlig alvorlig. Ingen kunne tenke seg hvilke konsekvenser et slikt ras kunne få. For å unngå at en eventuell flodbølge skulle ødelegge noe de eide, dro de båtene sine opp på land. Bare folket i Fjørå visste om sprekken i Langhammaren. De som bodde i Tafjord fikk ikke vite om den.

Raset og etter raset[rediger | rediger kilde]

Minne om de omkomne, Tafjord sentrum.

Tafjordulykka inntraff kl. 03:10 natt til 7. april 1934. Langhammaren, 730 meter over havet, løsnet og falt ned i Tafjorden. Raset tok ca. 3 millioner kubikkmeter stein med seg ned i fjorden. Dette dannet flodbølger som var opp til 64 meter høye. Folk våknet brått. Det var mørkt, og ingen forsto hva som skjedde før vannet kom. De som bodde nærmest Langhammaren hadde ingen mulighet til å komme seg i sikkerhet. Bølgene var 16-17 meter høye da de traff land. Både Tafjord og Fjørå ble rammet. 40 mennesker omkom i ulykka. Dette er en av de største naturkatastrofene i Norge. Bygdene var på denne tiden veiløse og alle båtene var ødelagt av flodbølgen, telefonlinjen var i orden slik at man fikk varslet om ulykken. Lokalbefolkningen hentet ned båter fra fjellvann for å delta i redningsarbeidet på fjorden.[3] I dagen etter kom flere hundre frivillige fra bygdene på Sunnmøre og fra Ålesund for å delta i opprydnings- og reparasjonsarbeidet.[4] I Oslo ble det arrangert tilstelninger til inntekt for de som var rammet av Tafjordulykken. På en tilstelning bidro blant annet Martin Linge, leder for Sunnmørsgildet og Nicolai Rygg, direktør i Norges bank.[5]

Mediedekning[rediger | rediger kilde]

Aftenposten kom med ekstrautgave tidlig samme formiddag og avisens journalist Odd Arnesen og fotograf Ingvald Møllerstad reiste til Tafjord med Viggo Widerøes fly samme dag. Fjorden var full av vrakgods slik at de i stedet landet på det islagte Onilsavatnet. Viggo Widerøe returnerte til Oslo samme kveld med filmrullene, mens Møllerstad ble igjen og tok flere bilder - av mangel på fly ble de siste filmrullene fraktet på ski over Stigfjellet (Trollstigen åpnet to år senere) til Raumabanen.[6] Ulykken var en av de første som ble illustrert med ferske fotografier i avisenes reportasjer.[7] Også NTB sendte reporter med fly. Flyene landet på et vann i nærheten fordi fjorden var full av trær og vrakrester.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.geoportalen.no/skredulykker/vakrestetrussel/ lest på nett 24. juni 2013
  2. ^ Hegguraksla truer Tafjorden, Forskning.no, 31. august 2006, lest 29.9.2014.
  3. ^ Aftenposten 5. april 1994.
  4. ^ Sunnmørsposten, «Stor arbeidsstyrke i Tafjord og Fjørå i dag», 17. april 1934
  5. ^ Sunnmørsposten, 18. april 1934.
  6. ^ Aftenposten 5. april 1994.
  7. ^ Morgenbladet: «En liten hilsen fra katastrofen» 31. oktober 2014.
  8. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/03/27/530700.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]