Skred

Veiskilt som varsler om rasfare.

Skred (av norr. skrið, beslektet med skride), også kalt ras eller lavine, er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. En stor lavine kan bevege seg flere kilometer og forårsake store ødeleggelser.

Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.

Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 – 3 store fjellskred, 2 – 3 store leirskred og 3 – 4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.

Hurtige skred

Et snøras.

Ødeleggelser etter et jordras.

Snøskred

Utdypende artikkel: Snøskred

Utflytning av større masse snø, som regel ved overheng eller helninger på 30-50 grader.

Jordskred

Også kalt debris flow eller leirskred.

Jordskred består av masser av stein, grus, sand,silt, leire med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Kvikkleireskred er også jordskred, men bør behandles som egen skredtype fordi massene opptrer på en annen måte enn andre jordskredtyper.

Jordskred opptrer der hvor bekker og elver graver i foten av løsmasseskråninger. Også kraftig nedbør på et kort periode, i den situasjonen er løsmasser overmettet med vann og kan komme i bevegelse. Ved raskt snøsmelting kan være festeplanen mellom grunnfjell, som løsmasser ligger på, bli vasket bort. Det danner et glideplan og sannsynlighet for jordskred øker betraktelig. Jordskred kan bli utløst i skråninger med gradient over 27-30 grader. Men hvis områder ikke er dekket med skog, blir skredsvinkel mot 25 grader. Disse jordskred blir ofte kalt for overflateskred, vannmettetde løsmasser sklir oppå grunnfjell eller gruntliggende telelag.

Jordskred opptrer for det meste i dalsider med løsmasser i form av morene eller forvitringsjord.

Jordskjelv kan utløse jordskred.

Grovmassestrøm er en type av jordskred med store mengder av steinblokker og grus.

Flomskred er en type av jordskred der vanninnholdet er over 50%. Hendelser som dambrudd, vulkanutbrudd, storflom osv. kan være årsak til flomskred.

Leirskred

Lignende faktorer som ved jordskred.

Steinskred

Sikringstiltak mot steinras ved Aurland i Sogn og Fjordane.

Avhengig av to forhold (totalt volum steinmasse og blokkstørrelse) kan skred av steinmasse navngis etter en gitt skala, fra Steinsprang til Meget store fjellskred.

• Steinsprang dreier seg om få kubikkmeter masse totalt, og blokkstørrelse innenfor hva som kan håndteres manuelt.
• Steinras er større volumer, og større blokkstørrelse, selv om definisjonene er uklare tenker vi inntil 20 000 m³ masse.
• Stort steinras inntil 100.000 m³ masse.

Fjellskred

Bødalen i Loen med synlige spor i Rabnefjellet etter fjellskredene i 1905 (61 omkomne) og 1936 (74 omkomne)

Fjellskred er større enn steinsprang og steinskred, deler av fjell raser ut. Deler av en vertikal fjellside kan løsne som et resultat av forvitring, blokker på mange tonn reiser nedover fjellsiden. Kan dermed defineres som utrasning av berggrunn langs sprekker og spalter. Selv om det er en del av det faste fjellet som løsner, kan det også rive med seg ur og løsmasse nedenfor slik at det blir en del av skredet. Dette skjedde f.eks. ved Tafjord-ulykka og Rasulykken i Loen i 1905. Tafjord-ulykka er også eksempel på et skred som gikk i ubebodd område, men skapte store skader ved den flodbølgen som skredet utløste. Myndighetene overvåker nå på 2010-tallet et parti på flere millioner m³ som kan rase ut ved fjellet Mannen i Romsdal og havne i dalbunnen.

• Små fjellskred inntil 200.000 m³ masse.
• Middels fjellskred inntil 1 million m³ (f.eks. Rasulykken i Loen i 1936)
• Store fjellskred inntil 5 millioner m³ (f.eks. Tafjord-ulykka).
• Meget store fjellskred er skredmasse over 5 millioner m³ (utglidning av Åkerneset kan bli så stort).

Mindre hurtige skred

Massestrøm

Ved høyt vanninnholde i en masse bestående av leir, silt og grovere materiale. Kan særlig oppstå ved plutselig nedbør i tørre strøk.

Langsomme skred

Fjellsig

Større blokker siger ut fra fjellsiden.

Jordsig

Utdypende artikkel: Solifluksjon

Denne formen for saktegående skred kommer av frysning og tining av jord. Jorden utvider seg ved frysning og vil bevege seg nedover når det tiner.

Slump / utglidningsstrukturer

Ved innsynking/nedsynkning av en skråning vil regolitt løsne og danne en ansamling lengre nede i skråningen.

Marine skred

Vi har færre typer skred under vann, og utfallet blir også noe forskjellig. Forskjellen består blant annet i at de undersjøiske skredene er mye større og har en betydelig større utløpsdistanse enn skred på land.

Geologer skiller undervannsskred inn i tre forskjellige typer, utifra om massen holder seg sammen eller deler seg.

Marine utglidningsstrukturer

Blokker av sammenhengende masse sklir langs havbunnen og havner der helningsvinkelen blir liten nok til at blokkene stanser.

Marine debrisstrømmer

Masse i bevegelse deler seg og danner en ny masse av uløselige partikler, som så samler seg i et debrisfelt.

Turbiditetsstrømmer

Sedimenter sprer seg og danner turbulent sky som raser nedover havbunnen. Sedimentene blir så avsatt etter kornstørrelsen ved suspensjon. Disse type ras kan bevege seg over enorme distanser siden den ikke opplever noe friksjon mot underlaget.

Faktorer for skredbevegelse

• Gravitasjon; tyngdekraft
• Klima; forandringer kan forårsake f.eks forvitring ved frostsprengning. Andre eksempler vil være vind (kan utløse snøskred), større nedbørsperioder og tørre perioder som også kan skape forvitring.
• Helningsvinkel på skråning; sjelden stabilt over 30-35 grader.
• Vegetasjon; røtter er med på å holde jordemasser på plass.
• Vannmetning; for stor skaper ustabilitet.
• Undergraving av skråninger; elver og bølger kan føre til at nederste deler av en skråning/klippe blir erodert bort (abrasjon). Øverste delen vil etterhvert blir for tung til å holdes oppe.
• Strukturer i berggrunnen
• Seismisk aktivitet; jordskjelv.
• Menneskelig aktivitet; virksomhet som gravning, masseforflytninger, sprengning.

Historiske skred

Se også Naturkatastrofe

• Storeggaskredet, Norskehavet (Norge)
• Klippeskred ved Undercliff nær Lyme Regis, Dorset (England) den 24. desember 1839
• Cap Diamant Québec rockslide den 19. september 1889
• Frank Slide, Turtle Mountain, Alberta, Canada, den 29. april 1903
• Riñihuazo-skredet i Chile etter Great Chilean Earthquake den 22. mai 1960
• Aberfan disaster i 1966
• St-Jean-Vianney, Québec, Canada. Liten landsby nær elva Saguenay ødelagt i mai 1971. [1]
• Skred i forbindelse med Mount St. Helens-utbruddet den 18. mai 1980.
• Thistle, Utah den 14. april 1983
• Mameyes-katastrofen – Ponce, Puerto Rico den 7. oktober 1985
• Thredbo landslide, Australia den 30. juli 1997
• Payatas, Manila garbage skred den 11. juli 2000.
• Southern Leyte landslide i Philippines den 17. februar 2006
• Devil's Slide, et aktivt skred i San Mateo County, California
• 2007 Chittagong mudslide, i Chittagong, Bangladesh, den 17. juni 2007.

Se også

• Geoteknikk
• Landslide mitigation
• Mass wasting
• Helningsstabilitet

Litteratur

• Norges Geotekniske Institutt SKRED Skredfare og sikringstiltak - praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper, 2014 ISBN 9788215023915

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varsom.no nettsted som samler varslingen av naturfarer
• Skrednett
• United States Geological Survey site
• British Columbia government landslide information
• Slide!, a program on B.C.'s Knowledge Network, with video clips
• Geoscience Australia Fact Sheet [2]