Vassdal-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nøytralitet: Denne sidens fremstilling er bestridt. Nøytral fremstilling impliserer ofte at det er nødvendig å få større avstand til innholdet. Det brukes en del ladete uttrykk og formuleringer, manglende språkvask for å bli kvitt adjektiver? Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Koordinater: 68°33′24″N 17°43′17″Ø

Vassdal-ulykken
Vassdalen med Storebalak til venstre
Vassdalen med Storebalak til venstre
Dato 5. mars 1986
Tidspunkt Ca. kl. 13
Ulykkessted Vassdalen
Årsak Snøskred
Tall
Omkomne 16
Overlevende 15

Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. Ulykken er den verste det norske Forsvaret har opplevd under fredstid.[1]

Ulykken skjedde under NATOs vinterøvelse Anchor Express. 5. mars 1986 skulle et kompani med ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon. Etter klokka 13 løsnet et flakskred fra fjellet Storebalak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner.[2]

Enkelte soldater kom seg på egenhånd ut av snøskredets overflate (etter at skredet stanset), men 16 soldater omkom.[3] Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst og det ble rettet kritikk - fra medier, privatpersoner og granskninger - mot øvelsesledelsens beslutninger.[trenger referanse] Det ble i ettertid, som et resultat av ulykken,[hvor?] opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret.[hvilke?][trenger referanse]

Før øvelsen[rediger | rediger kilde]

Været i området var dårlig uken før militærøvelsen, og de første meldingene om stor snøskredfare i området kom 25. og 28.[trenger referanse] To skredeksperter fra Forsvaret hadde undersøkt Vassdalen og kommet til at det var stor snøskredfare.[4] Også øvelseslederen, generalmajor Martin Vadset, var på befaring over området med helikopter og observerte noen mindre snøskred. To dager før ulykken gikk det også et snøskred et annet sted i Vassdalen og noen timer før ulykken gikk det to mindre skred i det samme området.[trenger referanse] Øvelsen ble igangsatt og rundt 20 000 norske og allierte soldater deltok i vinterøvelsen i Troms og Nordland.

Hendelsesforløpet[rediger | rediger kilde]

Som en del av øvelsen[klargjør] skulle bataljonene gjennomføre en flankeoperasjon gjennom Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen. Målet med operasjonen var å komme bak motstanderne og avskjære E6 i Salangsdalen.[trenger referanse] For å få dette gjort, måtte det legges en beltevogntrasé gjennom dalførene. Dette oppdraget ble tildelt Ingeniørkompaniet fra Ingeniørbataljonen ved Holmen leir i indre Troms.[trenger referanse] Troppsjefen for Ingeniørtropp 2 hadde forut for hendelsen forlangt forsikringer om at oppdraget var trygt, og mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst på grunnlag av rasfaren og tidligere skred i området.[trenger referanse]

Klokken seks om morgenen 5. mars startet mannskaper fra tre lag i andre tropp, ingeniørkompaniet, fremrykkingen fra øst[trenger referanse] innover Vassdalen. Fremrykkingen gikk tregt fordi snøen var dyp og løs, og soldatene måtte delvis spa seg fram. Det var gråvær, snøfokk, dårlig sikt og rundt 10 minusgrader i området. Troppsjefen og mannskapet som satt i første vogn observerte to mindre skred på motsatt side av dalen og rapporterte via radiokommunikasjon inn til tredje bataljon, som troppen var underlagt. Beltevognene fulgte en oppmerket trasé innover dalen og kom til en flate nederst[trenger referanse] ved elven Storforsen. Derfra kjørte de opp en bratt stigning på rundt 100 meter, men beltevognene fikk problemer med å ta seg fram så mannskapet måtte ut av vognene og hjelpe til.[trenger referanse]

En BM BV202 beltevogn under øvelse i 1981.

Om radiosambandet fungerte før raset kom, er det delte meninger om.[5][6]

Snøskredet fra Storebalak[rediger | rediger kilde]

Troppen hadde klart å tilbakelegge omtrent to tredjedeler av stigningen da det klokken 13.05 løsnet et flakskred på omtrent 100 meters bredde fra fjellet Storebalak.[trenger referanse] Skredet gikk nedover fjellsiden og tok med seg 31 soldater fra ingeniørtroppen - og tre BV 202-beltevogner. [7] Soldatene var blitt ført ned langs den skogkledde skråningen.[8] Noen av soldatene klarte å komme seg løs ved egen hjelp, og begynte å grave frem sine medsoldater. Lagføreren som kom seg løs (fra snøskredet som hadde stanset) - en sersjant - overførte stedlig kommando til en av soldatene mens han sjøl løp tilbake langs traséen (som troppen tidligere hadde anlagt), for å tilkalle hjelp; En beltevognsfører løp også tilbake samme vei, for hjelp.[9] Etter en halvtime kom sersjanten frem til noen knappetelt som var kommandoposten til et kompani fra tredje bataljon, og fikk meldt fra om skredet via radiosambandet.[trenger referanse]

Redningsarbeidet og funn av døde[rediger | rediger kilde]

Etter omtrent klokka 14 kom troppens nestleder – med fenriks grad - frem til troppen. Troppssjefen var allerede kommet til skredområdet. Noen soldater gravde med bare hendene,[10] i snø som var hard som betong.[11] De fleste omkomne var påført store slagskader og var tildels ugjenkjennelige. Noen hadde overlevd selve raset og pustet under snøen men døde senere. Militære mannskaper fra teltleirer ytterst i Vassdalen var [blant] de første framme på rasområdet. Flere timer senere komm politi fra Narvik og letemannskaper med helikoptre, og de hadde med seg skikkelig redningsutstyr. Da var det ingen overlevende igjen under snøen.[12]

Omtrent en halvtime etter at raset gikk, kom det første militære helikopteret, blant annet med brigadesjefen. Han hjalp med å laste ofre inn i helikoptere - og holdt på i to-tre timer, inntil politiets skadestedsleder ankom.[13]

Tolv militære helikoptre, et sivilt ambulansehelikopter og fire lavinehunder ble satt inn i leteaksjonen, men stiv kuling gjorde at de minste helikoptrene måtte trekkes ut. Letemannskapet bestod av om lag hundre mann fra Forsvaret, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og Sivilforsvaret.[trenger referanse] Ti soldater ble fraktet til forsvarets feltsykehus i nærheten, mens åtte døde og en overlevende ble fraktet til Narvik sykehus.[trenger referanse] Tre døde og to overlevende ble fraktet til Harstad sykehus.[trenger referanse]

Blant redningsarbeiderne var Mads Gilbert.[14]

Etter at NATO-øvelsen ble avlyst[rediger | rediger kilde]

Minneplate i Vassdalen.

Dagen etter – den 6. mars – ble resten av NATO-øvelsen avlyst. Samtidig kom den massive kritikken mot Forsvaret og øvelsesledelsen for beslutningen om å sende kompaniet inn i det svært skredfarlige området.[trenger referanse] Det kom også frem opplysninger om at soldatene flere ganger skal ha bedt om å få snu og at lokalbefolkningen advarte Forsvaret mot å gå inn i området på grunn av skredfaren.[trenger referanse]

Brigadesjef Arne Pran tok det formelle ansvaret for ulykken og sluttet i Forsvaret etter at saken var gransket.[15] Han sa at «han aldri mottok skredekspertenes varsler, og han visste heller ikke at (...) ingeniørtroppen vegret seg for å gå inn i området».[16] For øvrig sto han sønderbrutt fram etter ulykken og påtok seg ansvaret. Mange[hvem?] mener Forsvaret kan takke Pran for at kritikken som ble reist i ettertid ikke ble sterkere.[trenger referanse]

Granskningskommisjon og kritikk[rediger | rediger kilde]

I juni 1987 leverte en regjeringsoppnevnt granskingskommisjonen sin konklusjon.[17] Ingen av de ansvarlige offiserene ble tiltalt etter skredulykken. Forsvaret fikk hard kritikk av den offisielle granskingskommisjonen som ble nedsatt kort tid etter. Ifølge kommisjonen tok ikke de ansvarlige hensyn til de mange og alvorlige advarslene som forelå om snøskredfaren i området.[trenger referanse]

Kritikk fra pårørende har blant annet kommet fra Birgit Marskar Larsen - distriktsarbeidssjef i Ofoten; Hun har kritisert blant annet «den katastrofepsykiatriske oppfølgingen av etterlatte og pårørende etter raset» - ledet av Pål Herlof Herlofsen: Larsen sa at «Under minnemarkeringen på Bardufoss ble vi første gang kontaktet av Herlofsen. Han ga klar beskjed om at pårørende ikke måtte stille spørsmål til soldatene som overlevde. Begrunnelsen var hensynet til de overlevende».[18]

I et TV-intervju på NRK i 2016 sa Stein Gunnar Frostrud (som var troppens nestleder på ulykkesdagen) at sjefer - uten å nevne navn - har forklart seg tildels uriktig i ettertid eller har rømt «i fra ansvaret ved da enten å huske dårlig (...)».[19]

Etter redningsarbeidet mottok flere sivile og soldater, utmerkelser for sine forsakelser og innsats.[trenger referanse]

Påvirkning på Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Ulykken i Vassdalen satte en ny standard for hvordan Forsvaret i Norge ser på sikkerhet, og Hæren har brukt erfaringene fra ulykken til å fokusere på sikkerhet. Blant annet har rutinene ved øvingsplanlegging blitt skjerpet.[trenger referanse] Det har også blitt opprettet skredgrupper som skal undersøke snøforhold og skredfare, samt at det trenes på ulykkeshåndtering før og under øvelser. Ulykken har i ettertid også blitt brukt som studieoppgave i forbindelse med lederskapsopplæring ved Forsvarets skoler.[trenger referanse] Det har også vært tunge innslag av skredsikringslag på hver eneste større vinterøvelse siden.[trenger referanse]

Minnestein[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1986 ble det i Holmen leir (like ved Maukstadmoen leir i Skjold garnison) i Målselv reist en minnebauta.[20]I tillegg ble det ved rasstedet i nærheten av Storforsen i Vassdalen satt opp en minneplate over de 16 ingeniørsoldatene som mistet livet.[21]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «1986 - Vassdalen», Norges Geotekniske Institutt. Lest 20. januar 2015.
  2. ^ «Vassdalen-ulykka», Nordland fylkesleksikon, NRK. Lest 20. januar 2015.
  3. ^ Lundesgaard, Leif: Brigaden i Nord-Norge 1953-1995, Oslo: Elander i samarbeid med Brigaden i Nord-Norge, 1995, s. 363. ISBN 8290545517. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  4. ^ - Offiserene sendte oss i døden
  5. ^ – Forsvaret har aldri fortalt sannheten
  6. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  7. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  8. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  9. ^ http://www.nrk.no/norge/xl/tilbake-i-vassdalen-30-ar-etter-tragedien-1.12833199
  10. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  11. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  12. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  13. ^ Dagbladet: 20 år siden Vassdalen
  14. ^ http://www.nrk.no/natur/xl/_-er-du-villig-til-a-do-i-dag_-1.12817319
  15. ^ Dagbladet: 20 år siden Vassdalen
  16. ^ Dagbladet: 20 år siden Vassdalen
  17. ^ http://www.nrk.no/norge/kaller-krav-om-ny-vassdal-gransking-_usmakelig_-1.12845722
  18. ^ – Forsvaret har aldri fortalt sannheten
  19. ^ NRK. «Tilbake i Vassdalen 30 år etter tragedien». NRK. Besøkt 7. mars 2016. 
  20. ^ Fellesorganisasjon, Befalets. «Befalets Fellesorganisasjon». www.bfo.no. Besøkt 4. april 2016. 
  21. ^ «DigitaltMuseum». digitaltmuseum.no. Besøkt 9. mars 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]