Landnåmabok

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur

Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Landnåmabok (Landnámabók) er en middelaldersk islandsk skriftverk skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bosetning og bebyggelse i landnåmstiden fra rundt 870 til 930, og foreligger i flere versjoner fra 1100- og 1300-tallet. Den omtaler i betydelig detalj alle landnåmsfolkene og deres slekt, og har med rundt 3 000 personnavn og over 1 500 stedsnavn.^[1]

Fortellingen om landnåmet[rediger | rediger kilde]

Landnåmabok er delt inn i fem deler og har over 100 kapitler. Den første delen forteller om hvordan øya Island ble funnet. De siste delene forteller nybyggere kvartal for kvartal, begynner i vest og slutter i sør. Den sporer viktige hendelser og familiehistorie inn i 1000-tallet. Mer enn 3000 mennesker og 1400 bosetninger er beskrevet. Skildringen av landnåmet følger klokkeviseren kysten rundt, rundt om det sentrale, ugjestmilde høylandet.^[2] Den forteller hvor hver nybygger slo seg ned og gir en kort slektshistorie over hans eller hennes etterkommere. Noen ganger er det også lagt til korte anekdotelignende fortellinger.

Landnåmabok lister opp 435 mennesker (landnåmsmenn, som omfatter både menn og kvinner) som de første nybyggerne, de fleste av dem bosatte seg i de nordlige og sørvestlige delene av øya. Det er fortsatt en uvurderlig kilde om både historien og genealogien til det islandske folket, og spiller en ikke ubetydelig rolle for islandsk identitet og selvforståelse.^[2] Det har vært spekulert at det er én enkelt forfatter bak verket, mens andre forklaringer har foreslått at den ble satt sammen når folk møttes på Alltinget. Da den islandskfødte stormannen Hauk Erlendsson døde i 1334, hadde han en lang karriere bak seg i det norske statsbyråkratiet som Gulatingslagmann med fast bustad i Bergen. «Denne Landnåmaboka er lengre enn noka anna,» har han skrevet.^[2]

Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn. Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i Norge, og dro med sine barn og sin halvbror til Island.^[3]

Landnåmabok forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring 870. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosatte seg i Reykjavík og hans krav på land. Verket inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden, og er en uvurderlig kilde for både historie og genealogi.

Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra Frostatingslov-området, rundt 85 fra Gulatingslov-området, og rundt ti fra Østlandet.^[3] Fra området ved Irskesjøen kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde skandinaviske navn eller tilhørte en skandinavisk ætt.^[3] Analyser av Y-kromosom bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av mitokondrielt DNA viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved Irskesjøen. De kan ha vært treller.^[3]

Bevarte tekster[rediger | rediger kilde]

Are Torgilsson Frode kan ha skrevet den tidligste versjonen av Landnåmabok i tillegg til sin kortere Íslendingabók; eller tidlige versjoner kan ha vært basert på genealogiene som Are oppgir at han utelot fra Íslendingabók.^[4] De eldste bevarte versjonene ble skrevet på 1200- og 1300-tallet.^[5] Den første bosetningen av Island fant stort sett sted mellom 870 og 930, men Landnåmabok nevner etterkommere betydelig senere enn selve landnåmsperioden, i hvert fall inn på 1000-tallet.

Fem versjoner av Landnåmabok har overlevd, hvorav tre ble skrevet i middelalderen, de to andre på 1600-tallet som bevarte det middelaldersk materiale:

Sturlubok av Sturla Tordsson, antatt å ha blitt skrevet mellom 1275 og 1280.
Hauksbok skrevet 1306–08 av lagmannen Hauk Erlendsson, som sier han baserte den på Sturlubók og en tapt 1200-tallsversjon av Styrmir Kárason, det vil si Styrmisbók.
Melabók skrevet på Melar ved Akranes. Bare to sammenhengende pergamentblader er bevart av Melabók, og disse går for å være av svært dårlig kvalitet. De er skrevet rundt 1400, men disse pergamentbladene er imidlertid bare avskrifter av den opprinnelige Melabók, som man mener ble skrevet rundt 1300.^[6]
Skarðsárbók, satt sammen før 1636 av Björn Jónsson fra Skarðsá fra Sturlubók og Hauksbók
Þórðarbók, satt sammen på 1600-tallet av Þórður Jónsson fra Skarðsárbók med tillegg av deler av Melabók, hvorav noen kan stamme fra Styrmisbók.^[4]^[7]^[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Jakob Benediktsson: «Landsnåmsbok som historisk kilde», heimskringla.no
^ ^a ^b ^c Stylegar, Frans-Arne H. (22 oktober 2004): «Hauk Erlendsson og Landnámabók», Arkeologi.blogspot
^ ^a ^b ^c ^d Sigurdsson (2008), s. 43
^ ^a ^b Einarsson, Stefán ([1957] 1959): A History of Icelandic Literature. Baltimore / New York: Johns Hopkins University Press / The American-Scandinavian Foundation; s 107–109.
^ Aðalsteinsson, Jón Hnefill (1999): Under the Cloak: A Pagan Ritual Turning Point in the Conversion of Iceland, Jónsson, Jakob S., red. 2. utvidede utgave. University of Iceland Press. ISBN 978-9979-54-380-0; s. 15. Sitat: «Landnámabók is originally from the late 11th or early 12th century but it has been preserved in versions from the 13th and 14th centuries.»
^ Mikalsen (2003), s. 12
^ Tómasson, Sverrir (2006): «Old Icelandic Prose», Neijmann, Daisy, red.: A History of Icelandic Literature. Histories of Scandinavian Literature. Bind 5. Lincoln, Nebraska / London: University of Nebraska Press / The American-Scandinavian Foundation. ISBN 978-0-8032-3346-1; s. 80–81.
^ Simek, Rudolf; Pálsson, Hermann (1987): Lexikon der altnordischen Literatur. Kröners Taschenausgabe. Bind 490. Stuttgart: Kröner. ISBN 3-520-49001-3; s. 222–223.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Benediktsson, Jakob (1969): «Landnámabók som historisk kilde». Saga-Book, bind XVII. London.
Mikalsen, Vicky Katarina (2003): Landnámabók og islandsk identitet (PDF), UiO. Sammendrag/presentasjon av oppgaven.
Sigurdsson, Jon Vidar (2008): Det norrøne samfunnet, Pax forlag, Oslo, ISBN 978-82-530-3147-7
Landnåmabok: etter Hauksbók, oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002. ISBN 82-91640-17-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Landnámabók fra nettstedet Heimskringla.no

[1] Jakob Benediktsson: «Landsnåmsbok som historisk kilde», heimskringla.no

[Stylegar-2] Stylegar, Frans-Arne H. (22 oktober 2004): «Hauk Erlendsson og Landnámabók», Arkeologi.blogspot

[Sigurdsson_43-3] Sigurdsson (2008), s. 43

[Einarsson-4] Einarsson, Stefán ([1957] 1959): A History of Icelandic Literature. Baltimore / New York: Johns Hopkins University Press / The American-Scandinavian Foundation; s 107–109.

[Aðalsteinsson-5] Aðalsteinsson, Jón Hnefill (1999): Under the Cloak: A Pagan Ritual Turning Point in the Conversion of Iceland, Jónsson, Jakob S., red. 2. utvidede utgave. University of Iceland Press. ISBN 978-9979-54-380-0; s. 15. Sitat: «Landnámabók is originally from the late 11th or early 12th century but it has been preserved in versions from the 13th and 14th centuries.»

[6] Mikalsen (2003), s. 12

[Tómasson-7] Tómasson, Sverrir (2006): «Old Icelandic Prose», Neijmann, Daisy, red.: A History of Icelandic Literature. Histories of Scandinavian Literature. Bind 5. Lincoln, Nebraska / London: University of Nebraska Press / The American-Scandinavian Foundation. ISBN 978-0-8032-3346-1; s. 80–81.

[8] Simek, Rudolf; Pálsson, Hermann (1987): Lexikon der altnordischen Literatur. Kröners Taschenausgabe. Bind 490. Stuttgart: Kröner. ISBN 3-520-49001-3; s. 222–223.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]