Y-kromosom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chromosome Y.svg

Et Y-kromosom er et kjønnskromosom. Det er et kromosom som gjør at bæreren av det blir til en hann. Hos mennesker og de fleste andre pattedyr har vi et Y-kromosom. Menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom(XY). Kvinner har to X-kromosomer (XX).

Y-kromosom hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Menn har arvet ett X-kromosom fra sin mor og Y-kromosomet fra faren. Y-kromosomet dekker omtrent 59 millioner basepar som er byggematerialet til DNA. Y-kromosomet står for omtrent 0.9% av den totale mengden DNA i cellene til menn.

Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Hittil har man funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet.[1] Hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25 000 slike gener.

Kjønnsbestemmende egenskap[rediger | rediger kilde]

Hos mennesker og de aller fleste pattedyr, med spesielt kloakkdyrene som unntak, finner vi et gen ved navn SRY på Y-kromosomet.[2] Det er dette genet som gjør at Y-kromosomet blir kjønnsbestemmende. Om dette genet ikke virker vil vi få en hunn til tross for at Y-kromosomet er der. I de fleste tilfeller der barnet hannlig til tross for at han har to X kromosom og mangler Y-kromosom, har SRY ved en feiltagelse havnet på det ene X-kromosomet – det fra far. Y-kromosomet er ulikt i ulike arter. Det eneste de egentlig har til felles er det faktum at de bestemmer at organismen blir hannkjønn, og genet som avgjør dette kan være forskjellig fra art til art. Hos pattedyr stammer Y-kromosomet fra det samme kromosomet, og hos disse artene er det derfor likheter, selv om Y-kromosomet varierer både i størrelse og når det gjelder hvilke gen som er til stede. Det er spesielt stor ulikhet mellom y-kromosomene hos pattedyr i forhold til de andre kromosomene. Dette er på grunn av at det er svært få områder av y-kromosomet som har overkrysning med X-kromosomet, og evolusjonen av dette kromosomet går dermed raskere, siden mutasjoner kan hope seg opp. Gen som ikke er livsnødvendige kan bli omgjort til pseudogen, eller få nye funksjoner som da blir spesifikke for hannen, om de ikke er spesielt viktige for forplantningen.[3]

Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser[rediger | rediger kilde]

Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X eller Y kromosomene kalles det kjønnsbundet arv.

  • XYY-syndrom, er en trisomi hvor det finnes en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette ekstra arvematerialet skaper derimot ingen store fysiske og psykiske misdannelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ensembl release 55 (Juli 2009). Besøkt 2. september 2009.
  2. ^ Ross AJ, Capel B. «Signaling at the crossroads of gonad development». Trends in Endocrinology and Metabolism.
  3. ^ Wilson MA, Makova KD. «Evolution and Survival on Eutherian Sex Chromosomes». PLoS Genetics.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Menneskets kromosomer

{1} {2} {3} {4} {5} {6} {7} {8} {9} {10} {11} {12} {13} {14} {15} {16} {17} {18} {19} {20} {21} {22} {X} {Y}