Lambertseter skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°52′18,142″N 10°48′57,607″Ø

For den videregående skolen, se Lambertseter videregående skole
Lambertseter skole
Lambertseter skole.jpg
Motto«Tilpasset opplæring – maksimalt læringsutbytte»
Skoletypebarne- og ungdomsskole, 1.–10. trinn
Grunnlagt1953
KommuneOslo
TettstedLambertseter
BydelNordstrand
AdresseLangbølgen 22
RektorBitten Koch
Eleverca 640 (2015)
Ansatte103 (2015)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Lambertseter skole
59°52′18″N 10°48′58″E

Lambertseter skole er en barne- og ungdomsskole i drabantbyen Lambertseter. Skolen dekker klassetrinnene 1–10 og har ca. 640 elever. Skolen som ble etablert i 1953, ligger ved Lambertseter bad, Lambertseter senter, Lambertseterparken og Lambertseter stadion.

Skolen har mediatek, kantine, ett skolekjøkken, skolehelsetjeneste og SFO. Skolen har to skolegårder, en til barnetrinnene og en til ungdomstrinnene.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Skolen ble oppført i årene 1953 – 57 etter tegninger av arkitekt Fredrik Winsnes som en paviljongskole, en moderne skoletype på den tid. Den ble bygget for 900 elever, men hadde over 1600 i 1960. Elevtallet ble senere redusert til 500.

Skolen består av fire opprinnelige bygninger, en ny bygning (oppført på midten av 1990-tallet), en brakke for første trinn, og to SFO-brakker. De opprinnelige bygningene har alle mye bruk av takvinduer og vinduer generelt.

Skolen har en oversiktlig og stor skolegård med god plass mellom bygningene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kronologisk oversikt over noen viktige merkedager og hendelser i skolens historie, oversikten er hentet fra skolens nettside.[1][2]

  • 1949 Det etableres en ti-årsplan for skolebygging i stor-Oslo. Lambertseter skole er den første som skal bygges.

1950-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 1951 Den første innflyttingen skjer i de nye blokkene i Østerliveien. De første elevene må gå helt til Abildsø skole.
  • 1953 På våren godkjenner Oslo Formannskap byggetrinn 1 av småskolens tre karakteristiske paviljonger. Bygningen lengst øst (bygg L, også kalt Saturn) åpnes først, den 24. august. De to andre paviljongene følger etter utover høsten.
  • 1953 Ny rektor på drabantbyskolen er Ingebjørg Schwabe. Hun må først avslutte sitt virke på Kampen skole, så Rolf Bjørnsjø er den første måneden midlertidig overlærer, som betegnelsen var på den tiden.
  • 1953 Willy Aksel Bredal Thorsen, født 2/9-1946, blir innskrevet som første elev på Lambertseter skole.
  • 1953 Skolen åpner 4 dager for sent i tre paviljonger. 1. trinn: 5 klasser, 2. trinn: 3 klasser og 3. trinn: 3 klasser. 317 elever fordeles på 10 klasserom.
  • 1953 Arbeidet med videre utbygging av skolen fortsatte. De første årene var området som en stor byggeplass - spennende for skolebarna, en utfordring for de voksne.
  • 1954 Forpakterboligen på Lambertseter gård fraflyttes i august, og bygningen tas i bruk til kontor, lærerrom, vaktmester, rom for rengjøringspersonale, skoletannpleien, venterom til skolelegen og rom til hjelpeklassen. Lærerrommet var ikke på mer enn 15 m2, men ga rom til mye kreativitet likevel.
  • 1954 I august var det hele 700 elever fordelt på 22 klasser. Som man fort skjønner, var plassmangelen prekær allerede fra starten.
  • 1954 Lambertseter skoles kor blir startet og er fortsatt i virksomhet. Koret gikk sammen med korpset i front 17. mai 1956.
  • 1955 Byggearbeidene med storskolen går for fullt. Skolegården kunne være et utfordrende område. Stein og bygningsmaterialer ga både små og store skrubbsår.
  • 1955 Lambertseter skoles guttemusikkorps blir startet. Korpset ledet an i 17. mai-toget på Lambertseter i 1956.
  • 1955 1150 elever står klar til å begynne på skolen i august. Blant disse var det i løpet av forsommeren frem til skolestart kommet hele 400 nye elever i skolekretsen.
  • 1955 Skolen får sin første offisielle skolefane. Fanen ble restaurert i 1982 for kr. 12.000 og gjenskapt i 2013 for kr 35.000.
  • 1956 De første årene kom det opp imot 20 nye lærere hver høst for å ta imot den økende elevmassen.
  • 1956 Storskolen på plass med 22 klasserom og en egen matsal, eller «Bessa» som den ble hetende. Der ble det servert Oslofrokost: En skonrok eller et knekkebrød med margarin og ost, brød av sammalt mel med margarin og ost eller torskeleverpostei, og til avrunding en gulrot, et halvt eple eller en halv appelsin. Til drikke: 1/3 liter helmelk eller mer sjelden kakao.
  • 1956 Halve Bessa brukt til gymsal. På grunn av knapphet på byggematerialer ble det ikke prioritert å bygge gymsal på nye skolebygg etter krigen. En utfordring var at Bessa manglet dusj, men slik var det i mange år.
  • 1957 Lambertseterbanen åpner i april og fører til ytterligere tilflytting.
  • 1957 Skolen deltok for første gang i 17. mai-toget i sentrum.
  • 1957 Skolen sto endelig ferdig til den offisielle åpningen i juni dette året. Ordfører Rolf Stranger og skolestyreformann Olaf Solumsmoen innvier skolen. Da var mye ferdigstilt, 22 klasserom, spesialrom for håndarbeid, skolekjøkken, biologi og musikkrom. Det var høyttaleranlegg i skolegården og calling-anlegg til alle klasserom. Skolen fikk unntak fra normen på romstørrelsen på 50 m2, og den nye skolen sto ferdig med rom på 56 m2.
  • 1957 Indias statsminister, Jawaharlal Nehru, besøker skolen en uke inn i sommerferien. Likevel klarte de ansatte å stable nesten en fulltallig skole på plass til hendelsen. Nehru var spesielt opptatt av skolekjøkkenet og sløydsalen.
  • 1957 På Lambertseter var det nok barn til å fylle hele 11 førsteklasser. Dermed ble 6. klasser fra 1. til 4. trinn overført til Manglerud skole.
  • 1957 Høsten 1957 var skolepatruljen for første gang i drift. 22 elever fra 6. klasse sto vakt i nærmiljøet for å sikre skoleveien for yngre elever. De dekket fire «farlige» veikryss rundt skolen.
  • 1957 En delegasjon fra Sovjetunionen med visepresident Mikojan, ambassadør Gribanov og attache Svanhoff besøker skolen.
  • 1958 Et lekerom for klassene ble bygget ferdig til påsken dette året, i mangel av gymsal. Rommet har fungert som styrkerom i perioder kalles nå Tumlerommet og benyttes fortsatt av elever på de laveste trinnene.
  • 1958 Elevtallet har økt til 1200, og de største elevene, 3. trinn fra 1953, uteksamineres.
  • 1959 Skoleåret starter med 1550 elever på skolen. Lambertseter er nå kanskje Norges største skole. Utfordringen er at skolen i utgangspunktet kun ble bygget til 800 elever. Alt av rom benyttes, også kjellerrom, og klassene kunne bestå av opptil 40 elever i perioder. Det var 54 lærere ansatt dette året, og de var stuet inn på et lite personalrom. Fire klasser måtte få rom i annen etasje på Lambertseter Gård. Rektor Schwabe uttrykte stolthet over at de klarte å gjennomføre all undervisning i perioden mellom kl. 09.00 og 15.00.
  • 1959 Skolens kor deltar i et 12 minutters program på NRK radio.
  • 1959 Hele 310 elever var innmeldt på 1. trinn. Dermed sprakk rektor Schwabes planer, og de 57 lærerne gjennomførte undervisningen i to skift. En viktig grunn var at foreldrene nektet å sende barna sine til nye Munkerud skole.
  • 1959 En internasjonal lege-delegasjon med representanter fra Athen, Brussel, Bulgaria, USA og Japan besøker skolen.
  • 1959 Vaktmesteren forteller i et intervju at han har 165 låsbare dører og rundt 520 lysstoffrør å skifte. Skolen fyller et areal på rundt 10.000 m2.

1960-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 1960 Den første blandingsklassen, 7F med både gutter og jenter, uteksamineres denne våren.
  • 1960 Tre nye paviljonger ble oppført mot nord. To av dem, Sola og Månen, ble revet i 2015, mens den tredje, som sto der hvor kunstgresset ligger, ble revet til kong Haralds besøk i 2001.
  • 1960 Skolen har dette skoleåret sitt største elevtall noensinne med over 1600 elever i lokalene. I tillegg må 2. etasje på Lambertseter gård tas i bruk. I tillegg ble mange elever nødt til å gå på Abildsø, Nordstrand og Manglerud skoler.
  • 1962 Gymsalen med garderober blir åpnet. Her foregikk vitnemålsutdelingen de første årene. Wilma Rudolph, gull på 100 m og 200 m i Roma-OL 1960, besøker skolen og spesielt gymsalen.
  • 1962 Fortsatt en enorm og uoversiktlig befolkningsøkning på Lambertseter. Ved opprop til førsteklassene ble det stående igjen nok elever til å fylle en hel klasse til. Dette var elever som skolen ikke visste om før skolestart.
  • 1962 Det jobber nå 70 lærere ved skolen.
  • 1963 23. april starter Lambertseter skoles pikekorps. Guttemusikken var fortsatt stengt for jenter.
  • 1963 Karlsrud skole åpner med barnetrinn og avlaster trykket på Lambertseter skole.
  • 1963 For første gang siden skolen ble bygget er det en nedgang i elevtallet. Rektor Schwabe uttaler at det har vært gitt tilbud til 3200 elever i de ti årene skolen har eksistert.
  • 1963 Det blir innført Sogndalsfrokost i Oslo. Den var langt billigere enn Oslofrokosten og baserte seg på at elevene hadde med seg matpakke, men at de fikk melk og frukt eller råkost i tillegg. Lærerne protesterte fordi de ble mer involvert i elevenes spisetid.
  • 1965 Symra kino innviet til musikk fra både skolens pike- og guttemusikkorps.
  • 1965 Lønnen til ansatte ble for første gang ikke lenger gitt i kontanter, men ble erstattet av et sjekklønnssystem.
  • 1966 T-banen på Bergkrystallen åpnet til musikk fra både gutte- og jentemusikkorps.
  • 1969 23. april ble pike- og guttekorps slått sammen. Korpsene til sammen har nå over 140 medlemmer.

1970-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 1970 I februar går Ingebjørg Schwabe av som rektor, inspektør Hans Nøstvik Eriksen tar over.
  • 1970 På denne tiden har Lambertseter hele 24.000 innbyggere.
  • 1971 Skolen fikk en fin tilvekst i Lambertseter svømmehall. Det ble etablert et vannpolo-lag som fort ble et av de beste i Oslo. Hallen ga innbyggerne et kjærkomment tilskudd til fritidsaktivitetene i området.
  • 1971 En avdeling for psykisk utviklingshemmede ble etablert i skolens lokaler denne høsten. Elever fra Ragna Ringdals Dagsenter dannet grunnlaget.
  • 1973 En skolelege blir knyttet til Lambertseter. Tjenesten er ambulerende.
  • 1973 Elevaksjonen Spire viser at elevene i Osloskolen er mer miljøbevisste enn tidligere.
  • 1974 Lambertseter skole blir utvidet med et ungdomstrinn. I første omgang er det elevene fra eget barnetrinn som går fortsetter på 8. trinn. Året etter fylles også 9. trinn med skolens elever og danner grunnlaget for det første ungdomstrinnet som uteksamineres.
  • 1975 Denne høsten etableres en skolehage på nordsiden av skolen. Det blir ikke så mye ut av dette, og i 1980 sendes elever til Manglerud for å delta i skolehageprosjekter.
  • 1976 Skolen huser en tid Deichmanske bibliotek før det blir flyttet til Lambertseter senter. Dette gir inspirasjon til senere å etablere et eget mediatek og bibliotek på skolen.
  • 1977 Lambertseter var etter hvert en etablert bydel med folk i alle aldere. Barnekullene var ikke lenger så store, og elevtallet på skolen var sunket til 691.
  • 1978 Lambertseter skole feirer 25-årsjubileum med historiehefte og festligheter.

1980-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 1980 Elevtallet var nede i 535, det laveste siden det andre året skolen var i bruk.
  • 1981 Rundt en fjerdedel av skolens elever var fremmedspråklige. De tilhørte hele 29 språkgrupper.
  • 1981 Elever på ungdomstrinnet tillates å gå ut av skolens område i storefri, hvis de har skriftlig tillatelse fra hjemmet.
  • 1981 Ungdomstrinnselever tillates å sykle til skolen selv om de bor nær.
  • 1981 En ny biologisal med et stort akvarium innvies.
  • 1982 Ungdomstrinnet på Karlsrud blir lagt ned, og elevene flytter til Lambertseter. Elevgrunnlaget er en ting, men Karlsruds nærhet til Lambertseter videregående skole er en annen ting som ikke fungerte optimalt.
  • 1980-tallet Skolens første Julemesse blir arrangert. Årlig samler elevene inn rundt 10.000 kroner til veldedige formål. Et av de første prosjektene var å samle inn penger til gatebarn i Rio, Brasil.
  • 1980-tallet Skolefritidsordningen ble etablert i Oslo og Lambertseter gir tilbud i brakkene fra 1960-tallet.
  • 1985 Skolen får leie en hytte i Nordmarka av Oslo kommune ved Aurtjern, øst for Slaktern.
  • 1986 De første datamaskinene for elever ble satt inn i skolens biologirom.
  • 1987 Elevtallet var på rundt 600.
  • 1988 Valgfag på ungdomstrinnet var på plass.
  • 1989 Elevgrunnlaget på Karlsrud skole var nå så lavt at bystyret bestemte at den skulle legges ned. Lambertseter skole fikk nå en tilvekst på rundt 180-190 elever og noen erfarne lærere. Dette førte til ny trangboddhet i skolens gamle og til dels slitte lokaler.

1990-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 1990 Fremmedspråksprosenten ligger stabilt på ca. 25-26 %.
  • 1992 Karlsrud skole blir gjenåpnet i nyoppussede lokaler. Både elever og personalet på Lambertseter blir delt mellom de to skolene.
  • 1993 Ved omleggingen til selvstyrte skoles var det nå skolen selv, ved rektor, som ansatte nye lærere. Tidligere hadde dette ansvaret ligget hos skolesjefen i Oslo.
  • 1993 Skolen oppgradert med nytt ventilasjonsanlegg til en pris på 10 millioner kroner. De første 40 årene hadde man klart seg med elektriske vifter ved vinduene som trakk inn frisk luft. Nå ga nye regler pålegg om et bedret inneklima, og luftmålingene på skolen var ikke bra.
  • 1993 Toalettforholdene oppgradert i lille og store skolegård. En mer moderne løsning i lokalene ble installert, og for ungdomstrinnets del fikk elever som måtte på do låne nøkkel.
  • 1995 Rektor Hans Nøstvik Eriksen går av og blir erstattet av inspektør Ivar Mørk. Mørk blir syk etter noen måneder, og rollen som fungerende rektor overtas av Jan Heidel frem til 1999.
  • 1996 Elevgrunnlaget øker igjen, og nå er det behov for nok et bygg. «Nybygget» blir ferdigstilt.
  • 1997 10-årig grunnskole innføres, og skolen utvides med skolestart for 6-åringer.
  • 1999 Bjørn Indrelid blir ny rektor

2000-tallet[1][rediger | rediger kilde]

  • 2000 Lambertsetermodellen, som er en ny pedagogisk modell for ungdomstrinnet, blir etablert. Modellen skal motvirke skoletretthet og gi rom for utstrakt bruk av tilpasset opplæring.
  • 2001 17. mai deltar HM kong Harald og dronning Sonja på skolen for å markere 50-årsjubileet for de første innflytterne i drabantbyen.
  • 2001 For lærerne innføres fleksitid som setter elevene i sentrum. Lærerne bindes til fast arbeidstid fra kl. 08.00 til 16.00, og tiden etter undervisning brukes bl.a. til leksehjelp. Forsøket iverksettes trinnvis.
  • 2002 Skolen satser stort på IKT og får tildelt rundt 2 millioner kroner øremerket til formålet over en tre-års periode. Skolen har en heltidsansatt IKT-ansvarlig og har 2,8 elever pr. maskin, ledende Osloskole på dette området.
  • 2002 Lambertseter skole blir tildelt «Oslo kommunes pris for elevmedvirkning i forsøks- og utviklingsarbeid i Osloskolen for skoleåret 2001-02». Skolebyråd Kjell Veivåg overrekker elevene en sjekk pålydende 50.000 kroner.
  • 2002 Lambertseter blir en såkalt MOT-skole, et prosjekt som skal motvirke mobbing. Inntekter fra julemesser og lignende går i denne perioden til denne ideelle organisasjonen.
  • 2003 50 åringen Lambertseter skole først i barnetoget i Oslo den 17. mai.
  • 2003-2006 Lambertseter skole er en visningsskole for elevmedvirkning på ungdomstrinnet. Det er stor byggeaktivitet i denne perioden, med tre nye auditorier, hvor Henrik Ibsens auditorium tar hele 85 personer. Videre utbygging av garderobefasiliteter for besøkende.
  • 2007 Unni Holsve, fra Klemetsrud skole, blir ny rektor. Ledelsens oppmerksomhet er nå rettet mot håndtering av elevatferd.
  • 2007 Prosjekt klimaskjerm blir stoppet på grunn av kostnadene. Prosjektet skulle ivareta nye krav til isolasjon i offentlige bygg. Summen som byggherren eventuelt måtte ut med, tilsvarte et helt nytt bygg.
  • 2008 Omfattende asbestsanering satt i verk. Alle klasserom på 7. til 10. trinn ble renovert, samt personalrom, legekontor og flere korridorer.
  • 2009 Lambertseter skole blir PALS-skole. PALS (Positivt Atferd støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen) er et skoleomfattende program for å forsterke positiv elevatferd. I tiden som følger ser skolen stor bedring i elevatferden.
  • 2010 Lambertseter nye senter åpner, og elevene får lov til å gå dit i storefri. Senterledelsen rapporterer at det ikke er noe problem med skolens elever.
  • 2011 Alle klasserom blir utstyrt med (kaldt- og) varmtvann for første gang siden den ble bygget. Batteriene er utstyrt med en fotocelle som setter i gang vannet.
  • 2011 Lambertseter skole rapporteres å være på Byantikvarens gule liste over verneverdige bygg. Begrunnelsen for dette er at skolen i sin tid var Norges første drabantbyskole, bygget i den karakteristiske paviljongløsningen. Dette kan regulere eventuell rivning eller ombygging i fremtiden.
  • 2011 Julemessen har sitt rekordår, og elevene på barnetrinnet samler inn hele 124.122,50 kroner. I tillegg ble det samlet inn 25.000 kroner til Operasjon Dagsverk på ungdomstrinnet.
  • 2013 Fungerende rektor Knut Christian Hellesø-Knutsen blir ansatt som ny rektor ved Lambertseter skole. Skolen fortsetter med PALS og retter også fokuset mot elevenes læring i klasserommet gjennom Vurdering For Læring.
  • 2013 Foreldreengasjementet fører til planer om oppgradering av gymsal og elevtoaletter for de minste elevene.
  • 2013 Skolen har nå interaktive tavler i alle klasserom.
  • 2013 Nytt og moderne callinganlegg er installert, og både ansatte og elevers sikkerhet er godt ivaretatt gjennom denne kommunikasjonskanalen.
  • 2013 Undervisningsbygg foreslår at skolen får ny offisiell adresse: Langbølgen 22.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «Sitat fra skolens nettside. Skolen oppgir som kilde: Jubileumsbøkene etter 25 år og 50 år, forfattet av Ivar Sekne.». Lambertseter skole. Arkivert fra originalen 12. juli 2013. Besøkt 14. april 2013. 
  2. ^ Sekne, Ivar (2011). Mot alle odds : liste over elevene fra avgangsklassene gjennom 50 år : vedlegg jubileumsbok : Lambertseter videregående skole liste over elevene fra avgangsklassene gjennom 50 år : vedlegg jubileumsbok. Lambertseter videregående skole.  Boka hos Bibsys.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]