Sagene skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′52″N 10°45′34″Ø

Sagene skole
Sagene skole.jpg
Skoletypebarne- og ungdomsskole, 1.–10. trinn
Grunnlagt1861
KommuneOslo
BydelSagene
RektorPeter Fossland
Elever530 (2012)
Ansatte89 (2012)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Sagene skole
59°55′51″N 10°45′33″Ø

Sagene skole i Biermanns gate 2, Oslo, er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og åpnet i 1861. Fra 1945 til 1994 holdt Sagene lærerskole til på samme område. Skolen er en 1.-10.-skole, der 45 % av elevmassen har minoritetsspråklig bakgrunn.

Sagene skole ligger ved Akerselva og Sandakerveien. Det er en av Oslos eldste skoler. Den gamle skolebygningen fra 1861 ble restaurert i 2001.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første sekelet[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1740 hadde skoleholder Simon Barsøe (1708-52)[1] gjort et forsøk på å få i stand en privat barneskole på Sagene, men fikk ingen elever. Han fikk da hjelp av stiftsprost Wegersløf som sammenkalte brukseierne langs Akerselva 5. desember 1740 til et møte. Her appellerte han til dem om bidrag til «en stadig Skoles vedligeholdelse ved Aggers Elfvens Sauge- og Qvernebrugge, saa mange Børn blive underviste, der ellers i Vandkundighed opvokse til Ugudelighed.» Hver brukseier avtalte å betale 1 riksdaler og 32 skilling årlig, kalt «Borgerskabets Gave» som sikret skolens drift. Skolen startet opp til nyttår 1741[2] som den første faste allmueskole i Aker, i 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skoler.[3]

Man vet ikke hvor på Sagene de første skolelokalene lå. Fra sist på 1790-tallet til høsten 1806 holdt skolen imidlertid til i Maridalsveien 84. Dette vet man fordi det i dette tidsrommet ble betalt leie for skolerom og lærerhybel til presten Juell, som visstnok opptrådte som mellommann for eieren. Maridalsveien 84 står fremdeles. Helt til 1848 tjente denne ettroms skolestuen som lokale for Vestre Sagene skole, i perioder med 200 elever.

Skoleplan[rediger | rediger kilde]

Skolen var oppdelt i tre klasser, som hver hadde to sekstimers skoledager i uken. Det ble undervist i lesing, skriving, regning, grammatikk og religion, og de eldste elevene hadde også sangtimer. Rundt 1820 ville læreren Ole Olsen lærer innføre bokholderi og botanikk på læreplanen. Hver søndag ettermiddag i sommerhalvåret foretok lærerne botaniske vandringer med elevene, og gjorde dem kjent med 144 ulike planter.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Skolen var en fattigskole, betalt av fattigvesenet frem til 1836 da bykassen tok over. Inntil da skulle hver gård yte 2 ort til fattigkassen, halv gård 1 ort og 8 skilling, ødegårder og rydningsplasser 1 ort. Tjenere, ugifte over 15 år, husmenn og «gemene folk» bosatt på Sagene og Grønland skulle betale 4, 8, 12 eller 16 skilling hver, utregnet etter forholdene. Skolekassen fikk også det som kom inn fra to kollekter i året, til fastelavn og allehelgensdag, og fra fattigbøssen som gikk rundt ved alle gjestebud og på alle tingstuene, fra bøter for banning og bråk på tinget og for helligbrøde.[4]

Hygiene og sosiale forhold[rediger | rediger kilde]

Først ved byutvidelsen i 1859 ble Sagene innlemmet i byen. Befolkningen økte, og det ble bevilget rikelig til det nye skolebygget som stod ferdig på Monseløkken ved Beyerbrua i 1861. Men noe bad var det ikke blitt råd til, og når det gikk rykter om at skoleinspektøren var på vei, ble de skitneste elevene halt inn under springen av tilsynslærerinnen Hilda Haslund [5] og skrubbet i en fei. Luktet noen for ille, ble det hentet kongerøkelseapoteket, kullskuffen oppvarmet og kongerøkelse pøst oppi. Så ble kullskuffen plassert under pulten til vedkommende elev, og inspektøren var stort sett fornøyd etter å ha gått langsmed pultrekkene og løftet på elevenes ører og inspisert nakkene deres etter skittrender. Hilda Haslund måtte bruke like mye tid på sosialt arbeid som på undervisning. Mat og klær samlet hun inn fra verkseiere og grosserere. Stoffer ble donert av fabrikkene, særlig Hjula Væverier var rause. Om ettermiddagene samlet lærerinnene seg, klippet og sydde, og til jul var det stor stas når elevene fikk på seg nye klær fra innerst til ytterst, og nytt varmt skotøy.[6]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Sagene skole, fasaden mot Holsts gate, 1925.

Bespisning og skolefrokost[rediger | rediger kilde]

I mai 1918 intervjuet Social-Demokraten lærer Kviberg ved Sagene skole om elevenes helsetilstand. Han hadde en gutteklasse med 27 sjetteklassinger, og uttalte at hans inntrykk var at med få unntak var barna blitt tynnere og blekere. Kviberg hadde bedt de guttene reise seg som syntes de fikk for lite mat. 20 gutter hadde reist seg. Læreren visste at «mat» for elevene oftest betydde «brød». Han spurte derfor om de hadde for lite brød hjemme. 23 gutter bekreftet dette, og syv gutter fortalte at de hadde tre brødløse dager i uken. 12 gutter hadde to brødløse dager i uken, fire gutter hadde én brødløs dag, mens fire gutter «klarte sig med brød». De brødløse dagene var ofte fredag, lørdag og søndag. (Lørdag var lønningsdag.) Sagene skole kunne tilby skolebespisning etter skoletid, og barna verdsatte tilbudet, men ofte ble de dårlige av maten. Ni i denne gutteklassen ble dårlige av erter; åtte av lapskaus med kålrabi, og tre av «krigssuppe». Men ingen ville likevel unnvære bespisningen.[7]

Som en av de første skolene i Oslo, fikk Sagene skole i skoleåret 1929/30 innført servering av skolefrokost.[8]

Ny skolefløy[rediger | rediger kilde]

I 1926 ble det ferdigstilt en ny bygning ved siden av den gamle. Skoleåret 1930/31 var det i alt 1.700 elever ved Sagene skole.

Sosiale forhold[rediger | rediger kilde]

Lærerinne Rebekka Selte hadde en klasse med 29 piker som gikk ut i 1930, og 29 piker i 1937. Av de 29 som gikk ut i 1930, bodde ett barn i en treromsleilighet, fem i toroms- og 23 i ettromsleilighet. I flere av hjemmene observerte Selte svært vanskelige forhold. Mange av barna var dårlig kledd og trengte hjelp. I en av ettromsleilighetene bodde det ni personer (tre generasjoner). Noen elever forsømte omtrent hver lørdag, og stilte de likevel, merket Selte seg «de redde øynene». Men barna var «snille», og mødrene deres «strevsomme og interesserte». Fra 5. klasse gikk fem av pikene over i middelskolen. To av dem droppet ut, men klarte seg bra. Tre av dem fullførte middelskolen, og den ene fikk post i ett av departementene. Av pikene som gikk ut 7. klasse, fortsatte ni i fortsettelsesskolens dagklasse; andre i kveldsklassen, fordi de måtte ha betalt arbeid på dagtid, deriblant klassens flinkeste elev. Hun ble senere innkjøpssjef for en avdeling i en av Oslo ansette forretninger. En av elevene ble hushjelp for Selte selv, og sammen dro de og kjøpte pianoet eleven hadde ønsket seg hele livet.[9]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen ble Sagene skole som nesten alle skoler i Oslo beslaglagt og omgjort til militær kaserne. [10] Sagene skole ble rekvirert av tyskerne allerede 29. april 1940. De kalte den «Hubertus-Hof», og oppførte garasjebrakke og et lagerskur i skolegården. Skolens undervisning ble spredt rundt en rekke steder i byen, blant annet i Holsts gate 1, i Deichmanske bibliotek, i Blenda-salen på Lilleborg og i gamle Sagene arbeidersamfunn i Arendalsgata 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmefronten.[11] Noen klasser ble undervist i Biermannsgården i Maridalsveien, der guttene var i skomakerstua, mens jentene lærte å sy. Det ble servert melk i skomakerstua.[12]

I 1941 skulle Sagene skole feiret 200-årsjubileum, men det ble ikke noe av. Overlæreren, Kathrine Arnesen, fikk plass i klokkerens kontor i menighetshuset for Lilleborg og Torshov, mens skolens sekretær, Hertha Paulsen, hadde kontorplass i menighetshusets kjøkken sammen med kaktus medbrakt fra skolens kaktusvindu.[13]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1948 kjøpte Sagene skole flere gamle tømmerbygninger på Åstjern ved Brandbu i Gran kommune, rundt 10 mil fra Oslo. Bygningene hadde tidligere vært sanatorium for tuberkulosepasienter, og arbeidsleir under krigen. Nå ble de pusset opp på dugnad av foreldre, elever og lærere, og fikk navnet Vesle-Sagene, som fra 1951 ble åpnet som leirskole for elevene.[14]

I etterkrigstiden var Sagene skole fremdeles kald om vinteren, på tross av en to meter høy og rund koksovn i klasserommene. På vindusrekkene var det kaldt og trekkfullt. Ringnes bryggeri på nabotomten ga fra seg en sterk lukt av ølbrygging.[15]

Fra 1950- og 60-årene sank elevtallet, og den eldste av skolebygningene ble overtatt av Sagene lærerskole. En uke før 17. mai 1983 mottok skolen, som da hadde omkring 80 ikke-norske elever, bombetrusler og beskjed om at skolen ville bli «viet spesiell oppmerksomhet» i 17. mai-toget. En rekke bypolitikere gikk sammen med skolen i barnetoget for å markere at man sto sammen mot rasisme.[16]

Skolens nåværende fane ble sydd til 125-årsjubileet i 1986 og forestiller en jente sittende på en bjørn.[17]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2001 hadde skolen 320 elever. Sagene skole er nå[når?] blitt ungdomsskole i tillegg til barneskole, og har nå[når?] mange flere elever.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]