Operasjon Dagsverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Operasjon Dagsverk
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer960547985
CVR‑nummer75753217
Stiftet1964
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapRORG-samarbeidet (ukjent2021)[1]
FormålHjelpearbeid
Grunnlegger(e)Norges Gymnasiastsamband
Undergrupper19 distrikskomiteer, ca. 500 skoler
Antall frivillige4 000 (ukjent)
MottoAv, med, og for ungdom, Gi norske elever kunnskap om verdensproblematikk.
Inntekt35,6 millioner (2011) [1]
Nettstedod.no (no)

Operasjon Dagsverk (OD) er en årlig hjelpeaksjon for norsk skoleungdom som organiseres av Elevorganisasjonen (EO). Aksjonen ble startet av Norges Gymnasiastsamband i 1964, og organiserer flere ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Tanken bak Operasjon Dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sin utdanning og jobbe slik at ungdommer andre steder i verden skal få muligheten til å få en utdanning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første Operation Dagsverke ble arrangert i 1961 på Sundsvalls Läroverk i Sverige.[2] Konseptet spredte seg senere til de andre nordiske landene. Det var Norges Gymnasiastsambands landsmøte som i 1964 vedtok å opprette Operasjon Dagsverk i Norge. Bak initiativet stod blant andre Tore Linné Eriksen.[trenger referanse] I årene 1965 og 1966 ble det ikke arrangert OD, men siden 1967 har aksjonen vært gjennomført hvert år. Fram til 1980 var OD spesielt rettet mot allmennfaglig studieretning og økonomisk studieretning i den videregående skole. Under Norges Gymnasiastsamband-leder Roy Hovdan (1980–1981) ble også de yrkesrettede studieretningene, folkehøgskolene og ungdomsskolene invitert til å delta. De yrkesrettede skolenes interesseorganisasjon, Yrkesskolenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI) fikk for første gang medbestemmelse i valget av OD-prosjekt.

Det ble også åpnet for at NGO-er (hjelpeorganisasjoner) skulle få muligheten til å fremme forslag til Operasjon Dagsverk-prosjekter. Tidligere hadde det bare vært elever på NGSs medlemsskoler som hadde forslagsrett til neste års Operasjon Dagsverk-prosjekt.

Grunnprinsipp[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk bygger på prinsipper om frivillighet, solidaritet, ungdom og utdanning. Aksjonen gjennomføres hvert år ved frivillig innsats fra ungdom over hele landet. Elevene oppfordres til å gjøre en innsats på OD-dagen basert på hva de har lært gjennom internasjonal uke, men dette skal være frivillig.[trenger referanse]

Gjennom internasjonal uke som arrangeres i forkant av OD-dagen jobbes det med å spre informasjon om Operasjon Dagsverk og prosjektene. Elevene som er med på Operasjon Dagsverk gir en dag av sin utdanning i solidaritet med ungdom andre steder i verden, og midlene som inntjent inn går til ulike former for prosjekter til støtte for utdanning og utvikling.

Valg av prosjekt[rediger | rediger kilde]

Hvert år mottar Operasjon Dagsverk flere søknader fra ulike bistandsorganisasjoner som ønsker seg en OD-kampanje. I disse prosjektsøknadene står det hva organisasjonen ønsker å oppnå, hva den skal gjøre, hvem som skal gjøre det, økonomiske rammer og forslag til vinkling av prosjektet. Disse søknadene går videre til Operasjon Dagsverk sitt bistandsfaglige råd, som velger ut prosjekter med grunnlag i om de oppfyller Operasjon Dagsverk sine prinsipper for støtte til bistandstiltak, og at de er solide prosjekter, slik at sannsynligheten for at de klarer å oppnå målene er stor. Når rådet er ferdig med utvelgelsesprosessen blir prosjektene oversendt til OD-styret. Styret velger tre prosjekter, etter hvor enkelt det er å gjennomføre en informasjonskampanje i forbindelse med prosjektet. Disse tre prosjektene går videre til uravstemning på skolene. Alle skolene som har deltatt på Operasjon Dagsverk i løpet av de siste to årene får tilbud om å holde en uravstemning. På Elevtinget, Elevorganisasjonen sitt årlige landsmøte som avholdes hvert år i midten av mars, får organisasjonene som har fått sin prosjektsøknad gjennom til avstemning mulighet til å presentere sitt prosjekt. Etter presentasjonene er det en debatt om de forskjellige prosjektene, der elevene får komme med innspill. Etter debatten er det votering, der hver stemme fra uravstemningen teller like mye som en stemme fra en elevdelegat som representerer en skole i salen. Prosjektet som får flertall (fra uravstemningen og fra delegatene) vinner status som årets OD-prosjekt.

Gjennomføring av OD[rediger | rediger kilde]

Aksjonsdag pleier å ligge på en torsdag rundt månedsskiftet oktober-november. Aksjonsdag står nedfelt i statutter for Operasjon Dagsverk i Elevorganisasjonens vedtekter. I forkant av OD-dagen skal skolene gjennomføre ODs informasjonskampanje Internasjonal Uke (IU). Denne arrangeres vanligvis de to ukene i forkant av OD-dagen. Skolekomitéene på de forskjellige skolene arrangerer IU.

På OD-dagen får elevene selv ta et valg om de vil jobbe eller ikke. Elevene som deltar får gjerne jobber hos ulike firmaer eller lignende, hvor de har en vanlig arbeidsdag. Andre tjener penger på andre måter, ved såkalt alternativt dagsverk, som salg av boller og vafler, skopussing, vask hos naboer og så videre. Elever som ikke ønsker å jobbe på OD-dagen må komme på skolen og ha et alternativt opplegg.

År Aksjonsdag
2024 31. oktober
2023 2. november
2022 3. november
2021 4. november
2020 31. oktober
2019 1. november
2018 2. november
2017 26. oktober
2016 27. oktober
2015 29. oktober
2014 30. oktober
2013 31. oktober

Organisasjonsstruktur[rediger | rediger kilde]

I dag har OD ca. 4 000 frivillige som arbeider med å få gjennomført Operasjon Dagsverk på de ca. 400 skolene som melder seg på.[trenger referanse] Felles for de fleste er at de består av ungdom i alderen 13–19 år. Operasjon Dagsverk er organisert i forskjellige komitéer, der hver har egne funksjoner og ansvarsområder. Organisasjonen har seks lønnede personer, leder, nestleder og fire ansatte.[trenger referanse]

Elevtinget[rediger | rediger kilde]

Elevtinget er Elevorganisasjonens (EO) årlige landsmøte, hvor elever fra EOs medlemsskoler er representert. Årets OD-prosjekt velges alltid på Elevtinget. Her stemmes det over tre ulike prosjekter som alle er godkjent som gode utviklingsprosjekter av ODs bistandsfaglige råd.

OD-styret[rediger | rediger kilde]

OD-styret er ODs høyeste organ mellom to elevting, og det er de som står ansvarlig for all aktivitet tilknyttet Operasjon Dagsverk. Dette innebærer blant annet økonomisk, juridisk og organisatorisk ansvar. Styret til Operasjon Dagsverk blir valgt på Elevtinget. OD-styret jobber ut fra mandat vedtatt av Landsstyret til Elevorganisasjonen.

Hovedkomitéen[rediger | rediger kilde]

Hovedkomiteen (HK) består av 11–13 ungdommer, i tillegg til OD-leder og nestleder, fra hele Norge som jobber ett år uten lønn med å organisere Operasjon Dagsverk på et nasjonalt nivå. Hovedkomitéens har det praktiske ansvaret for gjennomføringen av Operasjon Dagsverk innenfor de økonomiske retningslinjene som er gitt av OD-styret. HK ledes av OD-leder, og har ansvaret for å lage informasjonsmateriellet som norske skoleelever får i forkant og under Internasjonal Uke (IU) og koordinere Operasjon Dagsverk på nasjonalt plan. Hovedkomitéen skolerer også de tillitsvalgte som sitter i distriktkomitéene (DK) og følger opp alle distriktkomitéene.

Hovedkomitéen blir innstilt av forrige års hovedkomité og valgt av OD-styret. Hovedkomitéens medlemmer arbeider hjemmefra fra midten av desember til 1. juli (fordi de som regel fortsatt går på videregående) og møtes jevnlig i Oslo på vårhalvparten. Den 1. juli flytter medlemmene til Oslo for å jobbe med Operasjon Dagsverk på heltid gjennom sommeren og frem til midten av desember.

Arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]

Arbeidsoppgavene i HK er organisert i ansvarsområder og ansvarsfylker (omtalt internt som distrikter), hvor hvert enkelt medlem har hovedansvaret for et arbeidsområde og 1-3 distrikter som de følger opp gjennom hele året og til slutt leverer en rapport på.

Distriktkomitéene[rediger | rediger kilde]

OD deler landet inn i distrikter. Hvert distrikt har en distriktskomité (DK) som ledes av en DK-leder. I DK jobber opp til 15 personer med å koordinere Internasjonal Uke og OD-dagen i sitt distrikt. DK verver skoler, arrangerer seminarer for elever og skolekomitéer og holder foredrag på skolene under Internasjonal Uke. De har også ansvaret for at Operasjon Dagsverk skal komme ut i lokal og regional media.

I dag finnes det 19 distriktkomitéer: Agder, Akershus, Buskerud, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestfold, Østfold og Nordland som er delt i tre; Nordre Nordland, Salten og Helgeland.

Statuttene[rediger | rediger kilde]

I §9 i Operasjon Dagsverk sine statutter står det at:

Hovedkomiteen deler landet inn i distrikter. Hvert distrikt har en Distriktskomité som ledes av en DK- leder. DK- leder velges på første Elevforsamling etter 15.november i det Fylkeslaget Distriktskomiteen sogner inn under. Avtroppende DK velger nytt DK. Ny distriktskomité skal orienteres om på påfølgende elevforsamling eller årsmøte. Distriktskomiteene skolerer Skolekomiteene og koordinerer Internasjonal Uke i sine distrikter.

Statutter for Operasjon Dagsverk

Dette betyr at DK-leder må velges på Elevorganisasjonens årsmøte i det fylket lederen bor i. Det er forrige års distriktkomité innstiller på ny DK-leder til årsmøtet.

Ansvar og verv[rediger | rediger kilde]

Distriktkomiteene har en ansvarsfordeling som baserer seg på vervinndeling og ansvarskoler. Som regel har en person i komiteen ett eller flere verv og en rekke skoler som den har ansvaret for å følge opp. De mest vanlige vervene er:

  • Leder – overordnet ansvar og deltar på ledermøtene
  • Formidlingsansvarlig – ansvar for kontakten med media og bruken av sosiale media.
  • Verveansvarlig – ansvar for og verve skoler til Operasjon Dagsverk og få skolekomiteene til å komme på seminar.
  • IU-ansvarlig – ansvaret for Internasjonal Uke og andre arrangementer, samt foredragskoordinering av alle i distriktskomiteen.
  • Økonomiansvarlig – ansvarlig for budsjett og regnskap, og for å søke driftsstøtte.
  • Seminaransvarlig – ansvarlig for planlegging og gjennomføring av seminarer distriktskomiteen avholder.
  • Distriktskomitérepresentant - har fullverdig plass i fylkesstyret til Elevorganisasjonen og fungerer som et bindeledd mellom OD og EO på regionalt nivå.

Mange distriktkomiteer velger også å ha tilleggsverv.

Seminarer[rediger | rediger kilde]

Distriktkomiteene arrangerer som regel tre seminarer i løpet av året, en temadag åpent for alle hvor interesserte kan komme for å lære mer om OD og årets prosjekt, et skolekomitéseminar som skal skolere skolekomitéene i årets prosjekt og OD, og til sist et evalueringseminar hvor kampanjen og årets Operasjon Dagsverk skal evalueres av skolekomitéene.

Skolekomitéene[rediger | rediger kilde]

På hver skole som deltar på Operasjon Dagsverk skal det være en skolekomité. Skolekomitéene har ansvaret for å arrangere Internasjonal Uke og OD-dagen på sine skoler.

ODs sekretariat[rediger | rediger kilde]

ODs-styret ansetter personer til ODs sekretariat. Sekretariatet består av tre rådgivere som sammen med OD-leder står ansvarlige for den daglige driften av Operasjon Dagsverk.

ODs bistandsfaglige råd[rediger | rediger kilde]

Rådet består av 6 eksperter med erfaring fra bistand- og utviklingsarbeid, ODs bistandsrådgiver, samt OD-ledere for de fire siste aksjonene. Årets leder av Operasjon Dagsverk har observatørstatus. ODs råd er et rådgivende organ for OD-styret i saker som angår OD-prosjektene. Rådet har ansvar for å følge opp prosjektene som OD støtter og passe på at de følger langtidsplaner, årsplaner og budsjetter. 

Prosjektoppfølging[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk følger prosjektene i den perioden prosjektene mottar støtte, vanligvis mellom 3-10 år. I tillegg samarbeider OD med norske bistandsorganisasjoner som har ansvar med å kvalitetssikre bistanden faglig og administrativt.

Faglig kompetanse hos OD[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk har et faglig prosjektråd som skal gi veiledning om gjennomføringen og oppfølgingen av prosjektene. I prosjektrådet drøftes utviklingen i de prosjektene som fortsatt får støtte og det behandler planer, rapporter, regnskap, budsjetter, utbetalinger og andre prosjektrelaterte saker. Prosjektrådet består av tidligere tillitsvalgte fra Operasjon Dagsverk og seks eksperter i bistandsarbeid. Lederen for hvert Operasjon Dagsverk følger «sitt» prosjekt fra det starter og til pengene er brukt opp og får etter hvert stor innsikt i både prosjektene og forhold i prosjektlandene.

Samarbeid med norske bistandsorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk støtter hvert år nye prosjekter i nye land. Pengene som kommer inn i Norge blir formidlet til prosjektene gjennom norske bistandsorganisasjoner, slik som SAIH, Utviklingsfondet, Plan Norge, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Atlas-alliansen, Redd Barna og Frelsesarmeen.

Innsikt i prosjektenes utvikling[rediger | rediger kilde]

Det gjennomføres evalueringer av prosjektene, vanligvis midt i prosjektperioden og når prosjektet er i ferd med å avsluttes. Evalueringen vurderer om tiltakene fungerer og om man oppnår de resultater og virkninger som var planlagt.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Pengene som jobbes inn på OD-dagen blir satt inn på en egen konto hos Operasjon Dagsverk. Operasjon Dagsverk vil så lenge prosjektet løper utbetale penger til prosjektet én gang i året etter å ha mottatt og godkjent budsjett for det gjeldende året. Operasjon Dagsverk godkjenner budsjett og årsplaner i begynnelsen av hvert år, og ingen får utbetalt midler før prosjektet og regnskap for foregående periode er godkjent.

Tidligere prosjekter[rediger | rediger kilde]

OD 2023[rediger | rediger kilde]

OD2023 gikk i samarbeid med SAIH til ungdom i Colombia. Ungdom i Colombia står midt i skuddlinja mellom narkokarteller, geriljagrupper, og kriminelle gjenger som gir dem et utrygt liv på grunn av sterk og aktiv tvangsrekruttering. Prosjektet skulle gå til å støtte ungdomsorganisasjoner som gir ungdom alternativer til vold, bygge nettverk og holde kurs for ungdom som skulle gjøre dem sterkere mot rekrutering til de kriminelle gjengene og gi ungdom muligheten og kunnskap til å påvirke myndighetene.

Prosjektet hadde hovedfokus på Cauca-regionen i det sørøstlige Colombia hvor store deler av befolkningen også er urfolk og afrocolombianere. Sammen med SAIH hadde vi også de fire lokale organisasjonene ANDES, CRIC Jovenes, PCN Jovenes og en til, som OD samarbeidet med.

Over 87 000 ungdommer jobbet til sammen over 18,1 millioner NOK på OD-dagen i 2023.

OD 2022[rediger | rediger kilde]

OD2022 gikk i samarbeid med Mental Helse Ungdom og SOS Barnebyer til ungdom i Uganda. Mange ungdommer i Uganda vokser opp uten foreldrene sine på grunn av den brutale borgerkrigen som herjet i 20 år fram til 2006. Selv om det er en del tryggere i Uganda så lever fortsatt ungdommene med traumer og i ensomhet. Uganda er et land hvor mental helse er ekstremt tabubelagt og psykologer er det nesten ingen av, og dette er grunnen for at prosjektet gikk til å bryte ned fordommer rundt mental helse, støtte ungdommer på skolen og hjelpe med hvordan man håndterer det og påvirke politikerne i landet.

Hovedfokuset var i distriktene Gulu og Wakiso nord i landet.

Over 81 000 ungdommer jobbet til sammen over 14,3 millioner NOK på OD-dagen i 2022.

OD 2021[rediger | rediger kilde]

OD2021 gikk i samarbeid med KFUK-KFUM Global til ungdom i Sør-Afrika. På grunn av apartheid som delte inn folket etter hudfarge og ga de hvite de fleste fordelene er Sør-Afrika idag det landet i verden med størst forskjeller på rik og fattig. Fattigdom og ulikheter fører til kriminalitet, som også fungerer som en måte å få oppmerksomhet på. Det fæle man opplever tar mye plass, og skaper mindre plass til å lære, derfor gikk prosjektet til å gjøre ungdom på kanten mer forberedt til å ta vare på seg selv, være med i kampen for å bekjempe kjønnsbasert vold og toxic masculinity, bli aktive borgere som påvirker myndighetene og tar aktiv del i YMCA Sør-Afrika.

Over 84 000 ungdommer jobbet til sammen over 15,3 millioner NOK på OD-dagen i 2021.

OD2020[rediger | rediger kilde]

OD2020 gikk i samarbeid med Strømmestiftelsen til ungdom i Sør-Sudan.

Over 88 000 ungdommer jobbet til sammen over 13,2 millioner NOK på OD-dagen i 2020.

OD2019[rediger | rediger kilde]

OD2019 gikk til bidra med utdanning og utviklingsmuligheter for 15 000 ungdommer i DR Kongo.

Over 105 000 ungdommer jobbet til sammen over 19,4 millioner NOK på OD-dagen i 2019.

OD2018[rediger | rediger kilde]

OD2018 gikk til palestinsk ungdom, prosjektet ble iverksatt i samarbeid med KFUK/KFUM-Global.

Over 92 000 ungdommer jobbet til sammen over 18,7 millioner NOK på OD-dagen i 2018.

OD2017[rediger | rediger kilde]

OD2017 gikk til miljøarbeid i Nigeria. Prosjektet ble iverksatt sammen med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Over 103 000 ungdommer jobbet til sammen over 22,3 millioner NOK på OD-dagen i 2017.

OD2016[rediger | rediger kilde]

OD2016 gikk til utdanning for fred i Colombia. Prosjektet ble iverksatt med SAIH 23,2 millioner kroner ble samlet inn.

OD 2011[rediger | rediger kilde]

Kampanjen for OD2011 tilgodeså ungdom i Rwanda med skolegang. Prosjektet ble iverksatt i samarbeid med Plan Norge.

Leder for aksjonen i 2011 var Fredrikke Marie Trana fra Moss.

OD 2010[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk 2010 støttet utdanning og alternative aktivitetstilbud for ungdommer bosatt i favelamråder i Brasil. Midlene fra Operasjon Dagsverk 2010 ble kanalisert gjennom Kirkens Nødhjelp.

Leder for aksjonen i 2010 var Simon Oliver Ommundsen fra Bergen.

OD 2009[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk 2009 bidro til tilrettelagt undervisning for ungdom med nedsatt funksjonsevne i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Kampanjen belyste fordommer personer har mot personer med nedsatt funksjonsevne og utfordringer og løsninger for et tilrettelagt samfunn. Midlene fra Operasjon Dagsverk 2009 ble kanalisert gjennom Atlas-alliansen

Leder for aksjonen i 2009 var Ingvild Austgulen fra Nordland.

OD 2008[rediger | rediger kilde]

Til OD2008 samarbeidet Operasjon Dagsverk med Strømmestiftelsen om prosjektet Shonglap i Bangladesh. Shonglap betyr dialog, og er et ettårig utdanningsprosjekt for ugifte jenter mellom 11 og 19 år på landsbygda. De første 6 månedene lærer jentene om rettigheter, personlig hygiene, samfunnet de lever i og lignende problemstillinger for samfunnet de lever i. De neste 3 månedene lærer jentene seg å lese og skrive. De tre siste månedene lærer jentene seg et yrke, og får et tilbud fra Strømmestiftelsen om å ta opp et rentefritt lån for å starte en egen bedrift. Noen gjør dette, andre tar mer utdanning.

Leder for Operasjon Dagsverk 2008 var Arne Andreas Opheim fra Hamar.

OD 2007[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk 2007 «Med rett til en fremtid» var et samarbeid med Utviklingsfondet, og gikk til Honduras, Nicaragua og Guatemala i Mellom-Amerika. Gjennom stipend og låneordninger fikk ungdom i de tre landene teoretisk utdanning eller opplæring til å bli snekkere, bønder, frisører, miljøvernere, eller noe annet det er bruk for der de bor. 30,1 millioner kroner ble samlet inn under aksjonen.

Leder for aksjonen i 2007 var Eirik Gran fra Kirkenes.

OD 2006[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk 2006 støttet prosjekter i Nepal. Tittelen var «Kamp for skuddsikre skoler» og rettet seg mot barn som er rammet av borgerkrigen i landet. Samarbeidsorganisasjon for året var Redd Barna, og leder for aksjonen i 2006 var Stian Skaalbones fra Bodø. Norske skoleelever jobbet inn til sammen 28,8 millioner kroner til Redd Barnas prosjekter i Nepal.

OD 2004[rediger | rediger kilde]

Operasjon Dagsverk 2004 støttet blant annet en organisasjon som hjelper dømte rans- og drapsmenn i et ungdomsfengsel i Johannesburg, noe som skapte strid. Flere skoler lagde sitt eget alternativ til opplegget som følge av kontroversene.[3]

Ledere av Operasjon Dagsverk[rediger | rediger kilde]

År Navn Fylke
1964 Lars Alldén Oslo
1967 Erik Reinert Vestfold
1969 Arne Disch
1970 Lars Løvold Oslo
1971 Erik Horn
1973 Lars Marius Valstad Oslo
1974 Ola Bendiks Siverts Hordaland
1975 Arne Tovik (tidl. Arne Olsen) Telemark
1976 Steinar Brenden Telemark
1977 Jens Brede Oslo
1978 Knut Are Seierstad
1979 Erna Solberg Hordaland
1980 Beate Stirø Buskerud
1981 Siri Caspersen Akershus
1982 Karl-Christian Agerup Østfold
1983 Merete Fjeld Oslo
1984–1985 Marianne Røiseland Telemark
1985 Geir Axelsen Oslo
1987–1988 Vidar Helgesen Oslo
1989 Malin Stensønes Vestfold
1990 Lars Selmar Alsaker Hordaland
1991 Unni Mortensen Akershus
1992 Åshild Karevold Nord-Trøndelag
1993 Monica Furustøl Rogaland
1994 Ingeborg Brenne Reigstad Hedmark
1995 Kåre Dag Mangersnes Hordaland
1996 Nina Drange Rogaland
1997 Knut Olav Krohn Lakså Sør-Trøndelag
1998 Bergdís Jóelsdottír Troms
1999 Unni Berge Sogn og Fjordane
2000 Vegard Hole Oslo
2001 Bjarne Stavang Kristoffersen Finnmark
2002 Idunn Myklebust Sør-Trøndelag
2003 Sunniva Pettersen Eidsvoll Hedmark
2004 Andreas Delsett Nordland
2005 Kristin Rannem Nord-Trøndelag
2006 Stian Skaalbones Nordland
2007 Eirik Gran Finnmark
2008 Arne Andreas Opheim Hedmark
2009 Ingvild Austgulen Nordland
2010 Simon Oliver Ommundsen Hordaland
2011 Fredrikke Marie Trana Østfold
2012 Steffen Mio Kristiansen Akershus
2013 Embla Husby Jørgensen Oslo
2014 Martin Gukild Østfold
2015 Hanna Hågensen Aasen Hedmark
2016 Olav Bjelland Brekke[4] Vestfold
2017 Sandra Skiaker Akershus
2018 Frida Jøraholmen Andresen Østfold
2019 Jens Øygarden Ingebrigtsen Troms
2020 Sunniva Maria Roligheten Vestfold
2021 Hedda Oven Halvorsen Telemark
2022 Magnhild B. Orvik Møre og Romsdal
2023–2024 Tobias Dahle Trøndelag

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.rorg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Operation Dagsverkes historia». UNICEF Sverige (svensk). Besøkt 10. februar 2021. 
  3. ^ Nettavisen: «Opprør mot Operasjon Dagsverk»
  4. ^ "Gratulerer til Olav Brekke som nyvalgt leder for Operasjon Dagsverk 2016! @Br0lav" @avmedforungdom

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]